Grown up digital

Holder på med den siste boken til Don Tapscott: "Grown up digital", og tenkte jeg skulle kommentere den her. Men så viste jeg den til sjefen min, (han er like mye bokorm som jeg, og han skal holde innlegg på skolelederkonferansen på Lillestøm på torsdag), så han stakk av med den før jeg var ferdig. Er en veldig god bok, absolutt å anbefale. Rene sci-fi å lese den, for det står at det er 2009 utgave.

I følge Tapscott er de under 30 Net Gen, men vi som er født etter 1965 er en slags mellomgenerasjon. Vi har mange av trekkene som Net Gen har, men hjernen vår er likevel ulik. Tapscott vier et helt kapittel til NetGens hjerne og det som gjør at den skiller seg ut, er blant annet i stor grad eksponeringen for onlinespill.

Det er forholdsvis kjent at hjernen er en muskel på linje med andre muskler, og at den må trenes for å holde seg i form. Det er og kjent at noen stadier i livet er viktigere for hjernens utvikling enn andre (tidlig barndom og ungdomstiden). Mange foreldre og lærere er bekymret for hva som skjer med barna deres når de sitter timevis fremfor datamaskinen og spiller såkalte meningsløse, narkotiserende spill. Det ser ut som de har liten grunn til bekymring, snarere tvert i mot.

Der var gjort en undersøkelse som skulle finne ut om døve hadde raskere reflekser enn hørende. Kortversjonen: de som spilte spill regelmessig hadde raskere reflekser enn dem som ikke spilte spill (100% mot 50% treff), og ved å spille spill trener du ikke bare opp refleksene dine, men du øver og opp bearbeiding av visuell informasjon og oppmerksomhetsområdet. Oppfattelsen av rom/3D øker. Konklusjonen var at spill er bra for blant annet kirurger, arkitekter og ingeniører. Ikke bare er de i stand til å ta inn informasjon fra flere kilder samtidig, men de er og smartere. Hjernen endrer seg på grunn av den stimuleringen eksponeringen for digitale medier gir.

Tapscot viser til en undersøkelse av Green og Bavalier som viser at personer som spiller mye videospill kan
spore flere objekter på samme tid enn dem som ikke spiller
kan bedre observere en sammensatt verden
de kan lettere behandle en rask strøm av visuell informasjon
hånd-øye koordinasjonen er bedre

Dette er bare noen av funnene. Et viktig poeng er og at det lærer de unge å arbeide i team.
Kort sagt er det å spille spill bra for hjernen din; det tvinger deg til å fatte beslutninger, velge, prioritere. For å bli god i spill må du lære ferdigheter som er nødvendig for en hver læringsøkt: forstå design prinsipper, ta valg, øve, utforske.
Men i motsetning til tradisjonell læring som en tilegner seg gjennom bøker, forelesninger, og klasseromsinstrukjsoner, er det som finner sted i et massivt multilayer on-line spill tilfeldig læring. Det er å lære å være, et naturlig bi-produkt av å tilpasse seg til en ny kultur, i motsetning til å lære om. Hvor tradisjonell læring handler om gradvis økning av utfordringer, handler tilfeldig læring om prøving og feiling. Virtuelle omgivelser er trygge plattformer for prøving og feiling.

Marshall McLuhans berømte ord ”The medium is the message” viser seg å holde stikk. Informasjon formidlet muntlig, skriftlig, via bilder eller via digitale medier oppfattes ulikt av hjernen (utrolig hva de kan finne ut). En undersøkelse viset at Net Geners fikk mer med seg når de fikk interaktive versjoner, hvor de kunne klikke for å høre nyhetene og få med seg mer detaljer, enn gjennom en tradisjonell nyhetssending på radio.

Mens vi er opplært i en linjær tradisjon, fra begynnelse til slutt, utvikler Net Gen hypertekst hjerner. De hopper rundt, som om deres kognitive strukturer er parallelle og ikke linjære. Og som alle som er i kontakt med dem vet: de utforsker først og spør etterpå. Dette får og konsekvenser for hvordan de tilnærmer seg tekst på en skjerm. Vi begynner øverst til venstre, fra venstre mot høyre, fra topp til bunn. Vi er lært opp til å lese slik. De flytter blikket på en helt annen måte og sorterer ut teksten ut fra viktighet, interesse og relevans.

Til slutt: når det gjelder intelligens har det vært en jevn økning i ungdoms intelligens siden krigen, og denne linjen fortsetter inn i det digitale nettsamfunnet.