Personvernkommisjonen

På konferansen Skolen i digital utvikling på Lillestøm 14. november 2008 var Personvern tema. Et kjempeviktig tema som vi er altfor lite bevisste på i skolen (og samfunnet ellers). Foredragsholder var Kjersti Fjørtoft fra Personvernkommisjonen. (Jeg har tidligere vært inne på dette temaet på bloggen min fra en litt annen synsvinkel, blant annet Petter Branzegg sitt innlegg på ITU Sosial web og læring, 16.10.2008)

Fjørtoft startet med spørsmålet: Hvorfor personvern?
Den teknologiske utviklingen gjør det stadig vanskeligere å opptre anonymt, vi etterlater oss drøssevis av elektroniske spor, informasjon om oss er lagret i ulike personregistre, og kameraovervåking blir mer og mer vanlig.

I Norge er vi opptatt av personvern, men lite bekymret for overvåking. Vi har stor tillit til myndighetene, og tror at overvåking er rettet mot de andre, ikke mot oss.

Det er mange som ønsker av ulike, gode, grunner å lagre informasjon om enkeltpersoner, men gode hensikter må veies opp mot personvern.

Barn og unge er spesielt nevnt i mandatet til personvernkommisjonen.
Lett å bare fokusere på barn og unges uforsiktige bruk, man må og fokusere på de voksnes digitale dømmekraft (foreldre og skole) Har en gode nok rutiner for lagring og sletting av personopplysninger, og lagres de så godt at de ikke kommer uvedkommende i hende

Personvern er særnorsk ord omfatter forhold som:
Vern av personlig integritet
Vern av personopplysninger
Vern av privatlivets fred

Personvern og privatliv : En forutsetning for selvrealisering og identitetsdannelse, for å opptre i ulike roller, for å opprettholde sosiale relasjoner upåvirket av informasjon som ikke er relevant for relasjonen


Personlig integritet:
Respekt for individets mulighet og evne til å ta valg på bakgrunn av selvstendige oppfatninger og vurderinger.

Identitetskategorier:
Geografisk
Kroppslig (spredning av bilder med seksuell karakter via internett og mobil)
Psykisk (Individets følelser, tanker og oppfatninger)
Kommunikasjon (respekterer retten til uforstyrret kommunikasjon med andre, er det å lese barnes epost, sms, m.m manglende respekt for barnets integritet, hva med lærere som vil overvåke elevenes pc-bruk)
Informasjon/personoppl.
Kontekstuell (rase, etnisk bakgr, livssyn, helse, politisk, rulleblad, fagforening, etc)

Personopplysningsloven setter strenge grenser for hva og hvem som kan lagre personopplysninger. Skolen og skoleverket må ha gode rutiner for oppbevaring av personopplysninger. Skolen trenger opplysninger, og må utveksle opplysninger med andre f. eks. barnevern. Den opplysningene omhandler må stole på at informasjonen ikke blir misbrukt eller brukt i andre sammenhenger enn de var tiltenkt.

Faren er at vi får et korrupt regime som får tilgang til alle disse personopplysningene som er lagret.

Bruk og lagring av personopplysninger krever informert samtykke fra barn og/ eller foresatt.
Barn/unge må ha et bevisst forhold til hva som er personvern. For eksempel må en ha samtykke fra den det gjelder før en legger ut info/bilde før en legger ut bilder, m.m. på Facebook, YouTube, etc.

Skille når en får ino i ulike sammenhenger (bank, lege, lærer får info) krenkelse dersom en blir avkrevd info som ikke er relasjonen vedkommende.
Innfor som lagres må være i samsvar med et formålet som de lagres til.

Fjørtoft viste til hva FNs barnekonvensjon artikkel 16 og 13 sa om emnet.
Viktig:
Det å bruke personvernet betyr ikke at barna skal slutte å bruke nettet - det har de rett til etter barnevernskonvensjonen. Nettet en viktig arena for å lære seg å si sin mening, få venner, utvikle personlighet.

Personvernutfordringer for barn og unge:
*Når det gjelder innsyn i barn og unges skolehverdag og LMS finnes få retningslinjer, stort sett opp til pc-ansvarlig ved skolen å ta valg.
*Pc- overvåking – etisk dilemma, se under
*Kameraovervåking i skolegården - datatilsynet har uttrykt seg klart, barn og unge har rett på privatliv på sin arbeidsplass på linje med voksne – person innebærer å respektere individets integritet, og derfor må skolen være bevisst i forhold til bruk av overvåkningsteknologi – det skal foreligge særlige hensyn før slike ting er tillatt.
*Barn og unges holdninger og digitale dømmekraft – stor tillit, ikke så bevisste spredning av info om seg selv på nettet, noe som igjen truer personvernet – barn og unge mangler erfaringer til å vurdere konsekvensene av den info de legger ut.
*Digital mobbing
*Bruk og misbruk av bilder og personopplysninger. (foreldre må være forsiktig med å legge ut bilder av barna på nett- kan manipuleres)
Skolen skal sørge for at den digitale kompetansen blir likt fordelt, men de må og sørge for at personvernet blir likt fordelt

Skolen i digital utvikling, Lillestrøm 13.-14.11.2008

Selvom andre (Guttorm Hveem, Ingunn Kjøl Wiig og Øystein Johannessen) har vært kjappere ute enn meg å legge ut referat fra Skolelederkonferansen på Lillestrøm, legger jeg likevel ut mine notater og ev. kommentarer her, stykkevis og delt.

Konferansen ble åpnet av Kunnskapsdepartementet v/Lisbeth Rugtvedt. Hun snakket om Kvalitetsutfordringer i utdanningen, hvilken rolle spiller IKT.

Hun startet med satsingsområder som veilederkorps, rektorskole, obligatorisk kartlegging og obligatorisk kvalitetsrepport. Lokale politikere må interessere seg om innhold og kvalitet i skolen i større grad, og mindre om de ytre faktorer.

Når det gjaldt IKT var spørsmålet: hva er riktes tilstand?
I dag er IKT integrert i alle deler av skolen – både administrativt og pedagogisk. Det er nå viktig å få IKT mer integrert i læreprosessene. Fortsatt er det behov for å vinne mer kunnskap om nye praksisformer ved hjelp av IKT. Vi må ta nye arenaer i bruk og skaffe oss kunnskap om dem (spill, blogg etc).
Selv om vi må skaffe oss forskningsbasert kunnskap om bruk av IKT; hva som virker er det og viktig at noen går foran og er pionerer.

60% av norske lærere mener at IKT er et viktig verktøy for å tilpasse opplæringen. Rugtvedt filosoferte litt over om dette tallet var lavt eller høyt, men konkluderte med at hun synes det var lavt, og det er jeg helt enig med henne i. Hun mente vi måtte ”vekke” flere, og vi er mange som jobber med det.

Kjønnsforskjeller i kommunikasjon på IKT er utjevnet, selv om guttene fortsatt spiller litt mer enn jentene.
Så kom hun inn på det som kanskje er kjernen i bruk av IKT i elevenes læringsarbeid:
Praksisunderskudd – lærerne kjenner ikke godt nok til mulighetene for å bruke IKT for å variere/tilpasse undervisningen. (Det er jo dette som er hovedutfordringene våre.) Mange lærere avviser IKT/digitale verktøy fordi de ikke kjenner godt nok til verktøyene og de pedagogiske mulighetene.
Hun sa videre at det ikke må være en diskusjon for/mot IKT, men hvordan (jeg trodde den diskusjonen OM var over – kan noen virkelig mene at vi skal fjerne IKT fra skolen??)
Det avgjørende lærernes faglige og pedagogiske kompetanse.

Vi har en læreplan hvor læremidlene betyr mye, gode læremidler viktig for å realisere målene i K06 – hvor kravene til digital kompetanse har en viktig plass. Rugtvedt så frem til det var slutt på ranselpost – og skole-hjem samarbeid kunne skje via nett

Kvalitetsmeldingen: sier mye om systemene - riktig teknologisk bruk og kompetanse viktig for kvaliteten i skolen.

Rugtvedt oppsummerte Program for digital kompetanse slik:
Et nyopprettet Senter for IKT i utdanningen i 2009 skal bli en sterk og viktig aktør i og for norsk skole
IKT i underveis- og sluttvurderingen
- vurdere nasjonale prøver i digitale ferdigheter på ungdomstrinnet – faglig og teknisk vanskelig, på linje med de andre basisferdigheter, trykk på at kompetansemålene i læreplanen nås
- Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser
- IKT integreres i fagspesifikke EVU.

Lærerkompetansen er nøkkelfaktoren – ingenting som betyr mer for kvaliteten i skolen

Til slutt siterte Rugtvedt inderen Sugata Mitra, kjent for Hole-in-the-wall experiment. (Han kommer for øvrig på Utdanningskonferansen i Bergen i februar 2009, hvor jeg sitter i programkomiteen)

”Den læren som kan erstattes av en datamaskinen bør bli det” (Sugata Mitra)


Så var det sjefen min, Svein-Erik Fjeld, som snakket om ” – et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie”

Utgangspunktet er at vi lever i en endringstid som snur opp ned på det meste – eks. valget i USA. Dette påvirker alle deler av samfunnslivet og våre personlige liv – gjennomgripende endringer.
Han siterte Einstein som sa at fantasi er viktigere enn kunnskap
11/9 – 1989 var uttrykk for en kreativ fantasi (Berlinmurens fall)
Mens 9/11- 2001 var destruktiv bruk av fantasi, muliggjort av teknologi (Twin Towers)

(På dette emnet anbefaler jeg, som jeg har gjort tidligere Daniel Pinks bok A Whole New Mind, som sier at vi ikke lengre lever i informasjonssamfunnet, men The Conseptual Age, hvor fantasi og kreativitet er de viktigste egenskaper, og drivende krefter i økonomien.(Når har det ikke vært det???))


Svein Erik Fjeld viste til Thomas Friedmans’ bok ”The world is flat”, som jeg absolutt kan anbefale på det varmeste. (Friedman har nylig kommet ut med en ny bok ”Hot, flat and crowded” og de globale økologiske utfordringene, har ikke lest den enda, men den står på leselisten min)

Teknologimotstand har alltid vært. T. Edison i 1922 at radioteknologien ville dø ut av seg selv. S.E.F viste til ulike presseoppslag, blant annet i B.T og Utdanning. Blant annet skrev Utdanning
”Når elevene sitter med pc-ene sine i klasserommet, opplever lærere at de mister noe av kontrollen i undervisninga.” Utdanning 16-08

Fjeld mente at dette var tragiske tegn på lærere som hadde abdisert. Læreren måtte være sjefen i klasserommet, den gode klasseleder. Vi kan ikke stenge for nettsamfunn, dette er uttrykk for en autoritær pedagogikk. Vi kan ikke gjennomføre en kulturrevolusjon med disiplinære virkemidler. Skolen og lærerne må og i større grad ta elevperspektivet- se verden fra elevenes ståsted.

S.E.F viste til Don Tapscotts fire generasjoner
1946-64: ”Baby boom generation” (23 %)
1965-76: Generasjon X (15 %)
1977-97: Nettgenerasjonen (27 %)
1998- : Neste generasjon (13 %)
(Don Tappscott: Grown up digital (2009))

Han hører selv til den første, men ser seg selv og som en del av den siste.
Vi må endre vårt pedagogiske ståsted fra pedagogisk instrumentalisme til dialog, deling og samarbeid

I følge Fjeld er LMS en web 1.0 løsning. De pedagogiske løsningene finnes på sosial web (web 2.0). Uformelle lærings- og underholdningsarenaer øker i omfang og for første gang kan snakke om en global ungdomsgenerasjon. Dette får konsekvenser for utdanningssystemet.

"Our students have changed radically. Today’s students are no longer the people our educational system was designed to teach’" (Marc Prensky, 2001)


Dersom vi ikke tar dette på alvor er faren at vi får et kulturkrasj mellom elevenes livsverden og skolens livsverden. Et slik krasj vil i så fall være skolens problem. I denne sammenhengen pekte Fjeld på betydningen av god ledelse. Man kan ikke administrere endring, men man kan lede endring – tydelig ledelse gjør en forskjell! I dag går hovedmotsetningene mellom de som kan takle en kompleksitet og de om ikke kan. Ledelse er veldig viktig i et hyperkomplekst samfunn, da det reduserer kompleksitet.

Målet med utdanningen er å gi elevene livsmestringskompetanse. Derfor er det viktig å holde fatt i de overordnete målene for skolen; den generelle delen av læreplanen er fortsatt den viktigste delen av læreplanen. Samtidig er det i for liten grad diskutert hva er kunnskap i den norske skolen. Vi må kna dette med den digitale kunnskapen inn sammen med noen av de beste tradisjonen i den norske skolen. Vi skal ikke bare mestre maskin- og programvaren, vi må og ta de sosiale, organisatoriske, pedagogiske konsekvenser av teknologien. Skolesamfunnet må ha visjoner, strategiske planer, skolekultur og en holistisk tilnærming, samt en velfungerende infrastruktur for ikt. IKT i seg selv skaper ikke nye forme for praksis, det gjør bruken av digitale verktøy i spesifikke situasjoner. Opplæringen må forankres tettere til det som skjer på egen arbeidsplass, aksjonslæring er mer aktuelt enn noen sinne. Det som skjer i klasserommet og på verkstedet som avgjør om skolen endrer seg. Fjeld snakket varmt for aktivitetspedagogikk: bed kompetanseutvikling hvor eleven var subjekt i sin egen læring, produksjon mer enn reproduksjon. Profesjonelt prosjektarbeid må komme til anvendelse i dette nye paradigmet. En må bruke den digitale skolen som øvings- og læringsarena.

S.E.F savnet pedagogene/didaktikerne på feltet ikt/læringsteknologi. Det mangler fortsatt mye forskning/kunnskap om praktisk didaktikk. Selv har han stilt krav il sine rektorer at de skal begynne å lese stortingsmeldinger og må lese forskningsrapporter. Norske lærere er svært lite forskningspreget i sitt arbeid. Dette er en dårlig måte å utvikle en profesjon på.


Dette er i følge Fjeld retningslinjene for ledere i Den digitale skole:

Rekrutter medarbeidere som også har aktivisert og oppdatert kompetanse på ikt-feltet
Lær av nettgenerasjonen om deres arbeidskultur og atferd
Vær – fremdeles ! – en god leder, men vær av og til også student hos nettgenerasjonen
Sett i gang kontinuerlige, samarbeidsbaserte kompetanseutviklingstiltak i tilknyting til det daglige arbeidet
Utnytt kompetanse til nettgenerasjonen når du setter i gang prosesser, samarbeidstiltak osv.
Ikke skygg unna for Facebook eller andre nettsamfunn (Wikis, blogs, sosiale nettverk osv.)

Fjeld avsluttet med å vise til 68-opprøret’s mantra: det er umulig og vi gir oss ikke, til å snu på det og si

”Det er ikke umulig og vi gir oss ikke”