Filmbransjen (og bokbransjen?) sin egen verste fiende?

I dag kan vi lese i Aftenposten at Erlend Loe skriver at piratene er blitt så flinke at det vil bety slutten på filmbransjen slik vi kjenner den. Kulturbransjen minner meg sørgelig om en annen bransje, skal ikke nevne navn, som nekter å ta inn over seg at verden, og teknologien endrer seg, og det må også business gjøre. I stedet for å se muligheter i den teknologien som utvikles ønsker de at skal det vedtas statlige lover og reguleringer for å konservere eksisterende modeller. Vil ikke kundene tilpasse seg frivillig skal de jammen reguleres til å opptre slik bransjen ønsker - for den har ingen intensjon om å endre seg.  Den er perfekt slik den er, selvom ikke kundene skjønner det. Holder det ikke med reguleringer tar vi lovverk og straffevesen til nytte - skyter spurv med kanoner, for å sette eksempler.

Ekstreme eksempler på dette ser vi når en 9-åring får politiet på døren med ransakingsordre fordi hun har søkt etter noe musikk. Eller når virkemidlene som brukes er så sterke at de får personer til å begå selvmord, som var tilfellet for Aaron Swartz. Dette fordi en bransje nekter å ta inn over seg en ny tid. 

Når kulturindustrien ikke utvikler modeller som markedet vil ha, lager markedet sine egne løsninger.

Ta musikk.  Når jeg var ung var musikk ferskvare.  Det var fysiske plater som kun var tilgjengelig i et begrenset opplag i en begrenset periode. Når platene var solgt var musikken vekke, hvis du ikke hadde kjøpt platen.  Plater var relativt dyre, så det var begrenset hvor mange en kunne kjøpe. En kunne også høre musikken i noen av musikkprogrammene som var på radio og i fjernsyn, men dette var stort sett de som lå på topp.  Fordi artistene måtte hele tiden produsere nye plater, og ha nye hits som lå på bestselgerlistene for å bli spilt, ellers døde de hen som artister. Dette var det predigitale musikkunivers.

Så kom den digitale tidsalder. Folk ønsket tilgang til musikk, men plateselskapene nektet å endre modell. Først kom Napster. Den lot folk få tilgang til den musikken de ønsket.  Kom Napster fordi folk ville laste ned ulovlig eller kom Napster fordi det ikke var alternativer?

Vel, Steve Jobs ga svaret på det med sin iPod og iTunes.  Det måtte en utenfra bransjen til for å gi folket det folket ville ha. Nå trengte ikke lengre folk å gå til ulovlige fildelingstjenester, fordi det var legale løsninger. Det neste steget i utviklingen fikk vi når Spotify kom.  Ved å tegne abonement fikk man tilgang til den musikken en ønsket, hvorfor drive med ulovlig nedlasting da?

Døde musikken av dette? Nei, tvert i mot.  Aldri har vi konsumert så mye musikk, gamle artister og sanger blir som nye.  Mange av mine avgåtte ungdoms helter har fått en ny vår ved at nye generasjoner får tilgang til deres musikk, og vi andre får gjenhør med dem. Noe de aldri ville fått om musikkselskapene hadde fått holde på sin rigide modell. (stadig nye Greatest hits og Hits of...)

Musikkbransjen bør være glad for piratene som har tenkt ut nye og kreative modeller for dem.

Neste bransje er filmbransjen. Den er sperret av noen kunstige grenser.  Dvd'er kjøpt i USA kan ikke spilles av på europeiske videospillere, hvor logisk er det? Videre er det slik at mange filmer som finnes tilgjengelig digitalt  i USA (eller Norge for den saks skyld) kan ikke ses fra ip-adresser utenfor landets grenser (heldigvis finnes det unntak). Hvor logisk er det?

Ta Game of Thrones.  Hva er forskjellen på om jeg ser episodene på NRK (la oss si hos en venn, ikke en gang på en tv som jeg betaler lisens på), i videopptak fra NRK (lånt fra en som har lisens, ikke eget opptak), på streamingtjeneste eller låner DVD fra en venn? I praksis veldig liten. Fordi Game of Thrones, og andre slike serier ikke har vært lett tilgjengelig via legale streamingtjenester har andre kreative løsninger dukket opp. Når det kommer gode modeller foretrekker de aller fleste å benytte dem fremfor piratvarianter. (noen vil alltid utfordre, som dem som lar det gå sport i å ha en ikke-registrert tv-antenne).

Hvorfor velger jeg å trekke frem Game of Thrones? Delvis fordi regissøren selv sier at denne piratvirksomhenten ikke skader serien, tvert i mot så skaper den buzz, noe som er viktig (nå måtte han moderere denne uttalelsen senere), delvis fordi Game of Thrones er den serien som blir mest utsatt for denne piratdelingen. HBO selv mener at dette ikke skader salget av serien, men at det tvert i mot er et kompliment. HBO: Game of Thrones Piracy is a Compliment, Doesn’t Hurt Sales.

Av de 6,7 millionene som så første episode av sesong 3 var ca 1 million piracy.

Så hvorfor lastes dette ulovlig ned? På TorrentFreak kommer de med forklaringer:

One of the reasons cited for the popularity among pirates is the international delay in airing. Outside the U.S. fans of the show sometimes have to wait a while before they can see the latest episode. HBO is trying to close these release gaps as best it can, but for some fans a few hours is already too much.

Delays are just part of the problem though. The fact that the show is only available to those who pay for an HBO subscription doesn’t help either. This explains why many people from the U.S. prefer to use BitTorrent.
 

Norge, med sine strenge regler og begrensninger,  ligger da også på 10 på topp listen over land som laster ned.

Så i stedet for å skulle oppdra, regulere og straffe kunder og fans, bør kulturindustrien gå i seg selv, og se at folk ønsker deres kreative produkter.  Folk vil ha musikk, film, serier, men de vil ha dem levert på nye, mer tilgjengelige måter.  Folk vil i utgangspunktet ikke være "pirater" men tvinges til det i mangel på tilbud. I stedet for denne kampen mot publikum, fans og "pirater" lag nye, tidsriktige løsninger og modeller så faller bunnen av denne "bransjen" bort av seg selv. Utnytt piratenes kreativitet.  De har tenkt ut modeller dere ikke klarte selv. Endring er ikke nødvendigvis negativt. Filmbransjen slik vi kjenner den kan ha godt av endring. Hadde vi hatt iTunes og Spotify uten piratene?

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Flinke-pirater-7163696.html

http://www.aftenposten.no/digital/9-aring-fikk-Ole-Brumm-PC-beslaglagt-7055823.html

http://www.aaronsw.com/

http://www.forbes.com/sites/davidthier/2013/02/26/this-game-of-thrones-director-isnt-bothered-by-piracy/

http://en.wikipedia.org/wiki/Aaron_Swartz

http://torrentfreak.com/piracy-doesnt-hurt-game-of-thrones-director-says-130227/

http://torrentfreak.com/game-of-thrones-pirates-break-bittorrent-swarm-record-130401/

http://insidetv.ew.com/2013/04/01/game-of-thrones-premiere-ratings-3/

Talents Borrow, Genius Steal - The Pirate´s Dilemma

Jeg har skrevet før om at Internet har vært det perfekte anarki. I dette anarkiet, styrt av kreative, inovative sjeler har vi fått mange produkter og tjenester som aldri hadde sett dagens lys i et gjennomregulert Internet. Fordi myndigheter og multinasjonale selskaper ikke så potensialet i Internet kunne idéer og kreativitet blomstre. Mange kunne teste ut produkter og tjenester på idealistisk basis.  Etterhvert som tjenestene blir gode, og bruken av dem brer om seg begynner nye aktører å se på dette området. Mange ønsker å ta kontroll over og styre hva som skjer på dette nettet. Myndigheter ønsker å overvåke og sensurere hva som skjer, og komersielle krefter ønsker å profittere på aktiviteten på nett.  Men ikke bare det, både selskaper og myndigheter ønsker å styre hva som skjer på nett. Det er ikke de etablerte bransjer som tenker nytt og disruptivt, det er de såkalte nettpiratene i følge Matt Mason.  Det er ikke så vanskelig å si seg enige i. Det er ikke musikk og filmindustrien som har gitt oss de digitale løsninger vi tar som en selvfølge i dag. Det er ungdommer som hadde behov og så løsninger som ikke var i markedet.  Her på berget kan vi se på forlagsindustrien, i hvilken grad har den maktet å utvikle bok- og læremiddelmarkedet i tråd med den digitale utviklingen? Det disse bransjene gjør i stedet er å prøve å tvinge konkurentene i kne ved lover og rettslige grep. Ungdommer som bare lytter til musikk og deler den, uten å tjene en krone på det, blir saksøk av musikkbransjen for fantasillioner.  Som flere sier: når du begynner å saksøke kundene dine har du et problem. Musikkindustrien snakker om tapene de har på grunn av fildeling og ulovlig nedlasting av musikk.  Vel, let me enlighten you: i min tid var musikk ferskvare.  En plate var tilgjengelig en liten periode i butikkene, og artistene døde hen når platene ikke lengre solgte. I vår tid, takket være gratis reklame for artistene gjennom fildeling blir gamle helter som nye, og tilbudet og variasjonen i musikk har aldri vært større. Det er ikke slik at om ikke sangen hadde blitt delt og ulovlig lastet ned at den hadde blitt kjøpt. I noen tilfeller er det slik, og dette skjønte Steve Jobs. Napster var et svar på et behov i markedet som de etablerte aktører ikke så, iTunes fylte et tomrom. Tilsvarende gjør Spotify. Som Manson sier  "Pirates looks for gaps in the marked".  Ungdom i dag sitter ikke å venter på neste episode av en tv-serie.  Liker de den går de på nett og ser alle episodene når det passer dem.

Nettet og nettjenstestene har vært et frirom for kreativitet og inovasjon, ikke alltid i tråd med gjeldene lover og regler, og ikke alt som skjer der er like hyggelig. Ikke alle pirater oppfører seg pent, sånn sett er nettet et speilbilde av "den virkelige verden". Det er ikke på noen måte å undervurdere. Men forsvarer dette alle de tiltak som nå settes i verk for å forhindre "pirater" og annen uønsket aktivitet?

Den arabiske våren og Obamas seier i presidentvalgkampen brukes ofte som eksempler på nettets frihet.  Men er det etterhvert så fritt?  Ta en titt på dette: So You Still Think The Internet Is Free? En av Googles grunnleggere, Sergey Brin, er bekymret for internets fremtid. Han er bekymret for myndigheters begrensninger, multinasjonale selskapers dominans, slik som Apple og Facebook.  Han sier at Google aldri kunne blitt materialisert i dag.  Dette er for meg digital kompetanse.  Hva betyr våre regler, patent og copyright, for fellesskapet.  Hva betyr det når en fjerner muligheten for å være anonym på nett for ytringsfriheten og demokratiet? Hva betyr det når en setter lagring av store datamengder og datatrafikk i system? Hva betyr det for kreativitet og inovasjon når store dominerende markedsaktører går etter barn som bruker nettressurser?  Hva betyr det når underholdningsindustrien i fullt alvor vil stenge ned nettsteder fordi noen brukere har "overtrådt opphavsretten"?  Er det på tide å se grundigere på dette?  Men hva er sjansene for en våken og kritisk generasjon når de blir sosialisert inn i skolen til å akseptere storebror ser deg, stenging av nett og nettsteder, overvåking og så videre av lærere som er mer opptatt av å kontrollere elevene enn å utvikle selvstendig, søkende og kritiske mennesker?