Sjekker inn på mobilhotell - og ut av fremtiden

Direktør for Senter for IKT i utdanningen sa på NRK nyheter for noen dager siden at det var stort strekk i laget i forhold til IKT i utdanningen. Ja, det var en betydelig "understatement" som de sier på engelsk. Når jeg gjør opp status for dagen i dag rommer den alt dette.  Den startet med en oppdatering på Twitter etter noen ganske heftige diskusjoner der i går om lekser i skolen. Videre fulgte jeg streaming fra Nokuts frokostseminar om Utdanning og undervisning i forskningsskyggen. Dette fordi det var fulltegnet når jeg bestemte meg for å gå.  Men streaming fungerte stort sett greit, og jeg fikk svart på og sendt eposter mens jeg fulgte med, og diskutert litt mer på Twitter. Jeg fikk epost om at Norgesuniversitetet hadde publisert informasjon om konferansen vi arrangerer i oktober, Quality Through Innovation, hvor vi ser på hvordan utnytte innovasjon og teknologiske muligheter for å gi bedre utdanning, og hvordan utdanning blir utfordret av teknologisk utvikling.  Jeg ble også gjort oppmerksom gjennom Twitter at Abelia hadde publisert en sak om et møte vi hadde på Stortinget om utdanningsteknologi. Ett av temaene der var blant annet hvordan mobiltelefon kan brukes for læring, og hvor mYoutime, som er utviklet i samarbeid med BI, var tema. Så fulgte et møte på NHO om ikt og høyere utdanning, før jeg var på Kavliprisens Kavli Prize Science Symposium.  Her var temaet: "Higher Education in the 21st Century - The Technological Revolution in Open Education: The Death of a Traditional System or the Next Wave of Democracy?".  Her var det representanter fra University of South-Africa, edX, Paris Sciences et Lettres (PSL Research University), The Open University-UK. De snakket alle om MOOC og digital learning technology og hvordan de bruker dette for læring, og hvilke muligheter som åpner seg.  Etter symposiet hadde vi gode samtaler om temaet. I dag ble også MOOC-utvalgets rapport: NOU 2014: 5 MOOC til Norge tilgjengelig på engelsk. Det er sjelden at en NOU i sin helhet oversettes til engelsk, men det viser hvor viktig og aktuelt dette temaet er.

Så kommer jeg hjem og ser følgende:

Dette er en videregående skole som har opprettet noe de kaller mobilhotell.  I stedet for å utnytte dette sterke mediet for læring, skal elevene logge av og sjekke ut og bevege seg tilbake til den analoge tidsalder i skolen.  En kan virkelig spørre som den nye lederen for Abelia nylig gjorde: 

og som han så treffende svarte på Twitter i dag:

Denne skolen fikk da også et veldig godt tilsvar fra en lærer ved en annen skole under tittelen: Digital ansvarsfraskrivelse sjekker inn på mobilhotell.

Ja, en kan bli schizofren av mindre.  Du verden hvor ulik verdensforståelse som er rundt dette temaet.  Det er ikke strekk i laget.  Folk befinner seg på ulike planeter, til tider kan de føles som ulike dimensjoner. Hva betyr dette for AS Norge?  Hvilken rett har lærer og skoler til å sjekke ut på denne måten? I forbindelse med det ovenfornevnte prosjektet Metodefag i fremtiden hadde vi et delprosjekt vi kalte studentstemmer. Jeg skal presentere dette på en konferanse i Krakow i oktober.  Det som ble avdekket her er at studentene kommer til høyere utdanning med skremmende manglende kunnskaper og holdninger til hvordan bruke digitale verktøy for læring.  Hvem sitt ansvar er det?  Hvem betaler prisen for disse som nekter å ta i bruk dagens teknologi for læring? Hvem er skolen til for? Digital kompetanse som grunnleggende ferdighet har vært vedtatt siden 2006 - i 8 år!

Bare en liten sluttkommentar.

Jeg forstår at mange lærere synes det er utfordrende med mobiltelefoner i klasserommene. Men if you can´t beat them, join them.  Hva med å finne en måte å leve med dem i undervisningen? Utnytte disse verktøyene? Vi har et norsk ordtak om at en skikkelig sjømann ber ikke om medvind, men lærer seg å seile.  Hva med å bruke pedagogisk kreativitet og utnytte at elevene er connected? Og ja, det vil være skjær i sjøen, men beveger vi oss bare i flau vind?

Er Digital Literacy et dødt begrep?

På bloggen dangerously ! irrelevant under overskriften You aren´t literate anymore skriver Scott McLeod følgende: 

At what point do we stop talking about digital literacy and recognize that people who cannot apply their literacy in digital situations aren’t really literate any more?

Dette har jeg selv skrevet om på bloggen her før, og når jeg holder foredrag for skoleledere og kommende skoleledere tar jeg opp denne problemstillingen. Vi har en tendens til å gjøre det som skjer på nett til noe sært og spesielt, og mange detter av i det øyeblikket vi setter ordet digitalt foran eller prefixet e-. Vi må slutte med det. Kildekritikk er kildekritikk enten det skjer på nett eller analogt. Når noen holder foredrag eller når en lærer snakker skal det være gjenstand for samme kildekritikk og vurdering som om det stod på wikipedia eller andre nettsteder.  Bare fordi noen/en lærer/foreleser er satt i en posisjon til å formidle noe muntlig betyr det ikke at ikke det som formidles ikke skal vurderes. Tilsvarende for det kanoniserte læremiddel: læreboken.  Fordi om det står mellom to permer og er satt på pensum betyr det ikke at det ikke skal vurderes kritisk som kilde. Vi har i alt for liten grad lært opp våre barn og unge til å være kildekritiske: hør på læreren, ha respekt for læreren og skolen, de er øvrighet og har rett, de er kvalitessikret. Dessverre er ikke verden så enkel.  Sånn sett bør vi være utrolig takknemlig for den digitale inntreden i klasserommene, for nå må elevene lære seg kildekritikk og å tenke selv, ikke absorbere andres svar og løsninger ukritisk.

Tilsvarende vil jeg peke på sjangerforståelse, som ofte faller inn under digital literacy. Hva er det som er så digitalt med det? Innen norskfaget har vi alltid jobbet med ulike sjangere, forskjellen nå er at mange av dem er på nett. Utfordringen ligger selvsagt i mulitmodale "tekster".  Men det er en utvidelse av sjangerbegrepet.

Digital dannelse og dømmekraft: ok, er vanlig dannelse og folkeskikk noe som slås av når en kommer på nett? For enkelte kan det tyde på det.  At det er lærere i denne gruppen er skremmende og trist.  Lærere er rollemodeller og veivisere.  Når da Henning Lund kan fortelle om lærere uten sperrer når de får være anonyme på nett gir det grunn til bekymring. Fordi det skjer på nett slutter ikke vanlige regler for samhandling og kommunikasjon å fungere.

Jeg har sagt det før og sier det igjen, jeg vil legge den "digitale" ballen ned og gjøre digital kommunikasjon og handling til en naturlig og integrert del av (skole)hverdagen.  Jeg blir møtt med argumenter om at vi ikke er moden for det enda, men når blir vi det?  Som en kollega sier: "vi har to store frykter: det en er matte-frykt og det andre er digital-frykt".  La oss da gjøre noe med den siste ved å slutte å gjøre ting anderledes og spesielt fordi det skjer via et tastatur eller skjerm.  La oss innse at dette er nå en del av vår hverdag og behersker du det ikke er du illiterate. Da må du lære!  På samme måte som vi aldri ville sendt en lærer som ikke behersker de fire andre basiskompetanser: regning, skriving, lesing og muntlig kommunikasjon inn i et klasserom, på samme måte må vi stille krav til kompetanse i den femte basisferdighet: digital kompetanse.  Det er alt for slapt å si: bare vi får inn nye, unge lærere vil dette ordne seg.  De elevene som går på skolen har krav på fullverdig opplæring uavhengig av hvor i yrkesløpet deres lærer er.  Selvom vedkommende bare har ett år igjen til pensjonsalder SKAL vedkommende gi fullverdig opplæring. En elev går bare 1. klasse, 5. klasse. 10. klasse 1- én gang!! De skal ikke straffes for lærere og skoleledere som ikke tar dette på alvor.  Digitale klasseskiller får vi når skolen ikke oppfyller sitt mandat.