Uten mat og drikke.....

I disse valgtider kappes partiene om å være mest offensive på skolepolitikken. Foran valget 2005 lanserte SV varm mat i skolen som en kampsak, og lyktes med å få gratis frukt og grønt i skolen. De kritiske røstene har ikke uteblitt. Høyre har stått i spissen for en harsellering med denne satsningen og satt lærere opp mot epler, som om dette er to sammenlignbare størrelser. Men skolepartiet Venstre og KrF er ikke mindre nådig.  I Aftenposten i går , og i Dagsavisen 5. januar slår de fast at de vil fjerne denne ordningen. Det er viktigere med gode lærere enn epler.

Det er rart hvordan forskning ignoreres når det passer, og hvordan det til stadighet vises til Finland, uten å se på hva finnene faktisk gjør.  For det første innførte finnene i 1948 gratis varm mat i skolen og bruker 8% av skolebudsjettet på dette under mottoet Investering i læring. I 2009 ble det publisert en studie som viser en klar sammenheng mellom sunn skolemat og læringsutbytte.  Selv Verdensbanken har publisert en studie som viser at skolemat fremmer læring.

Nå kan Høyre og andre som mener at (varm) skolemat er bortkastete penger godt snakke varmt for matpakkens fortreffelighet, og at dette er foreldrenes ansvar.  Men når skolen tar en stadig større andel av barn og unges våkne tilværelse, med dertilhørende behov for mat, og begge foreldre stort sett er yrkesaktive, kan en spørre seg: hva hjelper det med ideologiske kjepphester om resultatene uteblir? Barn kan ikke få med seg varme matpakker, og det å sette seg ned med et skikkelig varmt måtid er noe annet enn å spise en matpakke i full fart. En matpakke som er del av barnas feilernæring i følge overlege og ernæringsekspert Berit Nordstrand. Dersom elevene ikke får tilfredsstilt primærbehov kommer selv verdens beste lærer til kort. Skal vi virkelig få det læringsutbyttet som alle partiene ønsker må vi huske at våre barn og unge ikke er læringsmaskiner. De er hele mennesker med ulike fysiske og psykiske behov. Desuten er varm mat i løpet av en lang skoledag noe elevene selv faktisk etterspør. FUG har vedtatt ett prinsippnotat om skolemat under mottoet at skolemat er viktig for trivsel og læring.

Mottoet om at vi skal bygge verdens beste skole er det ikke vanskelig å slutte seg til. Da må enkeltmennesket settes i sentrum, fremfor systemet.  Enkeltmenneskets (i dette tilfellet elevens) ulike behov må møtes. Vi kan ikke ignorere de grunnleggene trinnene i behovspyramiden, og måle (og kritisere) når resultatene uteblir.  Er norske elever annerledes enn finske?

Kilder:

Finland first with free school meals
http://www.foodfromfinland.com/index.phtml?147_m=1712&s=67

Healthy school meals and educational outcome.
 http://www.wine-economics.org/workingpapers/AAWE_WP53.pdf

Healthy school lunch impacts children´s learning ability http://www.examiner.com/article/healthy-school-lunch-impacts-children-s-learning-ability

School meals around the world http://www.theguardian.com/education/2005/mar/30/schoolmeals.schools1

Prospects for promoting health and
performance by school meals in
Nordic countries http://www.nordforsk.org/files/presentations-education-kick-off-2013/agneta-hornell-presentation

School meals boost education, new report

http://www.afrol.com/articles/34794

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? http://www.dagbladet.no/2011/09/07/nyheter/valg11/politikk/innenriks/sv/18002955/

Høyre-harsellars med Støres skolemat http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2573846.ece

Den norske matpakka er oppskrytt http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8095882

Schoolmeals in Finland. Investment in learning http://www.oph.fi/download/47657_school_meals_in_finland.pdf

Maslows behovspyramide http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide

Setter skolemat på valgkampmenyen http://www.dagsavisen.no/samfunn/setter-skolemat-pa-valg-kampmenyen/

Skolemat viktig for trivsel og læring http://www.fug.no/skolemat-viktig-for-trivsel-og-laering.5281115-152787.html

FUGs prinsippnotat om skolemat og -helse. http://www.fug.no/fugs-prinsippnotat-om-skolemat-og-helse.5246334-144826.html

Gi oss varm skolemat http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Gi-oss-varm-skolemat-6995925.html

Skolemat

Nå er valgkampen i gang og vi skolemat er igjen et tema. Debatten bringes, etter mitt syn, ut av fokus når epler settes opp mot lærere, som om dette er to likeverdige og utbyttbare størrelser.  Mantraet læreren er viktigst hamres inn.  Jeg skal ikke protestere mot at læreren er viktig, men selv den beste lærer kan ikke heve seg over elementære fysiologiske behov.  Maslow’s behovshierarki sier noe om hvilke elementære behov som må dekkes og i hvilken rekkefølge og behovet for mat kommer før læring.  Dette er lett å glemme i et land som kun kjenner sult som en abstrakt størrelse. For at en elev skal kunne ta til seg læring må en del elementærbehov være dekket, derom hersker det ingen tvil, og forsåvidt ingen uenighet.  Men hvordan oppnå dette? De som argumenterer mot skolemat snakker som om alle barn i Norge kommer fra velfungerende hjem, hvor de har fått sine timers søvn i en god seng, stått opp til en harmonisk morgen hvor mor eller far har laget frokost og smurt en velsmakende, ernæringsriktig sammensatt matpakke.  Når de kommer hjem fra skolen er der laget middag som spises i ro og fred i heimen, og så er det leksetid, med opplagte foreldre som hjelper podene med leksene. Etter diverse sunne, fysiske aktiviteter samles familien rundt kveldsbordet, før poden legger seg og får sin skjønnhetssøvn.  For noen barn er dette hverdagen, men for de aller fleste ser hverdagen ikke slik ut.

Vi har barn som må stå opp kl. halv 7 for bussen til skolen går kl. 7 og skolen starter kl. 8.  Hvor mange barn er sulten kl halv 7?  Når de kommer hjem i halv firetiden er mor og/eller far fremdelses på arbeid, klokken nærmer seg gjerne 6 før de kommer hjem, trøtt.  Da er poden fullt opptatt med andre aktiviteter. OG dette er en godtfungerende familie.  Hva med alle de dysfunksjonelle familiene, som ikke klarer å følge opp barna sine?  En famile trenger dessuten ikke være videre dysfunksjonell for å bli fanget i tidsklemmen.

I en ideell verden har alle barna det som i det første eksemplet, men verden er ikke ideell, og vi må lage en politikk for verden slik den faktisk er, ikke hvordan vi vil at den skal være.

Det blir for dyrt sier du? Ja, for skolebygg og lærere koster.  For noen år siden var jeg på en studietur til Ungarn, et fattig land.  De hadde ikke penger til lærerlønninger, byggene forfalt, læremidler var og en utfordring, – men mat fikk ungene.  Rektor sa at de var hvertfall ikke så fattige at de ikke hadde råd til å fø ungene sine.

Jeg har og vært hos broderfolket og sett de flotte kantinene de har på skolene der.  De sosialpedagogiske effektene av å sette seg ned rundt et varmt, sunt måtid sammen hver dag skal ikke undervurderes. Min datter har gått på SFO, og der fikk de varm mat når de kom kl. 12.  Ofte var dette tomatsuppe med makaroni. En vinterdag, etter at hun var sluttet på SFO, det var skolefri, vi var hjemme og laget tomatsuppe med makaroni midt på dagen. Hun fikk fashback og sa: “mamma, det var egentlig veldig kjekt å gå på SFO”, for da husket hun tomasuppestundene på skolens SFO, hvor de samlet seg rund bordet. Der er noen andre verdier knyttet til varm skolemat enn kun å bli mett, selvom det selvfølgelig er viktigst.

Til syvende og sist er dette et verdivalg og ikke et økonomisk spørsmål.  I debatten om skolemat bør en ta med i betaktning at ungene tilbringer mange flere timer på skolen i dag enn i Oslo-frokostens dager.