Hvem leser bloggen min, og hvorfor blogger jeg?

Jeg underviser som nevnt i tidligere blogginnlegg blogging for masterstudenter. En av de tingene jeg er opptatt av er at når en skriver blogginnlegg skal en tenke på hvem som er leserne. Hvem blogger du for og hva vil du formidle på bloggen din?

Så er det dette med liv og lære - gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. For jeg skal innrømme at jeg har ingen bevisst strategi med bloggingen min. Jeg blogger når det passer meg (vil du ha mange lesere er det viktig å blogge regelmessig og ofte), om det som faller meg inn, derav navnet på bloggen: Tanker.

Men det er ikke til å unngå at en gjør seg noen tanker når en ser at selvom jeg blogger på norsk (et språk for spesielt interesserte) har jeg nesten like mange lesere fra USA og Rusland som fra Norge.  Er dette nordmenn i utlendighet, personer som kan norsk eller lesere som tyr til google translate og lignende verktøy?

For meg har bloggen vært mest indremedisin - en plass jeg tenker høyt og deler ting jeg er opptatt av. Etter at jeg begynet å dele mye på Twitter som junebre og på Facebook, blant annet i gruppen Disruptive Education, samt at jeg holder mange foredrag i inn- og utland, har bloggefrekvensen gått ned. Men jeg har jo merket at andre leser tankene mine, og at blogg kan være et sterkt verktøy.   Mange har sagt til meg at jeg burde begynne å blogge på engelsk for å nå flere lesere. Kanskje skulle jeg begynne med det? Jeg vet ikke. Men det er refleksjoner jeg gjør meg når jeg reiser og holder foredrag og deltar på møter og konferanser.  Jeg ser hvor stor nytte jeg har av andres deling og blogging, for noen viktige kilder de er for meg i mitt arbeid. Siden jeg jobber med disse tingene føler jeg også et ansvar for å dele kunnskap og informasjon jeg tilegner meg. Kunnskap har den fantastiske egenskap at det blir mer av den jo mer du deler.

Hmm, hvem er egentlig du, du som kommer innom bloggen min? Burde jeg skifte til engelsk?

Læreren som blogger

I 2006 ble digital kompetanse innført som den femte grunnleggende ferdighet. Jeg er så mye rundt og underviser, holder foredrag og er i dialog med skoler og lærere at jeg vet at det kravet, det læringsmålet, i veldig varierende grad oppfylles. Som en kollega av meg sa: det finnes to store frykter: det finnes mattefrykt og det finnes datafrykt.  Jeg pleier å si når jeg holder foredrag/undervisning at vi ville aldri sluppet inn en lærer i et klasserom som ikke kan lese eller skrive, men vi har mange lærere uten adekvat digital kompetanse. 

Dette gir seg mange rare utslag.  I noen tilfeller oppfører lærere og skoler seg som strutsen - i stedet for å ta digital kompetanse på alvor, forbyr de det som utfordrer, som Facebook og mobiltelefoner (det siste er forøvrig ikke tillatt etter norsk lov).  Jeg sier ikke at ikke dette kan være krevende, men en skikkelige sjøman ber ikke om medvind, men lærer seg å seile. Slik er det også med digital kompetanse.  Hvis ikke elevene lærer det på skolen, men har teknofobe lærermiljøer, hvor skal de da lære digital kompetanse og digital dømmekraft?  Det snakkes mye om nettmobbing og andre farer og utfordringer ved bruk av det digitale rom. Hvis ikke skolen og voksensamfunnet tar dette på alvor og innser at det er en del av elevenes hverdag og fremtidige læringsmiljø, hvor skal vår oppvoksende slekt da lære denne kompetansen? På gutte- og jenterommene?


Å lære digital kompetanse betyr å være tilstede og aktiv på digitale flater. For å forstå muligheter, begrensninger og farer ved å bruke internett som samhandlings og læringsarena er det viktig at en selv har erfaring med å bruke disse "verktøyene".  På BI kjører vi for tiden mange piloter med bruk av ikt i ulike undervisnings- og læringssammenhenger. Vi skaffer oss gode erfaringer og får dokumentert den merverdi god bruk av digitale medier og arenaer gir for læring.

I forbindelse med masterprogrammene vi tilbyr ved BI har vi program for lærere.  Som en del av programmet skal studentene blogge. Hver student har opprettet en egen blogg, og skriver om emner relatert til studiet.

Hvorfor skal lærere lære blogge?

Nettopp av den grunn som er nevt ovenfor. Det å kunne uttrykke seg i det offentlige rom, som blant annet en blogg er er en kompetanse som trengs i dagens samfunn.  Elevene gjør det allerede, med varierende utslag og konsekvenser. Det å kjenne til denne arenaen som et læringsrom og som grunnlag for å ta valg i forhold til digital kompetanse er noe som forventes av en lærer i dag.

Så når det stilles krav om digital kompetanse som den femte grunnleggende ferdighet, hvor er kravet om digital kompetanse til dem som skal formidle denne kompetansen/ferdigheten til elevene?
Kan lærere i 2014 velge vekk den femte grunnleggende ferdighet? 
Hva er den femte grunnleggende ferdighet egentlig?

Disruptive Education 2013 i Oslo

I går startet EDEN-konferansen med tittelen The Joy of Learning.  En konferanse med 376 deltakere fra 45 land. I morgen, fredag 14. juni, avvikles en konferanse i konferansen når Disruptive Education 2013 med Sir Ken Robinson og Sugata Mitra som hovedforedragsholdere går av staben. Jeg skal sammen med Steve Wheeler moderere denne senansen, hvor Sir Ken Robinson først holder foredrag via link fra USA, så vil det være en live samtale mellom han og Sugata Mitra, før Mitra avslutter med sin keynote.

Jeg skal selv holde en keynote i plenum som har tittelen Disruptive Education, samt en parallelløkt om et delvis Norgesuniversitetsprosjekt jeg leder som heter Metodefag i fremtiden. I denne parallelløkten vil Njål Foldnes fra BI Stavanger snakke om hvordan han har gjennomført ett kurs i statistikk hvor han ikke har holdt en eneste forelesning, men laget videoer av alt "forelesningsmaterialet" og gjort det tilgjengelig for studentene i et fullstendig asynkront opplegg. For å følge opp dette prosjektet har vi snakket med studentene i et delprosjekt kalt studentstemmer. Der har vi søkt å få frem ganske så ufiltrerte tilbakemeldinger om studentenes erfaringer og forventninger. Sammen med Øystein Johannessen vil jeg si litt om dette.

Å utvikle seg er å gå ut av sin komfortsone, og det gjorde jeg i dag når Steve Wheeler gjorde et intervju med meg som nå er lagt ut på YouTube. Å starte å blogge var for meg å gå ut av komfortsonen min, det føles ikke slik lengre.  Å opptre på video og YouTube føles nå som å gå ut av komfortsonen. Men her er intervjuet han gjorde:





 Lysarkene til selve foredraget er her:


 

Eden conference 14.06.2013 from June Breivik

Hva betyr en blogg?

Jeg har blogget i noen år nå, har ikke hatt noen aktiv strategi for bloggingen min, så lesertallene går opp og ned. Som jeg har vært inne på blogger jeg mest for min egen del, og det er hyggelig om andre leser og har utbytte av bloggen min. Det vil si, det har vært mitt utgangspunkt. Men nå er jeg ikke så sikker lengre.  Er dette nok?  Hvis jeg ønsker å ha en stemme i utdanningsdebatten, hvis jeg ønsker å utfordre og påvirke  retorikken og hegemoniet som er innen synet på og praksis innen utdanning er da en blogg et egnet verktøy, eller forum? Eller blir jeg en selverklært synser som synser om mangt og meget i min lille andedam?   Dagens debatt om digitalt innfødte og en titt på lesertall satte den tanken i hodet mitt. Hvem leser edublogger?  Hva betyr det en skriver på en slik blogg?  Jeg setter stor pris på de leserne jeg har, takk for at dere leser bloggen min, men i det store bildet, hva er en blogg? Er det bare en ventil for tanker og refleksjoner som må ut?