On-line spill – igjen.

Hvordan nå Net Gen i skolen, hvordan takle The Digital Divide? Har vært mye snakk om Web 2.0 og sosial web i skolen. Dette når en del elevgrupper, men ikke alle.  En gruppe som er vanskelig å nå i skolen er gutter.  De har de dårligste karakterene, hvis de ikke faller helt ut da.  Men noe denne guttegruppen liker er on-line rollespill. For en tid tilbake var jeg må en konferanse hvor rådmannen i vedkommende kommune sa de spurte om søkere spilte rollespill, fordi de ønsker arbeidstakere som sov om natten og ikke satt opp og spilte spill.  Det er vel ikke til å legge skjul på at jeg reagerte sterkt på den uttalelsen.  Men den bekrefter mange av fordommene som er i voksenverdenen mot spill.  Disse fordommene arver ungdommene, og ikke alle ungdommer vil innrømme at de spiller eller hvor mye de spiller, fordi det knyttes til nerdefordommer, sosiale tapere, spillavhengighet, etc. Når en kommer ut i næringslivet deles ikke disse holdningene.  Forsvaret støvsuger etter rekrutter som er gode på spill, mange av de nye, inovative bedriftene er på jakt etter “guild-ledere”.  Det snakkes mye om kompetanser for det 21. århundre, hvordan kan skolen lære elevene det? Kanskje denne videosnutten kan få noen til å tenke litt om igjen med hensyn hvilken plass spill bør ha i skolen og læringsarbeidet, kanskje utfordrer det noen vante konvensjoner om hva som er læring og hvordan god læring foregår.

Nye dører åpnes i det digitale univers

Virtuelle verdener er fremdeles et forholdsvis uutforsket felt i skolen, og mange har problemer med å se hvordan disse digitale verdenene kan utnyttes i opplæringssammenheng. Mye av dette bunner i kunnskapssyn; hva skal elevene lære  – forståelse og kognitive ferdigheter (som kan være krevende å måle (en ting er å si at elevene skal kunne dette, et annet er hvordan oppnå det i praksis)) eller memorerbar, reproduserbar informasjon/kunnskap? I en virtuell verden er det vanskelig å styre elevene slik man kan  når trykte medier benyttes som læringskilde.  Spørsmålet blir hvilken kompetanse trenger vi at våre barn og unge forlater skoleverket med? En kompetanse de definitivt trenger i dag er flerkulturell kompetanse.  Det kan være en utfordring å tilegne seg. Dette prosjektet : Understanding Islam through Virtual Worlds er et spennende prosjekt, som på en elegant måte kombinerer mengde ulike ferdigheter og kompetanser for det 21. århundre.  Et godt eksempel på at virtuelle verdener er mye mer en on-line spill, som kan ha en verdi i seg selv.

Rome in danger - serious games

Rome in danger er et spill, basert på virtelle verdener, som snart blir tilgjengelig. Spillerne hensettes til det gamle Roms dagligliv og må løse ulike oppgaver. Det kommer stadig nye virtuelle verdener for bruk i skolen, og kanskje kan dette nå elevgrupper som vi sliter med i skolen?




For de som ikke ser potensialet i disse "spillene"/virtuelle verdenene i skolen kan kanskje denne filmen fra Serious Games Institute at Coventry University være av interesse.



Til slutt, det at det er virtuelt betyr ikke at det er bra, denne fra Caspian learning minner om en virtuell utgave av PacMan fra 80-tallet. Og med julestemningen ute om dagen kan denne være litt artig.

World of Warcraft

På Educa i Berlin i desember var det stort fokus på on-linespill og virtuelle verdener. Som jeg skrev på et innlegg fra den konferansen fikk vi så mange spørsmål om vi hadde en avatar i WoW at jeg til slutt følte meg litt dum som ikke hadde det. Hvorfor spiller jeg ikke WoW? Tja, si det… Jeg har tidligere skrevet litt om virtuelle verdener, deriblant WoW.

I går hadde WoW “bursdag” – det var da fire år siden spillet ble lansert i EU, i november i fjor var det 4 år siden det ble lansert i USA. På disse litt over fire årene har dette spillet antatt enorme dimensjoner.

På Utdanningskonferansen i Bergen var spill et sentralt tema og David Williamsson Schaffer var der og snakket om epistemiske spill, som er noe helt annet enn on-line rollespill. Epistemiske spill vil nok være mer spiselige for lærere og skolen da de faller inn under kategorien læring. Elevene er i kontrollerte omgivelser og vil kunne evalueres ut fra hva de gjør. Jeg tror absolutt slike spill har en verdi i skolen, men det tror jeg at disse “farlige” on-line rollespillene har og.

I et gammelt “nummer” av Wired er der en artikkel om en person som ble ansatt hos Yahoo på bakgrunn av sine ferdigheter i WoW.

I WoW er der 70 nivåer (level). Man må jobbe seg oppover og det er ulike ferdigheter som kreves for å mestre de ulike nivåene. Level 70 er der spillet virkelig begynner, så de fleste som spiller litt er der. Spillerne former lag (guilds) som ledes av en guildleder. Det å være guildleder er som å være leder i det virkelige liv, og konfliktløsning er en viktig egenskap hos en slik leder. Strategisk tenkning, kommunikasjon og teambuilding er andre. De fleste spillerne er mellom 20 og 30.

Spillet har sin egen variant av Google, som er et bilde av under, der søker man i WoW universet, som Google søker i “vårt” univers.

Der er kart over WoW som har som bruker Google Maps API og derfor fungerer på samme måte som Google Maps.

Selvfølgelig har de og sitt eget wikiunivers: wikia eller WoWWiki.

Og for dere som er nysgjerrige på dette spillet kan dere gå inn her og få en rask innføring i noen av prinsippene for spillet.