Det er rart hvordan forskning ignoreres når det passer, og hvordan det til stadighet vises til Finland, uten å se på hva finnene faktisk gjør. For det første innførte finnene i 1948 gratis varm mat i skolen og bruker 8% av skolebudsjettet på dette under mottoet Investering i læring. I 2009 ble det publisert en studie som viser en klar sammenheng mellom sunn skolemat og læringsutbytte. Selv Verdensbanken har publisert en studie som viser at skolemat fremmer læring.
Nå kan Høyre og andre som mener at (varm) skolemat er bortkastete penger godt snakke varmt for matpakkens fortreffelighet, og at dette er foreldrenes ansvar. Men når skolen tar en stadig større andel av barn og unges våkne tilværelse, med dertilhørende behov for mat, og begge foreldre stort sett er yrkesaktive, kan en spørre seg: hva hjelper det med ideologiske kjepphester om resultatene uteblir? Barn kan ikke få med seg varme matpakker, og det å sette seg ned med et skikkelig varmt måtid er noe annet enn å spise en matpakke i full fart. En matpakke som er del av barnas feilernæring i følge overlege og ernæringsekspert Berit Nordstrand. Dersom elevene ikke får tilfredsstilt primærbehov kommer selv verdens beste lærer til kort. Skal vi virkelig få det læringsutbyttet som alle partiene ønsker må vi huske at våre barn og unge ikke er læringsmaskiner. De er hele mennesker med ulike fysiske og psykiske behov. Desuten er varm mat i løpet av en lang skoledag noe elevene selv faktisk etterspør. FUG har vedtatt ett prinsippnotat om skolemat under mottoet at skolemat er viktig for trivsel og læring.Mottoet om at vi skal bygge verdens beste skole er det ikke vanskelig å slutte seg til. Da må enkeltmennesket settes i sentrum, fremfor systemet. Enkeltmenneskets (i dette tilfellet elevens) ulike behov må møtes. Vi kan ikke ignorere de grunnleggene trinnene i behovspyramiden, og måle (og kritisere) når resultatene uteblir. Er norske elever annerledes enn finske?
Kilder:
Finland first with free school meals
http://www.foodfromfinland.com/index.phtml?147_m=1712&s=67
Healthy school meals and educational outcome.
http://www.wine-economics.org/workingpapers/AAWE_WP53.pdf
Healthy school lunch impacts children´s learning ability http://www.examiner.com/article/healthy-school-lunch-impacts-children-s-learning-ability
School meals around the world http://www.theguardian.com/education/2005/mar/30/schoolmeals.schools1
Prospects for promoting health and
performance by school meals in
Nordic countries http://www.nordforsk.org/files/presentations-education-kick-off-2013/agneta-hornell-presentation
| School meals boost education, new report |
Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? http://www.dagbladet.no/2011/09/07/nyheter/valg11/politikk/innenriks/sv/18002955/
Høyre-harsellars med Støres skolemat http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2573846.ece
Den norske matpakka er oppskrytt http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8095882
Schoolmeals in Finland. Investment in learning http://www.oph.fi/download/47657_school_meals_in_finland.pdf
Maslows behovspyramide http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide
Setter skolemat på valgkampmenyen http://www.dagsavisen.no/samfunn/setter-skolemat-pa-valg-kampmenyen/
Skolemat viktig for trivsel og læring http://www.fug.no/skolemat-viktig-for-trivsel-og-laering.5281115-152787.html
FUGs prinsippnotat om skolemat og -helse. http://www.fug.no/fugs-prinsippnotat-om-skolemat-og-helse.5246334-144826.html
Gi oss varm skolemat http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Gi-oss-varm-skolemat-6995925.html
2 comments:
Mat er ikke bare ernæringsmessig viktig, men også kulturelt.
Barn lærer mye om både helse og kulturens holdninger til mat gjennom det som blir servert ( eller ikke blir servert) på skolen.
Jeg traff en mor igår som jobbet på kjøkkenet i et fengsel. Hun mente at det var bra at insatte fikk mulighet for å få varm og god mat, men syns samtidig at det var trist at hun så vidt rakk å lage en kald matpakke til sine egne barn med ingen mulighet for nedkjøling av maten på skolen.
Ofte kom maten i retur hjem, fordi det ble tørt og ekkelt av å være i sekken halve dagen. I tillegg, fikk barna 20 min. til å spise. Barna hennes klagde over at de hele tiden følte at de måtte skynde seg med maten for å rekke andre pedagogiske opplegg som var planlagt den dagen. Så, måltidene ble ikke sett på som en koselig samlingstund der voksne og barn samles for hygge og samtale.
Prating mellom barn under måltidene var også noe som ikke skulle oppmuntres, Når måtider blir sett på som bare ennda en oppgave man skal gjennomføre på skolen som en kjedelig rutine, hva gjør dette med barna våre og hva forteller det om den matkulturen som er verdt å formidle til barna?
@nusreta hanssen
Takk for kommentar og viktige poenger. Jeg er helt enig i det du skriver. Selv må jeg si at jeg virkelig ble vekket når jeg var på studietur i Sverige og så hvordan det kunne gjøres. Der hadde de skikkelig mat, med salatbar, tilpasset både vegetar, kosher og halal. De hadde nok tid til å spise og både elever og lærere satt sammen i samme spisesal. Tenk hva dette betyr for matkultur, helse, psykososialt miljø og læring. Det er synd vi ser så snevert på dette i Norge. I Sverige er det også sånn at maten er selvsagt gratis for elevene, men fordi lærere opp til og med fjerde klasse MÅ spise med elevene er det gratis for dem også. Det øvrige personalet betaler en symbolsk sum av skattemessige årsaker. Synd at ikke norske elever ikke kan ha en slik skoledag.
Post a Comment