Disrupting book?

For et par dager siden var jeg på skolebibliotekarkonferanse på Solstrand fjordhotell. Jeg skulle holde et innlegg om Den digitale skole i Hordaland fylkeskommune. Der var og Arne Bergby, fra Its learning. Han snakket om DigLib, og bakgrunnen for dette. Hvor vanskelig det hadde vært for Its learning å få forlagene med på å legge materialet sitt ut digitalt og den manglende viljen til å modulere innholdet. Til slutt hadde forlagene innsett at det var i deres interesse å inngå dette samarbeidet, og vi fikk DigLib.

Parallelt har vi fylkene som arbeider med å lage gratis digitale læremidler på nett, NDLA. Mot dette tiltaket står Utdanningsforbundet last og brast med forlagene. At forlagene er mot dette disruptive tiltaket er jo klart, de drar inn over 1 milliard kroner fra skolene og det offentlige hvert år på salg av skolebøker. At lærernes fagforening i denne saken spiller på lag med de kommersielle interessene er ikke umiddelbart logisk. Lærerorganisasjonene har medlemmer som er lærebokforfattere og de er opptatt av deres interesser/honorarer, men er forlagene opptatt av lærerne - eller sine egne overskudd?
Det er veldig skuffende at ikke Utdanningsforbundet er mer fremsynt, og mindre orientert mot et markedliberalistisk syn på lærebøker. Ellers pleier de jo å være svært skeptisk til dette og new public management. Hensikten her er imidlertid ikke noe angrep på Utdanningsforbundet, men å kommentere bokens fremtid.
Mange når de snakker om bøker skiller ikke mellom skjønnlitteratur og faglitteratur. Bruksområdet for disse to er svært forskjellig, og fremtiden deres vil nok være veldig ulik.

Men hvordan er boken fremtid? Seth Godin, guru, blir her intervjuet om dette temaet. Han sier at det er hundrevis av måter å selge ideene som forfattere har, men at forlagsbransjen bare bryr seg om en eller to av dem (to må jo være trykte bøker og lydbøker).
Forfatterne derimot bryr seg ikke om tall enheter solgt, men å få spredd ideene sine (veldig idealistisk!!). Men selvsagt vil jo mange av disse forfatterne ønske å tjene penger. Hvordan tjener de penger? Fra andre kilder enn bøkene. Godin lister opp ulike eksempler, og det mest kjente er hvordan Barak Obama skaffet mye penger på ideer (en annen måte er gjennom fordragshonorarer).
Poenget til Seth Godin er at bøker/betaling for ideer ikke nødvendigvis er så fremtidsrettet. Da er mitt spørsmål: hvorfor er da hans utmerkete bok, Tribes, ikke fritt tilgjengelig på nett? Hvorfor må jeg betale for å få en tradisjonell bok for å få lest ideene hans? Hvorfor ligger ikke den ute under CC merkelappen? Liv og lære?? Frykt for å hoppe??

Mye spennende er likevel fritt tilgjengelig på nett og mer kommer. Fylkene jobber for gode læremidler fritt tilgjengelig i alle fag, både gjennom en delingskultur og innkjøp av ideer fra forfattere. Uansett hvor hardt forlagene prøver å holde på de gamle foretningsmodellene står de nok for fall. Det blir spennende å se hva som vokser frem som erstatning. Her spiller nok den tekniske utviklingen inn, for de lesemediene vi har i dag er fremdeles lite funksjonelle.