Sunday, June 16, 2013

Bygdedyret - nå på sosiale medier

Det er lett å glorifisere bygdelivet, og tro at livet på bygden er som en melkesjokoladereklame. Og livet på bygden kan være godt - hvis du passer inn. Hvis du lever opp til ett sett av snevre normer definert av noen meget høylydte selvoppnevnte normdefinerere.  Disse som med den største selvfølge uttaler seg om hva som er riktig og gal oppførsel, de som uttaler seg om hva som er riktig og gal smak med hensyn til det ene og det andre, blant annet hvordan folk kler seg, de som mener noe om hvordan søndagene, og gjerne lørdagene bør tilbringes, alle disse har de "riktige" meningene, "riktige vennene" og "riktige" holdningene. Disse som er opptatt av at folk rundt dem skal ha de riktige fasadene, ikke støte deres oppfatning av rett og galt med sine valg, som er selverklærte anti-mobbere, men som har svært liten romslighet for annerledeshet.

Det er ikke uten grunn at mange forlater bygde-Norge, det ikke bare fordi jobb og utdanning er begrenset, men fordi det er for trangt i disse samfunnene.

Problemet er nå at denne mentaliteten begynner å spre seg i sosiale medier. Jeg hadde nylig en diskusjon med en slik selvoppnevnt rikssynser, en mye lest blogger, som med den største autoritet uttalte seg om en tenårings påkledning, mente rektor burde sendt henne hjem fra skolen når hun kom påkledd slik og la for sikkerhets skyld ut bilde til skrekk og advarsel. Når jeg konfronterte henne snakket hun om nabokjerringer og at noen måtte fortelle hva som var riktig og galt, og likte mildt sagt dårlig at jeg spurte henne om hvem som hadde gitt henne autoriteten til å definere det.

Dette er noe av problemet med sosiale medier, som i livet ellers.  Det er så lett å ta del i koret av berettiget harme, selv for bagateller, og ved å henge ut tredjepart kan vi bekrefte vår moralske overlegenhet ved å stønne over andres mangel på sådan. De som ikke er enige med oss latterliggjør vi, for de har ikke skjønt noe, de er uten moralsk og etisk kompass.

Men ser vi menneskene bak vår moralske overlegenhet? Sårbare sjeler som ikke kan ta til motmæle, mennesker som trenger medmennesker. Det er så lett å være mot mobbing, hvem er vel for det? Likevel, hvem er der for jenter som Amanda Todd? Disse sårbare blant oss som ikke følger moralnormen? Det er så lett å stille opp for dem som "alle" er enige om er urettferdig behandlet, som etter at hun er død. Men hva når de lever?  Hva når det koster deg noe å være et medmenneske? Hva koster det deg å la være å dømme?

Det er ikke alltid du trenger å gjøre så mye, bare holde dine ord og tanker for deg selv. Mottoet: "har du ikke noe hyggelig å si, kan du la være å si det" kunne flere med fordel ha lært seg. Akseptere at ikke alle følger dine kleskoder, eller din døgnrytme, eller tar dine valg med hensyn til livene sine. At av og til gjør vi dumme valg vi angrer på i ettertid.

Du/vi vet ingenting om livet til dine/våre medmennesker, du/vi har ikke rett til å dømme dem. Du/vi vet ikke hvorfor de tar de valgene de tar. Du/vi har ikke rett til å definere rett og galt for andre enn deg selv. Så lenge folk lever innenfor loven, ikke gjør fysisk eller psykisk skade på seg selv eller andre kan du/vi holde din/vår gift for deg/oss selv. Selv på sosiale medier.


16 comments:

Magne D. Antonsen said...

Bra innlegg!

Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

:-)

egedenne said...

Du sier det jeg selv mener. Godt innlegg! :)

Marie said...

Veldig enig i dette innlegget!
Dessverre er vond vane vanskelig å vende. Mennesker som føler de har rett til å uttale seg om alt og alle vil sjelden ta konstruktik kritikk.

Det viktigste man kan gjøre er kanskje å tenke på hvordan man oppdrar sine barn. Jeg er vokst opp i et hjem (i Oslo, så dette gjelder ikke bare bygd), der foreldrene mine, over middagsbordet, alltid hadde en mening om andres valg. Det var vanlig å høre:
- Hun er nødt til å gå ned i vekt, nå som de er skilt finner hun seg ikke en mann ellers.
- Tror de han virkelig vil klare seg med kun bachelorgrad? De duller med barna og vet ikke deres beste.
- Så du hva hun hadde på seg sist de var her i middag?
- Man må være en idiot for å søke seg til medie-relaterte grader idag.

Og så videre...
Selv om alle disse utsagnene faktisk bunner ut i sannhet og er noe disse menneskene burde tenkt over, er det ikke alt man trenger å si høyt og i hvert fall ikke foran barn. T.o.m. idag er mine foreldre ekstremt opptatt av både mine valg og hvordan jeg fremstår overfor andre.

Tenk over hvordan du uttaler deg om andre foran dine barn! Det er slik de lærer seg at man kan si hva som helst om hvem som helst og så lenge man tror man har rett så får de "bare tåle det".

Arnstein Roland said...


Du skriver negativt om bygda i dette innlegget ditt. Men det har faktisk sine fordeler å bo på bygda også. Det er vel ikke perfekt å bo i storbyen heller. Både bygda og byen har både ulemper og fordeler.

At folk prater dritt om hverandre er ikke noe som er forbeholdt bygda. Drittprat forekommer overalt, også i storbyene.

Marie said...

Arnstin Roland: drittprat forekommer alle steder, men det hun referer til er at fenomen som er ekstra utbredt i områder der innbyggertallet er begrenset. Med et begrenset felleskapp kan folk danne et 'felles syn' mye lettere, og single ut enkeltindivider. I en større by er mangfoldet større, og syn på politikk, livsstil og forhold vil variere i så stor grad at selv om man kan være i minoritet, vil man sjelden være fullstendig alene.
Tilfeller der folk har endt med å ta livet av seg selv pga mobbing og/eller rykter forekommer oftere i mindre samfunn.
Det er en grunn til at religiøse samler seg i mindre byer eller bygder - det er mer rom for å samle en gruppe av passe størrelse. Gruppetilhørighet innebærer at man ikke er for mange.

Ove Karlsen said...

Jeg må si jeg fikk et svært dårlig inntrykk av din post, June. Spesiellt når du skriver at du har vært rektor på skole.

Mener du at man ikke kan dømme folk etter god eller dårlig adferd?

Fordi slik høres det ut. Du mener man skal "se" mennesket? Da bør du kanskje se mennesket som selv mener det gjør feil, eller mener du man ikke skal dømme seg selv heller?

Tror nok moderne skole hadde bra av å ha en mere oppdragende faktor. Det er faktisk den mange husker som voksen, som noe av det værste de har vært med på.

Da nytter det ikke med "ikke døm". Da nytter det mere med, "bruk din fornuft". Lær å hør på deg selv, og ager i henhold til din natur, og verdier.

Jeg må si, om slike holdninger er vanlig i norsk skole, så er det jo ikke rart at det blir som det blir.

Hvor ble det av Gud i norsk skole egentlig?

Da hadde det vel blitt mindre bøller, og bedre adferd. For å si det slik.

Men så lenge du har patetiske verdier, og sympati med bimbos og machos, så følger det jo logisk, at disse har fortrinn på skole.

Da kommer det litt ned til hva du tilber. Og så lenge du tilber noe som ikke er en god Gud, som dømmer, ut ifra gode verdier, så blir det jo bare pseudointellektuellt tøv, som du sikkert vinner poeng på, i en sfære som ikke er voksen enda. ;)

Fred være med deg.

Jacob said...

Bygdedyrets benevnelse er misforstått og snevert plassert, for det finnes også i storbyene, i blokkene og drabantbyene. Og det med å passe inn gjelder også der. Selv i såkalt anonyme og upersonlige Oslo florerer normene og sladderen. Det vet jeg alt om, og flere med. Bare se på lands- og verdensdekkende sosiale medier, bygdedyret fungerer utmerket utenfor sitt navns grenser.

Elin said...

Flott innlegg, June!! Her jeg bor, lever bygdedyret i beste velgående....til glede for noen, og til selvmordstanker for andre.
Å dømme, har det aldri kommet noe godt ut av.... Hvis man beroper seg den kristne tro, får man være et godt menneske i Guds øyne, og overlate til HAM å dømme, Ove Karlsen. Oppdra ditt barn slik du ønsker å se verden...og vær slik du ønsker at verden skal være...Det er eneste måte å leve på. Ha respekt for alt levende, for når alt kommer til alt, er vi alle mennesker med våre store og små feil...og det hjelper lite med flotte ord, om vi ikke følger opp med handling. TO SEE NOTHING, TO DO NOTHING - CHANGES NOTHING!!
Elin

gruppepress said...

Det du egentlig tar opp er et dilemma. Man må få lov å synse om andre, men samtidig bør man ikke rakke ned på andre. Balansegang!

Men jeg mener du tar feil i din klassifisering av bygda som hjemsted for sneversynte. Det kan være riktig, spesielt i kristne helvetesbygder. Men min opplevelse av bygda er at de generelt sett er mye mer romslige enn byfolk, nettopp fordi de må ha omgang med de få som faktisk er der.
I Oslo kan vi bare drite i hva folk mener, og kun ha omgang med de som er enige med oss. Ekkokammer. Ergo kan "bygdedyret" faktisk ha større levekår i Oslo, om det betyr å være sneversynt.
Fordelen i Oslo er at når bygdedyret begynner å rulle har det større sjanse for å punktere.

Elling said...
This comment has been removed by the author.
Elling said...

Ove Karlsen... Nå vil jeg ikke akkurat si at religion er noe å komme med her. Det er mange fine verdier i religion, men bare for de som følger deres standarder. Det er mange religiøse samfunn som gjør mye godt her i verden, men det er vel strengt tatt de som dømmer mest også.
Og hvor Gud har blitt av i skolen er vel ganske logisk. Det er en menneskerett å velge hva man selv skal tro på.I stedet for at man skal ha et fag som heter kristendom som forer deg med med en type religion, så har vi nå RLE som står for Religion,Livssyn, og etikk. Det er for å vise at det faktisk er fler måter å se verden på enn en firkantet måte. Så kan barna belge selv hva de vil tro på, og hvis de ikke vil tro på noe av det, så må de også være greit.
Man kan faktisk lære "god norsk folkeskikk", eller gode verdier uten religion.

Jeg støtter uttalelsen "Har du ikke noe pent å si, så hold det for deg selv" La folk få leve sine liv uten at man absolutt må blande seg inn. Tenk så kjedelig det hadde vært hvis alle hadde vært like.

Celia Nord said...
This comment has been removed by the author.
Celia Nord said...

Eg liker det du seier om sosiale medier, men ikkje at du tar alle bygder under ein kam og seier at der er det heilt forferdeleg å leve! Bygdedyret fins overalt - uansett kva for sosial aituasjon du er i. Kven du omgjer deg med og dine eige val - kor mykje bryr du deg? Om du flytter frå ein plass etter litt sladder - da tru eg du må halde fram heile livet.

charlotte auen said...

Kommer fra bygd selv, og må si at etter jeg flyttet nærmere byen. Det var da sladder og stygge meninger kom på banen, så er nok ikke alltid sånn. Hilsen ei som stortrives på bygda ..

charlotte auen said...

Kommer fra bygd selv, og må si at etter jeg flyttet nærmere byen. Det var da sladder og stygge meninger kom på banen, så er nok ikke alltid sånn. Hilsen ei som stortrives på bygda ..

June Breivik said...

Takk for anbefaling på LesernesVG, Magne. Og takk for mange kommentarer.
Dersom innlegget leses som en bygdekritikk har nok noe av poenget falt ut. Bygdedyret er et kjent begrep og fenomen, men som påpekt av mange, det finnes bygdedyr i byene også.