Friday, July 21, 2017

Den digitale økonomien utfordrer

Når varer og tjenester går fra å være fysiske til å bli virtuelle utfordres forretningsmodellene.  Når du kjøper en Kindlebok på Amazon, en som til og med kan være dyrere enn den fysiske, til tross for at den ikke har de kostnader som er forbundet med en fysisk bok - hvem eier da boken?  Du eller Amazon? Har Amazon rett til å stenge din Kindle-konto? Har du rett til å låne dine virtuelle bøker vekk til hvem du vil?  Slik du ville gjort med en fysisk bok? Hva med filmer du har kjøpt?  Amazon skriver i sine vilkår:



while purchased video content “will generally continue to be available to you,” there is the potential it might become unavailable for “content provider licensing restrictions.” In such a case, “Amazon will not be liable to you if Purchased Digital Content becomes unavailable for further download or streaming.”

Hvilken rett har Amazon til å legge slike begrensninger som ikke eksistere om du har kjøpt en DVD? Hvilke konsekvenser vil det ha for ytringsfrihet? Vi vet at ytringsfrihet er under press, og myndigheter ønsker å forby innhold de ikke liker.  Et eksempel er den dengang meget kontroversielle filmen: Life of Brian. Hva ville det bety om jeg kjøpte den virtuelt, og ikke lengre fikk tilgang til den? Eller Sangen om den røde rubin? En bok som i sin tid ble forbudt.  Hvilken rett har kommersielle aktører som Amazon, Google, Facebook, Apple m. fl. til å legge begrensninger på de kunst og kulturuttrykk som formidles gjennom deres plattformer? I hvilken grad eier og disponerer jeg de varer og tjenester jeg har kjøpt? Dersom Amazon fjerner min tilgang får jeg pengene tilbake?  Er det sånn at om jeg ønsker permanent tilgang til de aktuelle produktene må jeg kjøpe dem fysisk?

Det siste eksempelet på hvor vanskelig dette er ser vi nå i Oslo.  Ruter har utviklet en fantastisk app for billetter. Men som med bøker og dvd'er ønsker folk å dele.  På samme måte som en deler på biler som ikke er i bruk, eller Obos sin nye app for å dele, Nabohjelp, kan det være ønske om å dele et månedskort. Ruter kan selv legge til rette for denne delingen, eller gå etter dem som gjør.  De har nå valgt sistnevnte løsning. Mens en tidligere kunne dele på en billett, kan en det ikke nå med den virtuelle løsningen. At Ruter ønsker flest mulig betalende kunder er lett å forstå, men hadde det vært smart av dem å i stedet for å gå til rettssak mot kreativ ungdom heller sett den muligheten som her åpnet seg, og gått i dialog? Bare en kan reise om gangen, men billetten kan deles som en fysisk billett? Eller gjør Ruter rett i å anmelde forholdet?

Industrisamfunnets fysiske løsninger blir virtuelle, da må forretningsmodellene følge etter. Er det greit om det blir sånn at det som fungerte i det fysiske univers ikke er mulig i det digitale? At i stedet for å åpne opp stenger fleksibiliteten? Selskapene ønsker selvsagt mest mulig kontroll til dem, men skal de få lov til å legge disse begrensningene? Hvilke langsiktige konsekvenser vil dette i såfall få?

Wednesday, April 19, 2017

Digital kompetanse - en teoretisk øvelse?

Arbeiderpartiet og Trond Giske foreslår å bruke en halv milliard på å gi alle elever nettbrett eller PC. Ikke uventet melder de kritiske røstene seg.  Kunnskapsministeren mener AP går i utstyrsfella, og Andreas Hasle skriver i Aftenposten at det vil bli dyr og dårlig moro. Begge fremhever behovet for økt kompetanse hos lærerne - først. Bare for å gjøre det klart med en gang: jeg synes APs forslag er glimrende og overmodent. I 2005 snakket daværende Moderniseringsminister Morten Meyer (H) om  Digital kompetanse - nøkkelen til modernisering av Norge. Kunnskapsløftet (K06) ble innført for 11 år siden.  Vi har allerede ett kull som har gått gjennom hele refomen, til sommeren kull nummer to. Til tross for at digital kompetanse er en kompetanse på linje med det å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig går tusenvis av elever gjennom norsk skole uten adekvat digital kompetanse eller tilgang til adekvat utstyr. Vi ser daglige presseoppslag på utfordringene dette gir for norsk næringsliv og norsk samfunnsliv.  Jeg forstår ikke hvordan noen tror at en lærer seg digital kompetanse uten tilgang på adekvat utstyr.  Hvem tror at det holder å lese teoriboken om en skal lære seg å kjøre bil?  Gir vi lese- og skriveopplæring uten tilgang til lese- og skriveutstyr?   Digital kompetanse er en blanding av teori og praksis. For praksisdelen må en ha tilgang til utstyret.   Digital kompetanse er i ferd med å ikke bare skape nye og økte sosiale skiller, men faktisk bli en sikkerhetsrisiko. Våre samfunn er så gjennomdigitaliserte at det er ikke mulig å gå gjennom en vanlig hverdag uten å være i kontakt med denne teknologien.  Vi trenger en dyp forståelse og innsikt i muligheter og utfordringer. Det snakkes til kjedsommelighet at skolen skal utdanne elevene til jobber som ikke finnes enda, og dette skal gjøres med utstyr fra 50-tallet.  Norge er et gjennomdigitalisert land.  Dette skyldes ikke satsing fra skolenes side, men fordi vi har en høy privat levestandard.  Hvor lenge skal denne kompetansen nedprioriteres? Når får vi første rettssak med elever som ikke har nådd sin måloppnåelse i den 5. grunnleggende ferdighet?  Hvor lenge skal kuen vente på at gresset skal gro?

Wednesday, March 22, 2017

Nye utfordringer

Det er med blandete følelser jeg annonserer at jeg står fremfor et jobbskifte.  Til sommeren slutter jeg i min meget spennende jobb som Utviklingssjef e-læring ved Handelshøyskolen BI for å ta fatt på stillingen som Avdelingsdirektør Kunst, Kultur og Skole i Kulturtanken.  Alle som kjenner meg vet at jeg har stortrivdes i stillingen ved BI og har fantastiske kolleger her. Tiden er likevel moden for nye utfordringer.  I vår digitale tidsalder med roboter, kunstig intelligens og annen datakraft vil kanskje kunst og kultur spille en større rolle enn noen tidligere periode i historien. Aldri har vi hatt tilgang til mer kunst enn nå, og aldri har vi konsumert mer kunst enn nå.  Gjennom digitale medier har vi en uedelig tilgang til kunstuttrykk.  Vi kan virtuelt besøke gallerier fra vår egen stue, på Youtube er det uendelig med musikk og filmer streames rett hjem.  Barn og unge bruker digitale medier for å dokumentere, produsere og dele egen kunstutrykk, og mashup er blitt en del av deres hverdag.
I vår tid med fokus på harde STEM fag og effektivitet er det lett å glemme hvor viktig kunsten er, for oss som mennesker, men også faktisk for verdiskapning. Verdens mest verdifulle selskap hadde vikke vært det det var uten en av grunnleggernes kunst og kulturinteresse. Steve Jobs droppet ut av sine universitetsstudier og begynte å studere kalligrafi, fruktdyrking og zen-meditasjon.   Disse "unyttige" interessene førte senere til hans fokus på brukervennlighet og design som har gjort Apple-produktene til den suksessen de har blitt, til de kultproduktene de har blitt.  Det heter så fagert at mennesket lever ikke av brød alene...., og det er sant.  Vi er sosiale individer, vi er del av og former vår kultur, vi trenger ulike former for stimuli og utfordringer.  Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord.  Så jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer sammen med gjengen i Kulturtanken og skole-Norge.

http://www.kulturtanken.no/tankebloggen/2017/3/22/nye-ledere-i-kulturtanken