Streaming er tingen - nå også bøker

I forbindelse med den siste oppdateringen sin hengte Apple seg på streamingbølgen.  De fulgte etter suksessen til musikkstreamingstjenester som Spotify og Wimp. Innen film tilbyr blant annet Netflix denne løsningen.  Vi ser at for dagens mediebrukere betyr tilgang mer enn eierskap. Nå kommer denne modellen til bøkenes verden. Det er nok ikke tilfeldig at det er Amazon som nå kommer med Kindle Unlimited.  Fra hvilken som helst dings har du nå fri tilgang til mer enn 800 000 bøker og en rekke lydbøker for $9.90 i måneden, med selvsagt en 30 dagers gratis prøveperiode.

Dette er en interessant utvikling, for så langt har det vært en rekke utfordringer knyttet til e-bøker, blant annet prismodell. Vil dette ha samme effekt på bokbransjen som streaming har hatt på blant annet musikkbransjen?  Jeg er selv forfatter, i august kommer min bok Læring i en digital tid. Blant målgruppen for denne boken er lærerstudenter. Og nettopp elever og studenter, de som utgjør store deler av bokmarkedet vil virkelig kunne gjøre seg nytte av en slik modell.  I stedet for å betale tusenvis av kroner for bøker hvert semester kan de ha tilgang til de samme bøkene for under en hundrelapp i måneden. Hvem tror at det kommer til å slå an, hos en generasjon som allerede lever i streaminguniverset? 

Kriminelt å gi bøker til små barn!

Å gi bøker til små barn gjør at de blir sittende inaktivt og passivt hver for seg på sine rom og lese bøker på papir.  Det barn har bruk for er sensoriske og motoriske erfaringer.  Å ta på kaldt, glatt papir gir ikke denne stimulansen. Hjernen mister sin plastisitet.  Barn bør heller bruke hånden sin på den gammeldagse måten, til lek og fysisk aktivitet. Å gi barn bøker er bare å inplante glemsomhet i deres sinn. De vil slutte å utvikle hukommelsen dersom de bare skal basere seg på det som står i bøkene.

Dette er ikke mine ord, men filosofen Sokrates, fritt oversatt, tolket og tilpasset moderne retorikk. Sokrates var ikke bekymret for datamaskiner eller google, men skrift/det skrevne ord, som han mente var ødeleggende for kunnskap og hukommelse.  Argumentasjonen er like håpløs eller valid som argumentasjonen om at å gi barn lesebrett er kriminelt og at Google gir oss Alzheimers.

Historien er full av eksempler på den etablerte generasjons frykt for ny teknologi og nye vaner. Jeg husker fra min egen lese- og skriveopplæring at vi skulle skrive med noen dårlige fyllepenner som kladdet og lakk fordi bruk av kulepenn ødela håndskriften. Kalkulatorer var bannlyst. I sin tid mente den voksne generasjon at de unges interesse og praktisering av danseformen vals var moralsk ødeleggende, for ikke å snakke om hva rock medførte av moralsk fordervelse.  The Beatles var suspekte på grunn av sitt "lange" hår. I min oppvekst var fjernsyn skadelig, kun  begrenset til 25 minutter pedagogisk NRK-godkjent Barne-TV (helst i svart-hvitt) 6 dager i uken.  Mandager var Barne-TV fri.

En kan mene og si mye om barn og unges oppvekst. Men å erklære lesebrett som skadelig er en direkte skivebom. Dersom barn og unge kun sitter foran en ipad uten annen aktivitet og stimulans er problemet helt andre steder enn hos ipaden/lesebrettet.  Like ille som det er om et barn bare sitter på rommet sitt og leser hele dagen, eller sitter i ro på en skolepult, er det om lesebrett er eneste aktivitet. Barn og unge trenger mange og ulike stimuleringer. Lesebrett og andre digitale medier er blitt en del av vår hverdag, på godt og vondt.  Heller enn å demonisere dem, bør en se på hva og hvordan disse kan utnyttes, på en god måte. Neil Postman skrev i   Vi morer oss til døde at takket være fjernsyns- og radiomediet flyktige kultur klarer ikke folk konsentrere seg lengre. På 1800-tallet kunne folk høre på 8 timers foredrag, i dag (på 80-tallet) knapt en halvtime. Han ga radio og fjernsyn skylden.

Det virker som hver tid har sine farer.  Vår tids farer heter noe med ikt eller digital.  Lurer på hva som våre barn vil bekymre seg for med hensyn til sine håpefulle?

Strømmetjeneste for bøker

Netflix og Spotify har blitt våre digitale bibliotek hvor vi henter ut filmer og musikk mot at vi betaler en abonementsavgift. Nå har ideen intatt bøkenens verden. På oyster kan du for $9.95 pr. måned få fri tilgang til et rikholdig bibliotek, så langt over 100 000 titler.  Det skulle vel da være noe for de fleste.

På samme måte som andre slike tjenester har oyster en sosial dimensjon som lar deg bygge nettverk av lesere og dele informsjon om bøkene.

oyster er foreløpig knyttet til Apples mobile enheter, men det vil nok endre seg.

Papirbokens død?

Da jeg så et lesebrett for første gang for flere år siden var det kjærlighet fra første blikk. For en som elsker bøker, og alltid får for tung bagasje fordi hun skal dra med seg for mange bøker på reise, var utsikten til alltid å ha biblioteket sitt med seg, anytime, anywhere, forlokkende. Enhver bok bare et tastetrykk unna. Jeg møtte mange skeptiske røster: følelsen av å ta og holde på en bok, lukten av papir, det visuelle inntrykket, og så videre. Jeg kom med mine motargumenter om at hvem bruker vel LP-plater i dag? At ungdom vil ikke ha samme sentimentale forhold til papirbok som mange litt eldre har, og at boken vil gå samme vei som musikk. I dag tilbyr faktisk Ordflyt streaming av lydbøker på samme måte som Spotify tilbyr streaming av musikk. Det viktige er ikke å eie musikken, men å ha tilgang når du ønsker, slik blir det og med bøker. Et annet, men kanskje ikke så viktig poeng, er at bøker tar plass. Og med stadig mindre leiligheter er det nok ikke plass til store bokhyller.

Men hvertfall, på The Business Insider stilles nå spørsmålet om papirbokens død.  Det er kun når en skal lese for barn og låne vekk bøker at papirboken foretrekkes fremfor den digitale.  Og etterhvert som de digitale bøkene og lesemediene blir stadig mer brukervennlige vil nok ikke denne utviklingen reverseres. Vurderingene som kommer frem i undersøkelsen under sier vel sitt.  Hvor er norsk bokbransje i dette landskapet?  Vel, selv kjøper jeg det meste av mine e-bøker fra Amazon. Det er lett å finne titler, lett å kjøpe, og jeg kan lese på alle dingsene mine - telefon, lesebrett, ipod, laptop, pc, Mac og selvsagt Amazons eget lesebrett Kindle.

Her er rapporten fra Pew Internet Libraries

Bokens symbolbærende kraft.

Verden "går fremover", drevet av en teknologisk utvikling. Ofte blir vi så opptatt av muligheter og fremtid at fortiden kan bli "glemt". Perspektiv, "point-of-view", et kjent begrep i literaturanalyse, gjennom hvem sine øyne ser vi historien utfolde seg? Hva ser vi? Vi som jobber med utdanning og læremidler er ofte opptatt av bøker som kilde til kunnskap. Vi ser at mellom to permer finnes det informasjon, som på mange måter er lettere tilgjengelig i digital form. En kan ha tilgang til all verdens kunnskap/informasjon ett tastetrykk unna. Parallellene ved overgangen fra trykte bøker til digitale "bøker" trekkes ofte tilbake til Sokrates og Platon, ved overgangen fra muntlig kultur til skriftbasert kultur, og hva det å skriftliggjøre det muntlige ville gjøre med sinn og minne. Mange bestrider digitalbokens verdi ved å referere til lukten av bøker, følelsen av å ta på en bok, leseopplevelsen i en fysisk bok, men faktum er at salget av digitale bøker har eksplodert etter at de ble utviklet gode redskaper for digital lesning. Utviklingen sammenlignes ofte med hva som har skjedd for bilder og musikk. Men så skjer det noe som får en til å tenke. En bok er noe mer enn ord mellom to permer som kan digitaliseres. En bok har en symbolbærende verdi langt ut over det fysiske medium. Når en pastor i USA velger å brenne en bok, er det ikke en tilfeldig valgt handling. Handlingen gir da også utslag i andre deler av verden, med dypt tragiske konsekvenser. En kan si at reaksjonen står ikke i forhold til provokasjonen. Dersom en skal følge logikken i like for like, tann for tann, burde kanskje brenning av en religiøs bok følges opp av at den boken pastoren holdt hellig ble brent tilbake. Bokbål.... ordene får det til å gå kaldt nedover ryggen. Hva har ikke bokbål representert opp igjennom tiden? Tapet var stort da biblioteket i Alexandria gikk opp i flammer, kirkens brenning av kjetterske bøker under inkvisisjonen, nazistenes bokbål. Bøker representerer frihet og toleranse, tanker, kunnskap. De som brenner dem vil dominere folks tanker og frihet. Å brenne bøker, uansett bok, representerer ikke ytringsfrihet. Det er tankekontroll, intoleranse og ønske om dominans. Din tanke er fri, kanskje. Revolusjonene i nord-Afrika viser ordets kraft. Når befolkningen får tilgang til usensurert informasjon, kunnskap, handler de. Mennesket vil være fri. Boktrykkerkunsten ga oss reformasjonen ved at Bibler ble tilgjengelig for den jevne mann, og ikke forbeholdt geistlige. Digital informasjon er vanskeligere å sensurere, stoppe, begrense og brenne. Selvom de med makt forsøker, slik vi så under revolusjonen i Egypt. Vil digitale bøker ha like store konsekvenser for maktstrukturene i verden som den trykte boken fikk? Vil vi oppleve digitale bokbål, og i så fall, hvordan unngå dem?

Bokens (dystre?) fremtid….

For et par uker siden var jeg på en samling om digitale læremidler i regi av Utdanningsforbundet og Forleggerforeningen. I ettertid har Egil Børre Johnsen gitt ut en pamflett mot det han kaller misbruk av digitale læremidler.  På Go Open i forrige uke gikk og forlagsrepresentanten hardt ut mot NDLA og sa at betalingsordning for læremidler sikret kvalitet, og at der var stor betalingsvilje for digitale læremidler. At forlagene taler sin sak er en ærlig sak.  De kjemper for sin foretningsidè og sitt marked, og det er klart at et prosjekt som NDLA truer dette.  Det ble og sagt at vi visste lite om hva som skjedde i klasserommet og at vi drev et gigantisk eksperiment med digitale læremidler i skolen.

Ja, vi gjør kanskje det, men kan vi la være?  Når resten av samfunnet digitaliseres, når alle andre sider av livene våre går online, tør vi da la være i skolen?  Er glasset halvfullt eller er det halvtomt? Ser vi muligheter eller begrensninger?  Denne videoen er kanskje en tankevekker i så måte:

Kindle or not Kindle, that’s the question

Nå har jeg hatt min etterlengtete leseplate noen dager, har lastet ned både fagliteratur og skjønnliteratur, og trykket litt på de få knappene som er. Hva tenker jeg om den varianten av leseplate som jeg har anskaffet meg, Kindle?

Det første jeg vil si er at jeg er kjempeglad for at vidunderet er tilgjengelig utenfor USA generelt, og i Norge spesielt (ja, jeg vet at det har vært måter å omgå dette på, men det er knotete).  Det har røsket liv i en satt og søvnig bransje, som tviholder på gamle løsninger og modeller (skal ikke nevne NDLA i denne sammenhengen).  Som forbruker er jeg interessert i en enkel, billig og effektiv måte å skaffe meg og bruke bøker, literatur, lesestoff av alle slag.  I vår digitale univers, ser jeg ingen grunn til at tekst, som i alle andre sammenhenger, er tilgjengelig digitalt, ikke skal være det fordi det kan kalles bok, og heller bør befinne seg mellom to permer. På samme måte som jeg i dag kan ta med meg platesamlingen min hvor jeg enn måtte befinne meg, vil jeg ha samme mulighet med boksamlingen min.  Der er i dag ingenting i teknologien som ikke skulle tilsi at ikke dette skulle være en selvfølge. 

Det at Kindle nå sprer seg over kloden, gjør at andre produsenter kjenner sin besøkelsestid, og stadig nye modeller og foretningskonsepter dukker opp.  Vær velkommen.  Gjør det utfordrende for meg som kunde, da disse ikke snakker med hverandre.  Hvem husker ikke VHS, Beta, 2000 problematikken fra den nå utdødde videospillerens ungdom?

En annen problemstilling er foretningskonseptet til Amazon, litt den samme låsningen som Apple har på iTunes.  For sterkt knyttet til egen merkevare.  Liker heller ikke all infoen Amazon lagrer om meg som bruker.  Heldigvis har EU bestemt seg for å ta en titt på dette, så det kommer vel en løsning.

Noe av det som irriterer meg med Kindle er at bokutvalget er mindre utenfor USA, det samme gjelder on-line funksjonen.  Jeg satt og leste, og der var nettsidehenvisning.  Så flott, tenkte jeg da jeg oppdaget at dette var en aktiv lenke.  Men dengang ei, ikke tilgjengelig i Norge. Kom meg ikke on-line.  I det hele tatt er on-line mulighetene i Norge sterkt begrenset i forhold til USA – me not like. Irriterer meg og over alle titlene som ikke er i Kindle-versjon.

Det går ikke an å slå leseplaten helt av.  Selvom den bruker lite strøm, og batteriet varer lenge (flere dager), vil den bli utladet om du lar den ligge. Etter noen dagers inaktivitet vet du ikke hvor mye batteri som er på den, og ved begrensete ladningsmuligheter (f.eks på ferie) er det litt dumt.

En finesse som jeg liker veldig godt er at jeg lett kan laste ned “sample” av de bøkene jeg vil snuse på.  Jeg får forord og deler av første kapittel fritt sendt til Kindel’en og kan lese det i fred og ro før jeg bestemmer meg om jeg vil kjøpe boken.  Det kan og fungere som en ønske-/kjøpeliste, for titler jeg kanskje vil komme tilbake til.

Men det jeg liker best med Kindle er uansett størrelse, vekt og innhold.  I morgen reiser jeg til Tromsø på konferansen “Med rett til å dele”.  Alltid et dilemma hvilke bøker skal jeg ta med, grunnet vekt og volum som de fyller.  Ikke tvil om hvilken bok/hvilke bøker jeg skal ta med denne gangen ;).

(Kan føye til på slutten at jeg i dag demonstrerte platen for en gjeng godt voksne lærere, og lurer på om jeg kanskje skal be Amazon om provisjoner, for den visningen genererte nok noen nye kunder)

Kindle

Fredag ble jeg den lykkelige eier av en leseplate.  Valget falt på Amazon’s internasjonale versjon av Kindle. Jeg skal innrømme at jeg var litt ambivalent, både pga. en del  motforestillinger jeg har snappet opp, alternative leseplater som er på markedet (se Eirik Newth’s blogg for mer info) og de begrensningene som er på Kindle. Men nå når den internasjonale versjonen ble lansert bestilte jeg likevel leseplaten. Fredag kom vidunderet i heimen.

Selvsagt ville jeg brukt mye tid på å utforske leseplaten, men helgen har vært fylt med andre aktiviteter, så erfaringene mine er begrenset foreløpig. Likevel, her kommer en umiddelbar statusrapport, så kommer jeg gjerne tilbake med mer senere.

Det første som slår meg er design.  Den er liten og hendig, og minner mye om iPod. Få knapper og lett å betjene. Synes det var litt kjelkete at den kom med amerikansk stømtilførsel, så for å komme på strømnettet må en ha en omformer.  Det går og an å lade via usb-porten på pc’en, så det ble løsningen for meg.

Hva forventer en så fra en leseplate? Mange har kritisert dem fordi de stiller store krav til ulik funksjonalitet, som leseplaten ikke lever opp til. En tanke som har slått meg i den sammenheng er leseplatens disruptive karakter.  Som Clayton Christensen påpeker i sine bøker om disruptive teknologier, er gjerne de eksisterende teknologiene bedre, men de nye møter andre behov, er mer funksjonelle, og av den grunn tar de over markedet.  De første digitale kameraene kunne ikke måle seg med de avanserte filmrullkameraene, men hvor er filmrullene nå?

Dette er og min tilnærming til leseplaten.  Jeg vil ha en enkel, intuitiv, lekker dippedutt, som gir meg tilgang til bøkene mine hvorsomhelst, nårsomhelst, og som på en lett måte gir meg tilgang til de notatene og understrekingene jeg har gjort.

Andre sammenligner leseplatens leseopplevelse og funksjonalitet med den trykte bokens.   For meg er det ikke så vesentlig.  Jeg trenger ikke lukten av bok og følelsen av å ta på papir.  Jeg er ute etter tilgjengelighet av innholdet som befinner seg mellom permene, har en veldig liten sentimentalitet til forhold til bokens fortreffelighet.  Jeg er mer opptatt av bokens svakheter: jeg liker bøker, leser mye, reiser en del.  For meg er boken tung, uhamslig, alltid valgets kval hvilke bøker jeg skal ta med meg på reise (vil jo helst ha et utvalg, så kan jeg lese det jeg er i humør til), og litt styr å lete opp igjen notater og understrekinger fra bøkene jeg har lest (for de er ikke nødvendigvis der jeg er når jeg vil hente dem frem igjen).

Så til selve Kindle leseplate. Jeg ser en todelt bruk. Som lesemedium for skjønnliteratur er den helt suveren.  Den er hendig i format, veier lite (suveren til lesing på sengen, eller på bussen).  Bakgrunnen er litt grå.  Jeg kunne tenkt meg helt hvit bakgrunn. Kindle inneholder ikke innebygd lys, så en må nok basere seg på leselys, på den andre siden, ikke noe problem å lese ute i skarpt lys. Det faktum at en lett kan justere størrelsen på teksten, vil og gjøre tekst lettere tilgjengelig for dem som trenger litt størrelse på bokstavene.  Kindleplaten går automatisk over i hvilemodus dersom du feks. sovner fra den, så ikke noe behov for å slå den av for å spare batteri.

Lesing av fagliteratur krever kanskje litt trening.  Jeg liker den funksjonaliteten og.  Lett å streke under tekst og ta notater.  Liker at det jeg har markert og notert samler seg i et eget vedlegg, så jeg kan lett hente det opp igjen uten å bla gjennom hele boken. Få knapper og lett å betjene.  En sak jeg ikke har brukt, men som jeg helt nok kommer til å benytte meg av er den integrerte ordboken. Ved å sette markøren ved ett ord kommer The New Oxford American Dictionary’s definisjon av ordet opp. For en som leser bøker på et språk en ikke er stø i, eller om det dukker opp ett ord en ikke er sikker på betydningen av, er dette et suverent tillegg.

Så langt “boken” Kindle.  Men Kindle kombinerer på mange måter noe av det beste av to verdener: PC -  bok.  Med Kindle er jeg alltid online, uten at det koster meg en formue.  Jeg har min egen epostadresse som jeg kan motta epost på.  Jeg kan sende mine dokumenter til min Kindle, enten trådløst eller via kabel og lese dem der. Jeg kan surfe på nett med den, lese aviser og blogger.  Kan få teksten lest høyt, slik at den fungerer som lydbok, og ha på bakgrunnsmusikk, om jeg liker det, når jeg leser. Wikipedia er alltid tilgjengelig, om det er noe jeg vil sjekke ut.

Dette en liten foreløpig statusrapport.  Kommmer nok tilbake med mer når jeg har litt mer erfaring. Men så langt liker jeg det jeg ser. Jeg liker tankegangen, konseptet, men ser at dette er ikke noen endestasjon. Leseplaten vil nok utvikle seg fremover. Den vil og utfordre utvikling og design av pc’er. Mye av det en i dag gjør på en pc, kan en nå få på en leseplate.  Andre funksjonaliteter fra en pc vil selvsagt ikke leseplaten kunne dekke, men kanskje vil pc’ene endre seg?  For bøkene er det definitivt en ny tid.

Se og Arne Olav’s first impressions.

Digitale bøker

Sitter her en varm sommerdag og hører på Kurer på P2 hvor de snakker om digitale bøker og leseplater. Eirik Newt blir intervjuet og sier vi må ta vare på den gamle lesekulturen og at folk ønsker å eie sine egne bøker. Ja, gjør de det?  Jeg er så “gammel” at jeg husker LP-platene; det var viktig å ha førsteutgivelser, spesialutgaver, tekstcoveret som fulgte platene, og store platesamlinger stod fremme for å vise hva man hadde.  Hvor befinner alle disse platene seg i dag – stuet vekk eller kastet.  All den musikken jeg kan ønske meg har jeg tilgjengelig i en liten dippedutt, med meg - hele tiden.  Jeg har ikke behov for noe fysisk medium,  tar bare plass likevel. 

Neste produkt: bilder. Det har aldri før i historien vært tatt så mange bilder som etter digitalkameraets inntog.  Flesteparten av disse bildene antar aldri noen fysisk form (tenk på all den plassen store fotoalbum tar, og dessuten falmer bildene etterhvert).   Men jeg kan ha alle bildene mine med meg i et lite lagingsmedium og plage slekt og venner med feriebilder og barnebilder. Jeg kan dele dem i det uendelige på ulike nettsteder.  Fysisk form? de færreste bildene antar noen gang det.

Bøker: jeg elsker bøker, har alltid vært en bokorm. Sluker mange ulike genere og leser etter innfallsmetoden; hva er jeg i humør til å lese i dag?  Holder derfor på med mange bøker parallelt: romaner og fagbøker av ymse slag. Jeg har mange bøker, og de tar myyye plass. For de aller fleste bøkenes vedkommende (enten det er romaner eller fagliteratur) er det innholdet jeg er opptatt av, bokens fysiske manifestering betyr lite.  Bøker tar plass, er tunge og for noen vedkommende litt uhånderlige.   Jeg reiser en del, og da vil jeg gjerne ha med meg lesestoff; bøker.  Helst flere, men som sagt: tung og stor, alså må jeg begrense meg.  Tenk å ha alle bøkene sine tilgjengelig til enhver tid, med notater, referanser, merknader, etc. En drøm for en bokorm.  I tillegg får jeg frigjort plass i heimen som alle disse bøkene tar.  Etterhvert som boligprisene stiger og plass blir dyrere og dyrere, er nok det noe folk vil være opptatt av- sette av flere dyre kvadratmeter til bøker er det ikke alle som vil unne seg.

Jeg ser virkelig frem til den digitale bokens tidsalder, med lett tilgang og gode lesemedium.  Jeg tror og at pc’ene kommer til å bli preget av leseplatens fremvekst, for hvorfor skal en pc’være så stor og klumpete når en leseplate er så liten og elegant?

Musikk og foto er vitalt som aldri før takket være digitale medier, jeg ser frem til at det samme skjer for bøker, men at de kommer til å anta en annen form tror jeg nok.  Bare tenk dere Harry Potter i digital utgave.

Generasjonsskifte

I dagens BT er det et angrep på Hordaland fylkeskommunes satsing på digitale læremidler. Igjen har BT en negativ vinkling på den satsingen, som våre fylkespolitikere har gjort for å gjøre våre elever i den videregående skole forberedt på å møte det digitale univers, som tross alt befinner seg i verden utenfor skolen. At det å ta digitale læremidler i bruk i undervisningen ikke er umiddelbart intuitivt og at det er utfordrende, er det ingen tvil om.  At alle læremidler krever noe av brukeren er det heller ingen tvil om.  I så måte skiller ikke digitale læremidler seg ut på noen måte.  Blant dem er der gode og dårlige læremidler, og vel så ofte avhenger bruken om de betraktes som gode eller dårlige.

Hvilken kompetanse skal elevene tilegne seg? Hva er det viktig at de kan? I den sammenheng er det spennende med denne undersøkelsen fra Forbes Insights, som er gjort i samarbeid med Google. Den har tatt for seg et ledersegment som omtales som C-suite, det vil si ledere med betegnelsen chief i tittelen. Undersøkelsen heter:  The Rise og the Digital C-Suite.  How exeutives locate and filter business information.

Undersøkelsen deler ledersegmentet inn i tre grupper:

generation Wang: de over 50. Ikke oppdratt i pc-alderen, fortrolig med PC-bruk, mens de tenker på sitt innføde analoge spåk.

generation PC: er næringslivets digitale nybyggere.  Var den første gruppen til å sende epost, lage web-sider, bruke søkemotorer og se næringer flytte over på nett. Disse er i dag mellom 40 og 50.

generation Netscape: denne generasjonens karriere begynte med fremveksten av Internett. Dette er den mest teknologifortrolige gruppen, og mest villig til å ta i bruk Web-baserte verktøy og eksperimeneter med nye teknologier.

Det er interessant med funnene til Forbes at disse lederne, som leder sukksessrike firmaer, først og fremst går online for å skaffe seg informasjon. De benytter seg av søkemotorer, blogger, web 2.0 verktøy og sosiale nettverk, og i økende grad bruker de online video fremfor tekst. En ser et skille mellom de ulike gruppene, mer teknologi jo yngre lederne er.

They’re willing to access information in different ways:
Under-50s are more likely to seek out online video, use
a Web-enabled mobile device, or ask for insights from an
online forum.

I følge Forbes er generation PC den første generasjon “digitale tenkere”.

De spør og om “tradisjonelle “trykte” medier” og om tidsfordeling mellom trykk og digital lesning av disse, og det viser seg at 70% leses digitalt.

Noe som og interessant med denne undersøkelsen er, som det står: Text is king, but online video is entering the C-suite’s ranks”.  Det vil si at tekstmediet er i ferd med å miste sitt hegemoni som informasjonskilde.

“Video is definitely going to become a
critical means of sharing information.”
Sarah Alter, vice president for e-commerce and new markets, Discover Financial Services

Dette er YouTube-generasjonen som entrer ledersjiktet, og deres medievaner vil påvirke oss. Hvordan forholder skolen seg til dette endrete informasjonsbildet?  Gjør vi våre elever i stand til å utnytte dette store tilfanget av informasjon som kilde til kunnskap?  Er den trykte boken fremdeles det optimale redskap for kunnskapstilegnelse?