tag:blogger.com,1999:blog-83639038286704057132024-02-20T11:19:16.944+01:00Tanker. Dette er mine personlige tanker, refleksjoner og undringer. Her tenker jeg høyt over det som faller meg inn, mest ikt og læring.
Forfatter av "Læring i en digital tid"
Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.comBlogger632125tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-89956200474972308672020-03-25T08:49:00.001+01:002020-03-25T08:57:59.268+01:00Livet i disupsjonens tidsalderNylig avdøde Clayton Christensen er kjent for sine teorier om disruptive innovasjoner. En disruptiv innovasjon er en innovasjon som dramatisk endrer en forretningsmodell. En annen teori er den om sorte svaner. En sort svane er e<span style="font-family: inherit;">n hendelse som overstiger normale forventninger, har katastrofale konsekvenser når den inntreffer, og som i etterpåklokskapens lys anses som forutsigbar. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<span style="font-family: inherit;">Nassim Nicholas Taleb trekker for eksempel frem finanskrisen som en slik svart svane. Når en nå sitter i hjemmeisolasjon fordi et virus, som etter all sannsynlighet har oppstått på såkalte wet markeds i Wuhan, Kina, melder det seg tanker om både svarte svaner og disruptive innovasjoner. </span><br />
<span style="font-family: inherit;"><br /></span>
<br />
Hvorfor tenker jeg på svaner og disrupsjon her jeg sitter?<br />
<br />
Det sorte svaner og disruptive innovasjoner har til felles er at de endrer samfunnet vårt på måter vi ikke kunne forutsett. Både bilen, telefonen, og mobiltelefonen er disruptive innovasjoner som endrer hvordan vi lever og jobber. Finanskrisen og dot.com boblen var en annen. Det som skjer nå kan betraktes ut fra begge. Det føles som å leve i en katastrofefilm. Omtrent over natten stengte verden. Skoler og universiteter ble stengt. Grenser ble stengt. Alle som kunne ble sendt på hjemmekontor. Vi leser statistikker over syke og døde rundt om i verden. Verden stoppet bokstavelig talt opp.<br />
<br />
<b></b>
.... og plutselig ble alle digitale.<br />
<br />
Når en observerer den krisen vi er inne i er det interessant å se hvor massene beveger seg. Hvem har lyktes å lage løsninger som faktisk fungerer? Hvordan opptrer folk når de etablerte mønstre, vaner og nettverk brytes? Når hamsterhjulet knuses? Hvordan prøver vi å opprettholde en normalitet i en unormal situasjon?<br />
<br />
For oss som har jobbet og "prediket det digitale budskap" en god stund, vi fikk plutselig en uventet og i høyeste grad uønsket drahjelp. All motstanden og motargumentene vi har møtt for å ta i bruk ulike digitale og fleksible løsninger forstummes, og alle er "på nett". Det som ikke før var mulig er over natten blitt vår hverdag.<br />
<br />
Det vi ser er at fellesskapet er viktig. Over natten hadde flere tusen lærere dannet PLN (personlige læringsnettverk) gjennom grupper på Facebook. Det som det tidligere ble krevd tid og ressurser for å få til, mestret mange over natten gjennom hjelp og deling fra andre i samme situasjon. Mens MOOC var en snakkis for 8 år siden, er har nå universiteter og høyskoler blitt heldigitale.<br />
<br />
Alt dette kunne selvsagt skje fordi der er gjort en jobb i forkant. Langsomt har verktøy, strukturer og kompetanse bygget seg opp, slik at det faktisk var en beredskap til å håndtere denne situasjonen. Det var ikke slik at det å jobbe digital var et ukjent fenomen. Takket være en digital infrastruktur og en rekke digitale innovatører har vi faktisk en beredskap som gjør at deler av samfunnet kan fungere videre i en slik krisesituasjon.<br />
<br />
De erfaringene vi gjør disse ukene kan ikke puttes ned igjen i flasken, de vil for alltid endre hvordan vi lærer og hvordan vi jobber.<br />
<br />
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-43410772085202446552019-02-10T17:40:00.000+01:002019-02-10T17:40:32.779+01:00Papir eller lesebrett - hva er best?Studentene foretrekker papir fremfor lesebrett/ipad. Anne-Britt Grans forskning viser det. Alle aldergrupper foretrekker papir fremfor ipad hevder hun. Anne-Britt Gran kaller seg teknologioptimist, men når en ser hennes skepsis mot digitale medier kan en likevel undres. Sunn skepsis er bra, men når en vurderer papir mot digitale medier er det endel forhold en må ta i betraktning.<br />
<br />
Som Gran helt riktig påpeker er bøker teknologi på linje med lesebrett. Skrevet tekst på papir tar det mange år å lære seg å beherske. Bøker har vært tilgjengelig siden Gutenbergs boktrykkerpresse og som håndskreven teknologi før det. Vi har lang tradisjon og erfaring med bruk av denne teknologien for undervisning og formidling av innhold.<br />
<br />
Bøker er også en teknologi det tar lang tid å lære seg å beherske. Barn begynner gjerne med det før de kan snakke, når foreldrene sitter med pekebøker. Skolen er strukturert rundt denne teknologien. Lærere har perfeksjonert bruken av denne teknologien. De som kommer fra hjem med rikelig tilgang til denne teknologien (mange bøker) klarer seg bedre enn dem som ikke gjør det.<br />
<br />
Digitale medier for formidling av innhold - lesebrett er en 10 år gammel teknologi. Vi er akkurat begynt å skaffe oss erfaringer med å bruke denne teknologien. De fleste lærere, professorer og studenter har begrenset erfaring med denne alternative teknologien.<br />
<br />
Mennesker er konservative vesener, vi foretrekker det kjente. For de fleste professorer, lærere og studenter er papirbøker den teknologien de kjenner og behersker. Det vokser nå opp en ny generasjon med andre læringserfaringer. Det viser seg at barn som lærer å lese og skrive på ipad/lesebrett knekker lesekoden raskere enn dem som lærer på den tradisjonelle papirbaserte måten. Hva vil disse barna si når de bes om å uttale seg om 10 år?<br />
<br />
Grans resultater blir selvsagt omfavnet av alle dem som ikke liker den teknologiske virkeligheten vi befinner oss i. Men fra oss som ikke lengre jobber i skolen/universitet/høyskole kommer meldingen at vi bruker disse digitale mediene daglig og forventer at de uteksaminerte studentene også gjør det. Vi forventer høy digital kompetanse og gode holdninger fra uteksaminerte kandidater, og at utdanningsinstitusjonene er oppdaterte. Vi må tilegne oss lange tekster via digitale medier. Vi kan ikke drive å ta utskrift hver gang vi skal lese et dokument eller skrive en sak. Vi leser og skriver digitalt. Dette må også dagens studenter beherske.<br />
<br />
Når dette er sagt: jeg spår ikke bokens død, men i vår gjennomdigitaliserte hverdag kommer disse til å leve side om side, og en må beherske begge. Papir eller digitalt blir en merkelig problemstilling.Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-51420108537542036822018-11-30T11:44:00.001+01:002018-11-30T11:44:48.012+01:00Kunde eller produkt - det er spørsmålet...Ville du gitt fra deg personlig informasjon for å få gratis kaffe? Dette<a href="https://www.washingtonexaminer.com/red-alert-politics/students-are-giving-away-their-personal-data-for-free-coffee" target="_blank"> er konseptet til d</a>en japanske kaffekjeden Shiru Cafe, Kravet er at du e<a href="https://www.npr.org/sections/thesalt/2018/09/29/643386327/no-cash-needed-at-this-cafe-students-pay-the-tab-with-their-personal-data?t=1543260870418" target="_blank">r student ved et spe</a>sielt universitet. For dine data får du gratis kaffe og målrettet reklame i retur.<br />
<blockquote class="tr_bq">
<a href="https://global.shirucafe.com/index.php" target="_blank">SHIRU CAFE® has its own business model that have never showed up in the café business before. SHIRU CAFE® is run by sponsor contract fee from company in global and serve students a free drink. Through a free drink we try to give students some information which sponsor company would like to inform exclusively for university students to diverse the choices of their future career.</a></blockquote>
Nå kan en si at dette er hvertfall mer enn hva Facebook tilbyr for den samme informasjonen. For data er blitt den nye valutaen. Den 26. oktober var jeg på et frokostseminar i regi av Open Innovation Lab Norway. Der var Glen Weyl og snakket om sin nye bok <a href="https://www.amazon.com/Radical-Markets-Uprooting-Capitalism-Democracy/dp/0691177503/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1543261652&sr=8-1&keywords=radical+markets" target="_blank">Radical Markets</a>. Weyl sammenlignet dagens digitale økonomi med føydalsamfunnets. I føydalsamfunnet var det de livegne og slavene som gjorde alt arbeidet mens jordeierne fikk alle verdiene. Så kom diverse revolusjoner og de som eide jord og produksjonsmidler måtte begynne å betale arbeiderne. Denne endringen medførte en fordeling av velstand og samfunnet utviklet seg. I dag, med maskin læring og algoritmer, er det tilsvarende. Verdiskapningen på de digitale plattformene er det du og jeg som skaper. Hva hadde Facebook vært uten vår deling av personlig informasjon, hva hadde YouTube vært uten alle timene med film som vi laster opp hvert minutt, hva hadde Instagram vært uten våre bilder? For at deep læring skal finne sted må datamaskinene fores med input, og den gir vi dem med våre handlinger på nett. Så i grunnen lærer vi opp maskinene til å gjøre oss overflødige.<br />
<br />
For maskinene er ute etter mønstre. Datamaskiner kan nå gjenkjenne deg på gangen etter 7 skritt. Etter tre timer med tasting kan maskiner predikere hva du skriver. Dersom maskinene har fire tids- og lokasjonsdata om deg vet de hvem du er. Det er vanskelig å være anonym i vår gjennomdigitaliserte verden. Maskinene kan for eksempel stille depresjonsdiagnose før du selv vet at du er deprimert. Hvordan gjør den det? Den leter etter mønstre og basert på avvik fra mønstrene stiller den diagnose. Når du er bipolar eller begynner å bli deprimert endrer du tastemønsteret ditt.<br />
<br />
Det er i dag helt umulig å være anonym på nettet. Det deles masse informasjon om deg uten at du selv deler denne informasjonen: hvor du bor, kredittinformasjon, hvilke skoler du har gått på, hvor du er født, bare for å nevne noe.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1tExeLKPhNMfzHgXQwr30O4F4e5dUjYA7EIGITN_RM8WtPYzKy4_IgB0YkOFV4m-dpo9Smdpum02icabK0kzZKOl0OVWwfxIeAlQpxWxFhflW_6OFx9k6YKQZr3dKIOyZ752WsvG39-My/s1600/dog.gif" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="374" data-original-width="600" height="199" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1tExeLKPhNMfzHgXQwr30O4F4e5dUjYA7EIGITN_RM8WtPYzKy4_IgB0YkOFV4m-dpo9Smdpum02icabK0kzZKOl0OVWwfxIeAlQpxWxFhflW_6OFx9k6YKQZr3dKIOyZ752WsvG39-My/s320/dog.gif" width="320" /></a></div>
All informasjon som har vært på papir vil bli digital, så selv om du er død er din informasjon på nett. Bare prøv slektsforskning.<br />
<br />
All denne informasjonen i kombinasjon med sosiale medier blir kraftfylt.<br />
<br />
Og denne informasjonen kan bli brukt mot deg. All informasjonen du deler i dag og i morgen kan bli brukt mot deg senere. Dette er ett av de vanskelige områdene i samfunnet for vi har ikke funnet metoder for å forebygge.<br />
<br />
Det viser seg også at det er umulig å slette gamle data. I dag er personlige data uregulert. Det amerikanske synet er at disse dataene er det fritt å selge. Det europeiske synet er at de er privat eiendom. Det kinesiske snakket jeg om i forrige blogginnlegg.<br />
<br />
Så vi har en mismatch mellom våre RL/analoge liv og våre digitale liv. EU har prøvd med GDPR å minske dette gapet, men lovgivningen går senere enn den teknologiske utviklingen.<br />
<br />
Men hva om vi istedet for å parallellforskyve våre løsninger for industrisamfunnets analoge univers over i informasjonssamfunnets digitale tenkte helt nytt? Fikk nye økonomiske modeller? Det er forslaget <a href="http://radicalmarkets.com/chapters/data-as-labor/" target="_blank">til Posner og Weil i </a>deres bok <a href="https://www.amazon.com/Radical-Markets-Uprooting-Capitalism-Democracy/dp/0691177503/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1543261652&sr=8-1&keywords=radical+markets" target="_blank">Radical Markets</a>. At v<a href="http://radicalmarkets.com/chapters/data-as-labor/" target="_blank">i sluttet å være plattformenes livegne og</a> istedet fikk betalt for den merverdien vi skapte for teknologiselskapene. Som gjorde at alle brukerne fikk ta del i verdiskapningen de var med på? Hvordan ville personlige data da behandles? Hva ville det bety for verdensøkonomien? I dag er det større avstand mellom verdens rikeste og de fattige enn det var mellom tsaren og de fattige bøndene i Russland. Og de blir bare rikere og rikere. I fjor tjente verdens milliardærer så mye at de kunne <a href="http://time.com/money/5112462/billionaires-made-so-much-money-last-year-they-could-end-extreme-poverty-seven-times/?fbclid=IwAR1OCUEAHFgyv1Er_1reNL8hhf5HZ8_t35o7O7VBl9zcaM92mTBQSokRiN0" target="_blank">utryddet verdens fattigdom 7 ganger</a>. Hva vil det bety om den utviklingen fortsetter? Er det bærekraftig? I følge Oxfarm er det ikke et sunnhetstegn:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<a href="http://time.com/money/5112462/billionaires-made-so-much-money-last-year-they-could-end-extreme-poverty-seven-times/?fbclid=IwAR1OCUEAHFgyv1Er_1reNL8hhf5HZ8_t35o7O7VBl9zcaM92mTBQSokRiN0" target="_blank">“The billionaire boom is not a sign of a thriving economy but a symptom of a failing economic system,” said Winnie Byanyima, executive director of Oxfam International. “The people who make our clothes, assemble our phones and grow our food are being exploited.”</a></blockquote>
<a href="https://qz.com/1330631/jeff-bezos-is-now-worth-150-billion-as-much-as-many-entire-stock-markets/" target="_blank">Jeff Bezos, Amazon, er alene verdt 150 milliarder dollar,</a> og økte formuen sin i fjor med mer enn 33 milliarder dollar. Bezos alene sitter på større verdier enn mange lands aksjekapital.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSzTijMkAUh0bWSJQvka6FGoiOwMXUHj12zWCdzsub2mrG6X4SHmAkVi1VghB6cHEZf6vqi8ixmPWaWdeN31QvIp6W0DKX2RdeqACdLLD70fdpKfakEZRrUCKKqbgdAPs-I1kZddwf5wNh/s1600/bezos.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="470" data-original-width="704" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSzTijMkAUh0bWSJQvka6FGoiOwMXUHj12zWCdzsub2mrG6X4SHmAkVi1VghB6cHEZf6vqi8ixmPWaWdeN31QvIp6W0DKX2RdeqACdLLD70fdpKfakEZRrUCKKqbgdAPs-I1kZddwf5wNh/s320/bezos.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Den digitale omveltningen samfunnet vårt går fort, og det er tydelig at utfordringene er på mange plan. Hvordan forholder vi oss til en verden hvor enkeltpersoner sitter på større verdier enn nasjonalstater? Hvor en stadig rikere elite eier en stadig større andel ressursene? Hvor våre data er blitt en vare i et fritt marked? Hvor andre blir rike på informasjon om deg og meg? Vil vi i fremtiden fortsette å gi fra oss personlig informasjon vederlagsfritt? Kan denne forskjellen mellom verdens rikeste og resten fortsette?<br />
<br />
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-66673758998490459242018-11-26T14:52:00.000+01:002018-11-26T18:11:31.629+01:00Å se inn i et svart speil - overvåkingssamfunnetTing vi anser som en gave først, kan snu seg mot oss og vise seg å ha ødeleggende krefter. En kniv kan brukes til nye bra; lage mat, hus, kunst, - men den kan også drepe. Og kniver har stått for mange tragiske dødsfall. Bruken av kniver må derfor reguleres. En annen sånn gave er olje. Olje har gitt oss et samfunn med mange goder, men den kveler oss samtidig. Vår bruk av olje kan komme til å gjøre planeten vår ubeboelig, hvertfall på deler av den. De gamle grekerne snakket også om slike gaver. Pandora ble gitt en krukke (ofte feilaktig oversatt til eske) av gudene. Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne den. En dag tok nysgjerrigheten overhånd, og Pandora åpnet krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting – håp. Verden ble et fryktelig forblåst sted, helt til en dag da Pandora tok sjansen på å åpne krukken igjen, og håpet strømmet ut. På denne måten har mennesket håp i ondskapens tider.<br />
<br />
Dette håpet er viktig, for håpet gjør at vi ser etter løsninger. Internett var en slik gave og håp. Internett skulle gi alle borgere tilgang på informasjon og en stemme. Ikke lengre skulle redaktører og andre være portvoktere. Diktatorenes tid var forbi. Den arabiske våren ble en bekreftelse på dette. Twitterrevolusjonen i Georgia. Vi så for oss "the dawn of Aquarius".<br />
<br />
Men så skjedde det noe på veien. For som kniver og olje, viser dette fantastiske internettet seg å være en ny krukke. For det kom ikke bare opplysninger, fred, kommunikasjon og samhandling ut av det. Det kom misinformasjon, manipulering, kontroll og overvåking. Nettroll våknet, stemmer stilnet på grunn av hatprat, trusler og sjikane. Ytringsrommet ble trangere og trangere. Vi begynte å bli krenket av andres ytringer, de som sa det vi ikke var enige i. Vi begynte å danne egne rom hvor vi trakasserte dem vi ikke var enige med, og dermed ikke likte.<br />
<br />
Istedet for økt mangfold av ytringer, ble det trangere.<br />
<br />
Vi laget oss sosiale medier for digitale fellesskap. Men dette fellesskapet ble en ny mobbe- og sorteringsarena. Det var om å gjøre å være den kuleste gutten eller jenten på nettet. De som lyktes fikk tittelen "influencers". Hvilken innflytelse hadde de, hvordan hadde de gjort seg fortjent til denne honøren? Gjennom å fashe sitt forbruk. Gjennom selfier, merkevarer og kosmetiske inngrep, dekadent livsstil ble de viktige stemmer i vår digitale hverdag.<br />
<br />
Hvordan skjedde det?<br />
<br />
Jo, gjennom likes og treff.<br />
<br />
Det eneste de hadde prestert var å være den kuleste på nett. Og resten gjorde hva de kunne for også å få likes. Gjennom likes fikk vi bekreftet oss selv og vår verdi. Og fikk vi ikke likes var vi mislykket. Vår verdi var ikke lengre definert gjennom hva vi bidro med, men gjennom andres digitale annerkjennelse.<br />
<br />
Gjennom disse sosiale mediene blottla vi oss selv. Gjennom å dele våre liv skapte vi dollarbilliardærer av dem som hadde utviklet disse arenaene. Vi ga dem tilgang om hvem vi var og hvordan vi tenkte. De på sin side brukte denne informasjonen og matet den inn i sine algoritmer, og vips var vi blitt produkter i et globalt marked. Det vi skapte ble delt og solgt til høystbydende, uten vårt samtykke, uten at vi visste.<br />
<br />
Men noen smarte visste.<br />
<br />
De visste at kunnskap er makt.<br />
<br />
De utviklet selskaper som manipulere med psyken vår. De visste hvordan de skulle bruke disse arenaene for å få oss til å handle slik de ønsket. Selskaper som Cambridge Analytica visste akkurat hva de skulle gjøre for å fore oss med informasjon som passet våre holdninger og fordommer. Ungdommer i Makedonia fant det også ut, og ble rike på å produsere "nyheter".<br />
<br />
Men denne informasjonen har ikke bare kommersiell verdi. Stasi i DDR gjorde store deler av befolkningen til sosiale spioner. I vår digitale tidsalder har sosiale medier inntatt denne rollen. Kinesiske<a href="https://www.wired.co.uk/article/chinese-government-social-credit-score-privacy-invasion" target="_blank"> myndigheter har innført et system me</a>d <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Social_Credit_System" target="_blank">social credit score.</a> Basert på din social credit score får du adgang/nektet adgang til ulike tjenester, som studieplass, lån, bolig, transport. <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Social_Credit_System" target="_blank"> (Once implemented the system will manage the rewards, or punishments, of citizens on the basis of their economic and personal behavior. Some types of punishments include: flight ban, exclusion from private schools, slow internet connection, exclusion from high prestige work, exclusion from hotels, and registration on a public blacklist.)</a><br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhL0jWQ9mUvrTxNZNRB5hJVbLr0ydDR8sTAKgznLZ5QT6AfllA1tKyRD0jSGpE67zhMJRD7JPJIMWQo-Hy_EkBa8ZoMJtVEFIiFFexazAdlZcapiWbfoekWk_ujQlh-TQmo_pRAoSIYrpkR/s1600/IMG_2278.HEIC" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhL0jWQ9mUvrTxNZNRB5hJVbLr0ydDR8sTAKgznLZ5QT6AfllA1tKyRD0jSGpE67zhMJRD7JPJIMWQo-Hy_EkBa8ZoMJtVEFIiFFexazAdlZcapiWbfoekWk_ujQlh-TQmo_pRAoSIYrpkR/s320/IMG_2278.HEIC" width="320" /></a>Hva danner så grunnlaget for din social score? Vel, igrunnen alt det som allerede samles inn om deg fra digitale medier: hvor du bor, hvem som er vennene dine, hva du søker etter på nett, hva du leser, hva du kjøper, hva du spiller og hvor lenge. Om det ikke er ille nok, <a href="https://www.tv2.no/nyheter/10160315/?fbclid=IwAR0m5Gwaj3oLNaqigc6A0z24xODUtAjpFEwFNOKHCYF1EJj7ng940FJ-q3Y" target="_blank">er hjemmene installert </a>med smarthøytalere som registrerer hva du sier. Dersom du ytrer meninger som ikke er passende synker din social credit, med alle konsekvenser det har. Bare ta en titt på <a href="https://www.youtube.com/watch?v=R32qWdOWrTo&feature=youtu.be&fbclid=IwAR35Ulq8ODSJhjntk-R1J7nGQ03_yG2REPEduKDTI8mJ7deeDNWT_452laA" target="_blank">Netflix og Black Mirror</a>. Kombiner dette med teknologi som logger dine emosjoner, noe som jeg selv testet ut i Moskva i oktober. For meg som har <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Resting_bitch_face" target="_blank">resting bitch face</a> og ser sur ut når jeg tenker eller er alvorlig, ville noe slikt slå dårlig ut på social score.<br />
<br />
Firmaet som leverer teknologien som jeg tester ut på dette bildet skriver på sin hjemmeside:<br />
<blockquote class="tr_bq">
<a href="http://en.emotian.at/" target="_blank">Emotian is a platform for detecting, mapping and analyzing emotions of people via text and photodata in social networks, as well as the date from CCTV Cameras. The platform can be used to analyze the territories of any size: from a shop area to a whole city or country.</a></blockquote>
<br />
For oss i vesten virker et slikt system veldig invaderende. De kinesere jeg har snakket med opplever det ikke like problematisk. Det har et annet forhold til offentlig vs privat enn det vi har. Det kinesiske samfunn <a href="https://abebabirhane.wordpress.com/2018/08/28/situating-chinas-social-credit-system-in-history-and-context/" target="_blank">har gjennom generasjoner hatt ulike former for myn</a>dighetsstyrt sosial kontroll. Kineserne skryter av sin social score.<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
<a href="https://abebabirhane.wordpress.com/2018/08/28/situating-chinas-social-credit-system-in-history-and-context/" target="_blank">“Higher scores have already become a status symbol, with almost 100,000 people bragging about their scores on Weibo (the Chinese equivalent of Twitter) within months of launch. A citizen’s score can even affect their odds of getting a date, or a marriage partner, because the higher their Sesame rating, the more prominent their dating profile is on Baihe.” (Creemers, 2018)</a></blockquote>
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaIn_2eypFymr2rLFPolQe9WFhg7YfoIZZHy8TgSarQfaKldgsiwnbb168it-AYXE1qZVgfUC7FqkfeLtSRx6SSQvZrLdmvt2PdgAz3etmojm7J2c6XkRUEtX7Kn4uxst0iyREOcJeCw3c/s1600/IMG_2161.HEIC" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiaIn_2eypFymr2rLFPolQe9WFhg7YfoIZZHy8TgSarQfaKldgsiwnbb168it-AYXE1qZVgfUC7FqkfeLtSRx6SSQvZrLdmvt2PdgAz3etmojm7J2c6XkRUEtX7Kn4uxst0iyREOcJeCw3c/s320/IMG_2161.HEIC" width="320" /></a>Men er dette utelukkende et kinesisk fenomen? I Sverige får folk <a href="https://nordic.businessinsider.com/swedish-people-embed-microchips-under-skin-to-replace-id-cards-2018-5?r=US&IR=T" target="_blank">mikrochipper implantert som erstatning for id-kort.</a> I <a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/ql0Ww/Myndighetene-vil-ha-muligheten-til-a-overvake-all-datatrafikk-inn-og-ut-av-Norge-Dette-er-arsakene-til-at-det-vil-bli-brak" target="_blank">Norge ønsker myndighetene å overvåke all datatra</a>fikk inn og ut av landet. Det vil i praksis si all datatrafikk, da den går via servere i andre land.<br />
<br />
Når kineserne samler så mye data, har de gitt politiet "google-glasses", så de får umiddelbart data opp om deg når du går på gaten. Så ikke bare er gatene pepret med kamera, men også politiet er på nett.<br />
<br />
Argumentet er som alltid at dette skal gi økt trygghet og beskytte oss mot terrorister. Men hvilket samfunn får vi når Orwells samfunn er blitt en realitet? Når "noen" definerer rett og galt, når det ikke er frisoner for anneledestenkende? Ville kvinner fått selvbestemt abort, stemmerett, egne økonomiske rettigheter i et slikt samfunn? Ville homofili og samkjønnet ekteskap blitt en del av et slik samfunn? Ville vi fått arbeiderrettigheter i et slikt samfunn?<br />
<br />
Det snakkes mye om at koding må inn i skolen. Ja, det er viktig å kunne forstå hvordan den digitale verden fungerer. Men ikke bare hva som et teknisk mulig. Også fag som filosofi, etikk, sosiologi og andre "myke fag" er avgjørende i et slikt samfunn. De sier at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. På samme måte som frosken som langsomt blir kokt fordi vannet gradvis blir varmere, på samme måte endrer teknologien gradvis samfunnet vårt. Den krukken med internettet har sluppet ut mye elendighet. Men det er også håp i den krukken. Dersom vi bruker dette nettet med vett og forstand og tar eierskap til det, kan det også gi oss mye av det som vi ante konturene av: demokrati, medbestemmelse, informasjon, ytringstilgang. Men da må vi ikke abdisere og demonisere, men tørre å ta de ubehagelige samtalene og verdidebattene.Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-43419527551547069212018-11-21T21:08:00.003+01:002018-11-21T21:08:46.416+01:00Smart country - smart strategy. Reisebrev fra Moskva.I oktober var jeg invitert til å snakke på<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmfftf2jE3qxVPN-4apAg5oT_JL_GvXmMkLXWlXkklYIUJxPzlGJMlEvDHh66bSEsahvkXHbumqJeEgcH3DTRyJrAEUbt-0jZ-SuIov73b6eFV6JTbZG_3zRvw6dY9qPhItQ3pt-N-j88F/s1600/open+innovation+1.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="725" data-original-width="1159" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmfftf2jE3qxVPN-4apAg5oT_JL_GvXmMkLXWlXkklYIUJxPzlGJMlEvDHh66bSEsahvkXHbumqJeEgcH3DTRyJrAEUbt-0jZ-SuIov73b6eFV6JTbZG_3zRvw6dY9qPhItQ3pt-N-j88F/s320/open+innovation+1.JPG" width="320" /></a><a href="https://openinnovations.ru/en/" target="_blank">Open Innovations Forum</a> i Moskva. Dette er en stor konferanse med 21 500 deltakere fra hele verden. Konferansen varte over tre dager og var delt inn i tre hovedtemaer. Dag 1 var tema Manpower and Education. <a href="https://openinnovations.ru/en/speakers/85" target="_blank">Her var jeg bedt om</a> å bidra. Dag 2 var tema Business and State og dag 3 var det Science and Technology. Konferansen hadde ingen store plenumsforedrag, det meste bestod av samtaler over ulike temaer i ulike sesjoner mellom ulike innledere. I tillegg var det en rekke utstillere. Den kunne minne om BETT i London.<br />
<br />
Å være invitert til Russland for å snakke om utdanning og teknologi var spennende av flere grunner. Vi er så vant til å se til USA for å se hva som skjer på teknologifronten. Vi er også nysgjerrig på hva som skjer i Asia, og først og fremst Kina. Men hva gjør Russland, utenom å bli beskyldt for å rote med valget i USA?<br />
<br />
Jeg kommer til å skrive flere blogginnlegg fra disse dagene for jeg sitter igjen med en rekke inntrykk.<br />
<br />
Konferansen hadde som sagt mange deltakere, men det var også en konferanse i konferansen. Den var forbeholdt noen få inviterte, og jeg var så heldig å få være en av dem. Det var en rundebordssamtale hvor Russlands tidligere president, nå statsminister Dmitrij Medvevev, Moskvas borgermester <a href="https://openinnovations.ru/en/speakers/437" target="_blank">Sergey Sobyanin</a>, global chairman and ceo i EY <a href="https://openinnovations.ru/en/speakers/417" target="_blank">Mark Weinberger</a>, ceo Unilever <a href="https://openinnovations.ru/en/speakers/185" target="_blank">Paul Polman,</a> <a href="https://openinnovations.ru/en/speakers/821" target="_blank">Dmitry Konov</a> , vise chairman Mastercard <a href="https://openinnovations.ru/en/speakers/112" target="_blank">Ann Cairns</a> og chairman of the board of directors ABB <a href="https://openinnovations.ru/en/speakers/290" target="_blank">Peter Voser</a> deltok.<br />
<br />
Temaet for denne samtalen var vår digitale verden. Russland satser tungt på å bli et smart country. De har gått fra å være nr 28 til å bli nr 16 på The global human capital index.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEij7W-pYDtdOiex3ilJnCZl9E0XNoFb2nYpxe0cF-HTIkUsXBDnTtB1feQx8OpIt7F6NvpcGBewk-15W_Jz3ennx7Y3RdNMAbEpRr60Qx_ZQ1FTM2jFCxdpcC17Aq2qHjssm9FIfef3laos/s1600/IMG_2264%255B1%255D.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEij7W-pYDtdOiex3ilJnCZl9E0XNoFb2nYpxe0cF-HTIkUsXBDnTtB1feQx8OpIt7F6NvpcGBewk-15W_Jz3ennx7Y3RdNMAbEpRr60Qx_ZQ1FTM2jFCxdpcC17Aq2qHjssm9FIfef3laos/s200/IMG_2264%255B1%255D.JPG" width="150" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYqW-koVdeL1g-pKoFm2mpxLq2TTBYAc_ol3DY035fk9jvkIeMQZ7rWghBdrjhJs8HVKtFnMXYMbydgvxgaYHYasj191XmlJdxjIt9zQAkWIrPt7PckBztGCdwYZ6vfZdsqdep0rPn36lA/s1600/IMG_2205%255B1%255D.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYqW-koVdeL1g-pKoFm2mpxLq2TTBYAc_ol3DY035fk9jvkIeMQZ7rWghBdrjhJs8HVKtFnMXYMbydgvxgaYHYasj191XmlJdxjIt9zQAkWIrPt7PckBztGCdwYZ6vfZdsqdep0rPn36lA/s320/IMG_2205%255B1%255D.JPG" width="320" /></a>Dette er takket være deres satsing på den digitale økonomien. Russland ligger på top 5 i verden med hensyn til tilgang på rimelig internett. De ønsker å bygge det de kaller smart habitat, smarte omgivelser. For å understreke det ankom Mosvas borgermester konferansen/forumet i en førerløs bil. Moskva tar da også mål av seg å bli verdens første by med førerløse taxier. I følge Medvevev er ikke konseptet førerløse biler nytt for russere, da en barnebok alle russere tydeligvis kjenner fra 1959 omtaler dette konseptet.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDqnbUMz_j-rC3cpxCyFE3N8QPVQSiTUcr_eMDHl0YfUUTrkkAlLA4liTnN6Re0Wps2wzSwYBcy_0KjDlF8TEY69p01xUK-rlkfWZPFOBRrxDrGKYuCMEcQPKZs9rUfCzbV6_AF2uM4lL2/s1600/IMG_2150.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDqnbUMz_j-rC3cpxCyFE3N8QPVQSiTUcr_eMDHl0YfUUTrkkAlLA4liTnN6Re0Wps2wzSwYBcy_0KjDlF8TEY69p01xUK-rlkfWZPFOBRrxDrGKYuCMEcQPKZs9rUfCzbV6_AF2uM4lL2/s200/IMG_2150.JPG" width="150" /></a>Polman fra Unilever snakket om at teknologien driver oss fra hverandre. Han mente at hvis hovedsykdommen i dag er ensomhet har vi et problem. Hvordan forholder vi oss til at vi kan få mat på døren i en verden som sliter med overvektsproblematikk. Stadig flere mennesker blir hengende etter eller forlatt i vår raske utvikling. Hvordan kan vi bruke teknologien og samtidig ha mennesket i sentrum? Unilever har 2 millioner søkere hvert år. De har nå endret sine rekrutteringsmekanismer. De har gått over til et online treningssystem - the grid. Dette følger deg og tilpasser seg dine treningsbehov. Det er viktig å dele kunnskap og at beslutninger fattes der jobben gjøres.<br />
<br />
Carnies fra Mastercard var også opptatt av digital inkludering, noe hun omtalte som "the next huge wave". For å ha et internett for alle er det viktig med datasikkerhet. Mastercard leter etter alternativer til passord. De bruker blant annet kunstig intelligens for å se på våre tastemønstre. Basert på hvordan vi taster koden vår kan de avsløre om noen andre prøver å bruke kortene våre.<br />
<br />
Til slutt ble det understreket at utdanning vil være drivkraften for et smartere samfunn. Innen 2025 forventer de 180 nye digitale yrker og Russland planlegger å utdanne over 800 000 it- og telekom.eksperter innen 2025.Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-35701153394395663892018-08-04T12:24:00.000+02:002018-08-04T20:54:35.606+02:00Atter en gang - mobilforbud i skolenNy teknologi er den teknologien som er funnet opp etter at du ble født heter det. Mobiltelefonen, eller mer spesifikt smarttelefonen, er definitivt en sånn teknologi. <a href="https://www.cnbc.com/2017/06/29/iphone-10th-anniversary.html" target="_blank">Apples iphone er 11 år gammel,</a> og denne dingsen har tatt selskapet fra å være på konkursens rand til nå å være verdens mest verdifulle selskap. For et par dager siden passerte <a href="https://www.independent.co.uk/news/business/apple-valuation-shares-trillion-billion-latest-money-tech-google-alphabet-amazon-a8472026.html" target="_blank">Apple en trillion dollar i verdi,</a> som første selskap i verden. For uten å bringe klingende mynt i den velfylte pengebingen til Apple, har denne dingsen inntatt våre liv. Å være uten en mobiltelefon føles for mange som en amputasjon. Vi har vår lommebok, våre billetter, banken, post, våre bøker, vår klokke, internett, bilder, notater, m.m. på denne dingsen. Vi har designet samfunnet vårt rundt at mobilen blir navet i livene våre. Det er enkelt og praktisk. Mobilen har erstatter mange artefakter i hjem og på jobb, og de fleste synes det er greit og praktisk.<br />
<br />
Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er store utfordringer knyttet til mobiltelefoner. Vi har sosiale medier på dem, de kan hackes, de er lett tilgjengelige, de inviterer til stadig oppmerksomhet, etc. På grunn av kamera kan det filmes og tas bilder av andre uten at det er gitt tillatelse til det, disse kan videre distribueres uten vedkommendes samtykke. Sosiale medier er en ny arena for mobbing som er krevende å håndtere. Dette er selvsagt utfordringer som ikke skal undervurderes.<br />
<br />
Det siste gjør at mange i skolen opplever dem som en utfordring i skolens rigide kontrollregime. Mobiltelefoner passer ikke inn i logikken fra industrisamfunnets kunnskaps- og organisasjonssyn. I skolen anno industrisamfunnet har læreren kunnskapen og den videreformidles i kontrollerte former til elevene. Dette har fungert, og de fleste av oss som er voksne, og spesielt vi som uttaler oss om utdanning, har vært gjennom dette systemet og<a href="http://www.klassekampen.no/article/20180803/ARTICLE/180809989" target="_blank"> det har fungert godt for oss</a>. Det er en modell vi kjenner og behersker.<br />
<br />
Problemet er at verden endrer seg. Barn og unge i dag vokser opp i denne medievirkeligheten hvor mobiltelefoner er en del av deres hverdag. Barn er på mobil og nettbrett før de kan gå og snakke. Når de er tre år er de allerede erfarne surfere. Bestemødre sitter med sine barnebarn på fanget og sammen er de på mobiltelefonen. En kan godt sette seg på sin moralske hest og fordømme det, men foreldre og besteforeldre slutter likevel ikke.<br />
<br />
Barn og unge lever i en verden med instant access og uante muligheter, og da blir spørsmålet: skal skolen være en boble unntatt fra verden?<br />
<br />
Når barn og unge er på disse mobilene, hvor skal de lære god, kritisk, kunnskapsrik bruk av dem? På gutte- og jenterommene? Fra venner? Fra "tilfeldig bekjente" på nett?<br />
<br />
Skal barn og unges nettbruk være en underverden hvor det ikke er voksne? Foreldrenes ansvar? Kan vi som samfunn, tør vi som samfunn overlate våre barn og unges kompetanse og sikkerhet til en slik tilfeldighet?<br />
<br />
Vi vet at digitale skiller ikke lengre går mellom dem som har tilgang og dem som ikke har tilgang, fordi i dag har alle tilgang. Forskjellene går mellom dem som kan bruke og dem som ikke kan bruke disse verktøyene. Har ikke vi som samfunn, ved våre utdanningsinstitusjoner et ansvar? Det sies at vi utdanner barn og unge for jobber som enda ikke finnes, og da må vi bruke samtidens og fremtidens verktøy, ikke bare basere oss på gårsdagens. Argumentet om at vi som er voksne ble utdannet uten digitale verktøy holder ikke, da det er et problem at det er for<a href="https://khrono.no/2013/05/laererstudenter-far-darlig-digital-kompteanse" target="_blank"> dårlig digital kompetanse </a>i befolkningen generelt og blant <a href="https://forskning.no/oslomet-partner-ledelse-og-organisasjon/vi-trenger-ledere-som-skjonner-digitalisering/263573" target="_blank">ledere spesielt.</a><br />
<br />
For tiden er det stort fokus på påvirkningsmanipulasjon gjennom sosiale medier, blant annet ungdom <a href="https://money.cnn.com/interactive/media/the-macedonia-story/" target="_blank">i Makedonia som laget</a> fake news, Cambridge Analytica og Russlands innvirkning på det amerikanske valget. Med fare for å virke arrogant men dette skrev jeg om i min bok <b>"Læring i en digital tid</b>" fra 2015, jeg har også tatt opp problemstillingen flere ganger her på bloggen. Dette handler om å forstå hvilken teknologi vi har med å gjøre. Dette er viktig kunnskap og forståelse som mangler blant annet i skolen. Det forunderer meg ikke at <a href="http://www.klassekampen.no/article/20180804/ARTICLE/180809986" target="_blank">Klassekampen på lederplass tar</a> til orde for mobilforbud i skolen. Pressen har vært kritisk til ikt i skolen i årevis. Jeg husker stadige oppslag fra blant annet Bergens Tidende mot prosjektet Digital skole i Hordaland fylkeskommune i sin tid.<br />
<br />
I stedet for et mobilforbud bør det heller satses tung på digital kompetanse i skolen. Når kompetansen går opp endrer også holdningene seg. Jeg underviste på rektorskolen på BI i digital kompetanse for et par år siden. Tilbakemeldingene fra skolelederne som tok den var blant annet: jeg kan ikke tro jeg synes mobilhotell var en god ide, verden vil aldri mer bli stengt ute fra mitt klasserom, nå innser jeg at jeg kan bruke elevenes kompetanse. I stedet for å forby mobiler, MÅ vi ta dem på alvor. Vi kan ikke som strutsen stikke hodet i sanden og tro problemene går vekk. Ja, spør du lærere får de enklere hverdag når de slipper å forholde seg til mobiler, men hva med dem skolen er til for: elevene? Hva lærer de?Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-71821538524646798352018-05-11T10:43:00.000+02:002018-05-11T11:03:36.887+02:00MOOC- en boble?Rudi Dornbusch sa “In economics, things take longer to happen than you think they will, and then they happen faster than you thought they could.” Dette gjelder ikke minst innen teknologisk utvikling. I 2012 satt jeg i<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Horing---NOU-20145-MOOC-til-Norge-Nye-digitale-laringsformer-i-hoyere-utdanning/id764818/" target="_blank"> MOOC-utvalget so</a>m skulle se på teknologiens påvirkning på utdanning. Mange røster har hevdet at MOOC var oppskrytt. Jeg har da sammenlignet det med dot.com bølgen. I dag er internettselskaper større enn hva de mest optimistiske dot.com tilhengerne forutså. Sånn er det også med teknologi innen utdanning. Fra å snakke om naiv teknologioptimisme da Røe Isaksen var ny kunnskapsminister bevilger nå regjeringen <a href="https://www.abelia.no/bransjer/utdanning/nyheter/450-millioner-til-teknologisk-skolesekk/?utm_source=spmailer&utm_medium=email&utm_campaign=Nyhetsbrev%2C+11.+mai+2018&utm_content=450+millioner+til+teknologisk+skolesekk" target="_blank">450 millioner t</a>il teknologisk skolesekk. Vi har en oppvoksende generasjon som ikke har de samme fordommer mot teknologi som en arena for samhandling, læring og informasjon som dagens stakeholders i utdanningssystemet. Derfor er også <a href="https://www.class-central.com/report/moocs-become-big-business/" target="_blank">MOOC i ferd med å bli </a>big business, selvom det ikke får samme oppmerksomhet som for noen få år siden. Dagens ungdom kombinerer foreløpig online-tilbud med tradisjonell utdanning. Det er bare et tidsspørsmål før dette tipper.<br />
<br />
<a href="https://www.forbes.com/sites/kaytiezimmerman/2018/02/18/3-reasons-millennials-might-choose-online-learning-over-a-traditional-degree/2/" target="_blank">I følge Forbes er det 3 grunner t</a>il at ungdom (millenials) vil velge en grad på nett fremfor en tradisjonell universitetsgrad:<br />
<br />
Det ene er at arbeidsmarkedet endrer seg. Stadig større andel av arbeidsstyrken vil ha en periode hvor de freelancer, blir selvstendig næringsdrivende.<br />
<br />
En annen grunn er at de gjerne driver business på siden av sin vanlige jobb. De dyrker sine interesser i en liten business. Jeg kjenner mange som gjør det.<br />
<br />
Det siste er arbeidsmarkedets skiftende karakter. Dagens ungdom må regne med og ønsker å skifte jobb flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere og selv om de blir i sin eksisterende jobb vil de måtte regne med at jobben endrer karakter og stiller nye krav til dem.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmWTOt5El_rc-8rbzi0_Vnirk5gKa4p8duh7Nx60cas7VbSPxify_bHMoplsJI4DvNFjHY0z4Yod7yukYAcYhHzjsJrGNnME_YRVl6fMswMThllNZQY-KM0ZZJg_MTt5NQZOoEeY8ISvE-/s1600/2017-roundup-growth.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="512" data-original-width="1024" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmWTOt5El_rc-8rbzi0_Vnirk5gKa4p8duh7Nx60cas7VbSPxify_bHMoplsJI4DvNFjHY0z4Yod7yukYAcYhHzjsJrGNnME_YRVl6fMswMThllNZQY-KM0ZZJg_MTt5NQZOoEeY8ISvE-/s320/2017-roundup-growth.png" width="320" /></a></div>
Undersøkelser fra 2017 viser da også at de som tar <a href="https://www.class-central.com/report/class-central-learner-survey-2017/" target="_blank">MOOC opplever at det er karrieref</a>remmende. I <a href="https://www.class-central.com/report/mooc-stats-2017/" target="_blank">2017 var det 81 millioner MOOC-</a>studenter fordelt på kurs fra mer enn 800 universiteter.
Så til dem som undervurderer dette vil jeg si at som de fleste bransjer før dem: den digitale revolusjonen inntar utdanning også. Det betyr ikke at campus og klasserom forsvinner, men som for de fleste bransjer som er blitt rammet før: forretningsmodellen endres. Shift happens.
Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-502060821996857242018-05-06T10:37:00.000+02:002018-05-06T10:40:02.750+02:00Digital bevisstløshetDen 9. november 2016 var sjokket stort når Donald Trump ble valgt til president dagen før. En kandidat som de færreste hadde ansett som en seriøs kandidat. Forståsegpåerne stod i kø i etterkant for å forklare denne uventede seieren. I begynnelsen handlet det om by mot land, men etterhvert flyttet fokuset seg mot internet. Først ble fokuset rettet mot algoritmer og fake news. <a href="https://www.wired.com/2017/02/veles-macedonia-fake-news/" target="_blank">Ungdommer i </a>Makedonia hadde oppdaget klikkalgoritmenes makt, og produserte "nyhetsartikler" på løpende bånd, som takket være klikkalgoritmer ga dem gode inntekter, og samtidig sprede falske nyheter om Trumps motkandidat, Hillary Clinton.<br />
<br />
Så ett år senere ble verden sjokkert når <a href="https://www.aftenposten.no/verden/i/ddboOO/Hvordan-Cambridge-Analytica-varsleren-ble-Facebooks-uventede-fiende" target="_blank">en varsler </a>fra selskapet Cambridge Analytica avslørte at dette handlet om mer enn ungdommers forretningstalent. <a href="https://cambridgeanalytica.org/" target="_blank">Selskapet som reklamerer p</a>å sine nettsider med at <i>Cambridge Analytica uses data to change audience behavior. Visit our Commercial or Political divisions to see how we can help you</i> havnet plutselig i søkelyset. Det viste seg at Cambridge Analytica hadde brukt informasjon samlet om oss for å målrette reklame og informasjon for å påvirke valget i USA til fordel for presidentkandidat Trump. Ikke nok med det, de hadde både fått fatt i denne informasjonen fra nettstedet Facebook og brukt nettstedet for påvirkning. Algoritmene som ble brukt er så effektive at de kunne profilere brukerne (oss) på bakgrunn av fire likes på FB. (<a href="https://www.nrk.no/urix/cambridge-analytica-legger-ned-1.14032877" target="_blank">CA vil n</a>å slå seg selv konkurs)<br />
<br />
Verden ble sjokkert, og Facebook havnet i søkelyset. Plutselig begynte "vanlige folk" å bli oppmerksomme på sosiale mediers mer mørke sider. Det handler ikke bare om privatliv og sikkerhet, men om informasjon og påvirkning.<br />
<br />
Å styre mennesker gjennom informasjonskontroll er et kjent fenomen. Den katolske kirke praktiserte det effektivt i flere hundre år gjennom monopol på tilgang til skriften. Dette monopolet brøt Luther når han oversatte og trykte Bibler. Nazistene drev med bokbål for å fjerne uønskete tanker og meninger, og sensur er et kjent fenomen fra mange land og samfunn.<br />
<br />
Internett og sosiale medier tar imidlertid dette fenomenet til nye høyder. Karl Marx skrev at "de herskendes tanker er de herskende tanker", og en befolkning som en kan kontrollere tankesettet til er en befolkning en kan styre. Orwells roman 1984 ble plutselig en bestselger. <br />
<br />
At dette kunne skje er imidlertid ikke så overraskende. Jeg skrev om dette i min bok <a href="https://www.fagbokforlaget.no/L%C3%A6ring-i-en-digital-tid/I9788245012842" target="_blank">Læring i en digital tid</a> fra 2015, i kapittelet <i>Tankens makt i informasjonssamfunnet.</i> Jeg har også skrevet om det på bloggen her tidligere. Her ligger min største utfordring, bekymring og provokasjon i forhold til vår tilnærming og bruk av digital teknologi.<br />
<br />
Digital kompetanse er like fundamental og avgjørende for et individs selvstendighet i dag som det å kunne lese og skrive. Vi er opptatt av at kvinner i u-land må gå på skole og lære å lese- og skrive for det gir dem kontroll over egne liv. Sånn er det også med digital kompetanse. Men ikke en hvilken som helst digital kompetanse. Elevene våre, lærerne våre, lederne våre må lære seg hva digital teknologi faktisk er, hvordan den fungerer, og hva informasjon er. Denne kunnskapen er i alt for stor grad fraværende og alt for mange fornekter den. Lærere som ikke tar inn over seg digital kompetanse i skolen begår en unnlatelsessynd og gjør våre barn og unge sårbare.<br />
<br />
For digital kompetanse handler ikke om en skal få bruke mobiltelefoner eller ikke i timene, det handler ikke om å lukke skjermene eller om elevene husker bedre når de skriver for hånd enn på tastatur. Dette er dypere og mer komplekst enn som så, og derav vanskelig, men ikke umulig.<br />
<br />
Digitale verktøy er så uendelig mye mer enn verktøy. De endrer samfunnet vår på fundamentale måter. Tenk på iphonen. Den er 10 år gammel. Tenk tilbake på tiden før iphone, og hvordan den dominerer i dag. Vips hadde ikke vært mulig uten smarttelefoner. I høst var temaet på Ars Electronica kunstig intelligens, med den treffende tittelen <a href="https://www.aec.at/ai/de/" target="_blank">The other AI</a>. Teknologi endrer samfunn, samhandling og interaksjon. Frem til nå har dette vært et område for <a href="https://www.mm.dk/artikel/vi-overlod-den-politiske-arena-til-noerderne-nu-betaler-vi-prisen?ref=newsletter&refid=117&SNSubscribed=true&utm_source=nyhedsbrev&utm_medium=e-mail&utm_campaign=" target="_blank">spesielt interesserte, nerdene</a>, med de konsekvenser vi ser. Internettselskapene samler informasjon om oss som langt overgår et hvert datalagringsdirektiv. Langsom, bit for bit, gir vi fra oss kontroll og myndighet. Takket være den digitale økonomiens lover samles mer og mer av verdens verdier i hendene på internettmoguler. Og for å virkelig gjøre våre mareritt til virkelighet innfører Kina fra 2020 noe de kaller <a href="https://www.independent.co.uk/life-style/gadgets-and-tech/china-social-credit-system-punishments-rewards-explained-a8297486.html" target="_blank">social credit system</a>. De av dere som har sett Netflix sin Black Mirror har en ide om hva dette innebærer. For dere andre er dette et system hvor du får en verdi basert på din atferd som vil avgjøre om du for eksempel får lov til å foreta reiser, hvilke skoler dine barn får gå på eller hvilke jobber du kan få. Men det som er ekstra skummelt, er at din verdi ikke bare avhenger av din atferd, men også hva din familie og dine venner foretar seg. Den kinesiske varianten av Facebook, WeChat, sensureres allerede. Upassende meldinger mellom medlemmene slettes. Kineserne er ikke de eneste. <a href="https://www.theguardian.com/us-news/2018/mar/30/us-immigration-social-media-visas" target="_blank">Amerikanske myndigheter </a>vil også ha tilgang til din sosiale medierhistorikk når du søker om visum.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYeSrkRoI_Lka0fIX-EvCxGuUFX3kn2anZ9lG7xqDRoD0a-xqPTWNhmttn69a7eJp0TCXvo5_JE6b1L566u59laozFNsP1VWgBtEUbq1LJNJdKLZWpFZJbLOh5bfeO88T4VrioSLpuDTrr/s1600/Big-brother-poster1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1092" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYeSrkRoI_Lka0fIX-EvCxGuUFX3kn2anZ9lG7xqDRoD0a-xqPTWNhmttn69a7eJp0TCXvo5_JE6b1L566u59laozFNsP1VWgBtEUbq1LJNJdKLZWpFZJbLOh5bfeO88T4VrioSLpuDTrr/s320/Big-brother-poster1.jpg" width="218" /></a>En annen utfordring er hvem skal ha tilgang til alle dataene som samles om deg? Skal for eksempel forsikringsselskaper kunne forlange å få tilgang til dine helsedata? Hva du spiser, hvor mye du trener, etc?.<br />
<br />
I en global verden, hvor informasjon er tilgjengelig og sprer seg raskt er det derfor helt grunnleggende at alle tar aktivt del i utformingen av denne virkeligheten. At vi har kunnskap, transparens, lover, etc som gjør at internet forblir et sted for kunnskap og åpenhet, og ikke en måte å kontrollere oss på. Vi kan ikke abdisere. Vi kan ikke risikere å se tilbake på nettet og si som Oppenheimer sa når a-bomben gikk av 'Now I am become Death, the destroyer of worlds', et sitat fra Hindu-teksten Bhagavad-Gita. Den digitale verden åpner en rekke muligheter. Internet er kommet for å bli. Vi må alle ha en digital bevissthet, og ta ansvar slik at internet ikke blir vår Storebror. Derfor er digital kompetanse viktigere enn noen sinne. Det handler ikke om koding, men om mennesker, og vi må i større grad fokusere på fag som sosiologi, filosofi og psykologi for å forstå hva denne teknologien gjør med oss.Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-60136731307295943402018-02-07T19:26:00.000+01:002018-02-07T19:32:16.858+01:00Eksamen, internet og fusk"Internet under eksamen åpner muligheten for fusk". Bekymringsmelding fra en lærer over elevenes mulighet for fusk når de får tilgang på nett. Nå har jeg alltid ment at eksamen på et verktøy bygget for kommunikasjon uten tilgang til kommunikasjon er en av tidenes mest absurde konstruksjoner. Jeg mener også at det kunnskapssynet som ligger til grunn for en vurderingsform hvor du skal vise i isolasjon har du har lastet ned på internminnet i løpet av noen timer uten at du på forhånd er gitt noen som helst informasjon om hva du skal prestere, bortsett fra et stort og løst definert "pensum", er en utdatert form for måling av kompetanse. Fokuset på karakterer er også sterkt overvurdert da de fleste som sitter og ansetter ikke ser på dem.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Men la gå. Internett gir adgang til fusk fordi elevene </div>
<div>
a. kan bruke kilder de finner på dette internettet. </div>
<div>
b. kan få hjelp av slekt og venner. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
men ops, det er jo det samme som skjer når elevene har hjemmearbeid, eller lekser som det også kalles. Hjemmeoppgaver som gir grunnlag for vurdering og elevenes karakter. Noe som selvsagt hjelper dem som har en mor, far, søster, bror, venn etc som kan hjelpe dem, og ikke minst de har internettet de kan google på. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg går ut fra at de samme som er så bekymret for fusk under eksamen, har den samme bekymringen for hjemmeoppgaver og lekser. Hvor urettferdig det er at noen får hjelp hjemme og andre ikke. OG hvor er lærers kontroll med kilder og samarbeid?</div>
Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-28462699664141537002018-02-03T11:58:00.004+01:002018-02-03T12:22:10.634+01:00Roten til alt vondt.....Mobiltelefoner ødelegger barns og unges mentale helse er den siste kritikken som er kommet mot bruken av mobiltelefoner. Samfunnsforskning er et komplisert tema og å basere seg på en-faktors analyser for kompliserte og komplekse temaer som samfunnstrender og individers atferd er mildt sagt farlig. Sosiologiens far, Emilie Durkheim, startet samfunnsforskningen på 1800-tallet når han så på sammenhengen mellom religion og selvmord. Durkheim fant at det var en høyere selvmordsrate blant protestanter enn katolikker. Som den gode sosiolog og samfunnsforsker Durkheim var ga han seg ikke med disse funnene og konkluderte. Han gikk videre og så hva var det med protestantismen som ga høyere selvmordsrate enn hos katolikker, eller omvendt hva var det med katolisismen som ga lavere selvmordsrate? Det Durkheim fant var at protestantismen i motsetning til katolisismen var mer individualisert, og de sosiale båndene var svakere. Dette skyldes at mens katolikker var styrt av en sterk kollektiv tro, var tolkning av troen og lykke mer opp til den enkelte innen protestantismen. Dette fenomenet ga senere grunnlag for Max Webers analyser av Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Durkheim fant at denne lavere graden av sosial tilhørighet og det økende fokuset på individualitet ga økt selvmordsrisiko, og overførte sine teorier på andre samfunnsfenomener for å se om de stemte. Funnene til Durkheim ble bekreftet og han utviklet teorien om "anomi". Anomi er et uttrykk som kommer fra gresk og betyr lovløshet eller normløshet. Durkheim knyttet dette til fravær av sosiale standarder og fellesskap. (for mer utførlig utdypning anbefaler jeg å google/lese seg opp på emnet).<br />
<br />
Etter Durkheim har det ikke manglet på dystopisk forskning/synsing. En av de mer kjente er Neil Postman som skrev bøkene "Vi morer oss til døde" og "Teknopolis". Begge en ramsalt kritikk av det amerikanske medie-, og derav flimmersamfunnet. Han var dypt skeptisk til både radio og ikke minst fjernsyn. Noe norske politikere også var, og fargefjernsyn er fortsatt en prøveordning.<br />
<br />
Som samfunnsforsker og sosiolog er jeg dypt skeptisk til en-faktor analyser på komplekse temaer. Det hele blir litt Holbersk: alle sier Jeppe drikke, men hvorfor drikker Jeppe?<br />
<br />
Jeg har jobbet med hvordan teknologi endrer samfunn, kunnskap og organisasjoner siden 90-tallet. De som påstår at verktøyene er "bare verktøy" har forstått lite. Marshall McLuhan er kjent for uttalelsen: "først skaper vi verktøyene, og så skaper verktøyene oss". Vi vet at det er en inngrodd skepsis til verktøy laget etter av vi ble voksne. Verktøy laget før vi ble født er usynlige for oss. Vårt samfunn og våre liv, våre mentale modeller har blitt preget av de verktøy vi omgir oss med siden det første mennesket tok opp en stein for å knuse en nøtt.<br />
<br />
Det som er nytt for oss nå er at den teknologien som endrer samfunnet vårt kommer så raskt, og endringene får så dramatisk omfattende konsekvenser at det kan være vondt og vanskelig å forholde seg til. Det er mange endringer som finner sted samtidig. Det snakkes om at <a href="https://www.dn.no/grunder/2017/01/05/2057/Handel/-vi-tar-ikke-innover-oss-hvor-fort-og-brutalt-dette-skjer" target="_blank">vi gjennomlever</a> minst 12 Gutenberg-<a href="https://ssir.org/articles/entry/our_gutenberg_moment" target="_blank">øyeblikk samtidig.</a><br />
<br />
Det vi har sett er for eksempel er en økning i blant annet depresjon blant barn og unge. Enkel forskning kan da vise en sammenheng mellom <a href="https://www.weforum.org/agenda/2017/11/smartphones-are-damaging-this-generations-mental-health?utm_content=buffer67999&utm_medium=social&utm_source=twitter.com&utm_campaign=buffer" target="_blank">bruk av mobiltelefoner og depresjon b</a>lant barn og unge. Bare vi forbyr disse telefonene blir alt så meget bedre. Tenk om verden var så enkel, da hadde jeg vært den første til å støtte et forbud.<br />
<br />
Men verden er ikke så enkel. Hvis vi ser hvordan barn og unges oppvekst har endret seg er de blitt institusjonalisert i en voksenstyrt verden fra de kan gå. De stilles krav og forventninger til før de er ferdige med bleier. Det er måling opp og i mente: fremovermelding, bakovermelding, oppovermelding, egenmelding, kollegamelding, et endeløst vurderingsregime av unge mennesker som skal finne sin plass i en kompleks verden. <a href="https://www.weforum.org/agenda/2018/01/perfectionism-has-become-a-hidden-epidemic-among-young-people" target="_blank">Perfeksjonisme er blitt en sykdom</a> blant generasjon perfekt og alvorlig. Tiden til å finne seg sjæl gis det ikke i kampen om å være ung og vellykket. Og den voksne verden ønsker i stadig økende grad å legge beslag på barn og unges tid og oppmerksomhet, så deres frisoner, rommet uten vokseninnblanding finner de snart bare i cyberspace.<br />
<br />
Når barn og unge så bruker disse telefonene, med alle utfordringene det gir, blir mange voksne provosert, og i stedet for å ta den krevende jobben det er å møte barn og unge i deres verden tar de løsningen som for dem er en quick fix og forbyr uromomentet. Ute av øye, ute av sinn, og da er vi kvitt det problemet. Som tidligere generasjoner før oss mangler det ikke på gode en-faktorsrasjonaliseringer for hvorfor dette er en god ide, ofte med moralske undertoner.<br />
<br />
Problemet med denne strategien er at problemene går ikke vekk. Den digitale teknologien endrer verden vår, og dersom vi ikke har god, kritisk kunnskap og innsikt blir vil viljeløse offer for utviklingen. Legg merke til hvem som tar til ordet for net-nøytralitet, mot datalagringsdirektiv, overvåkningslover, åpenhet, etc. Det er dem som bruker disse arenaene mye. Det er dem med høy digital kompetanse. Det er dem som både snakker opp mot lover og praksiser som rammer oss alle. Det er dem som tar til ordet mot et Storebror ser deg-samfunn.<br />
<br />
Men det er også dem med høy digital kompetanse som manipulerer oss.
<br />
<br />
Fake news ble <a href="https://www.wired.com/2017/02/veles-macedonia-fake-news/" target="_blank">startet av ungdommer </a>i Makedonia under den amerikanske valgkampen. Ungdommene oppdaget klikk-algoritmenes makt, og ved å lage såkalte klikk-baites, fabrikkerte nettsteder med sensasjonelle nyheter, spreddde det seg falske nyheter på nettet som ga dem store inntekter. Dette tok mange på sengen, fordi det representerte en ny og kompleks medievirkelighet. En medievirkelighet de ikke hadde erfaringer med og kompetanser til å håndtere.<br />
<br />
Noen bruker dopamineffekten som argument for mobiltelefonforbud. Om 5 år antar forskerne at mobiltelefonene vil kunne lese tankene våre.<br />
<br />
Helt ærlig:<br />
<br />
tør vi overlate våre mest sårbare søte små til seg selv for å lære seg å manøvrere i denne verdenen?<br />
<br />
Skal vi overlate dem til seg selv og deres tilfeldige nettverk for hvilken kompetanse de opparbeider seg?<br />
<br />
Hvor er den ansvarlige voksne som tar ansvar for hvordan barn og unge lærer å forstå, håndtere og manøvrere i en stadig mer utfordrende medievirkelighet?<br />
<br />
Hvis ikke skolen tar dette ansvaret, hvem skal da ta det?<br />
<br />
Så for å komme tilbake til innledningen min: ja, jeg bestrider ikke at det er mange utfordringer knyttet til mobiltelefoner. Så la oss ta dem på alvor, og se hva vi gjør med dem, og la oss skille snørr og barter, hva skyldes mobilene og hva skyldes andre faktorer! Symptom og årsak.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJ2jK4b6ZgHgN1uQlDZOyXEH1vDy68MXSgfbvmHKGxWImAfhjzJmCkObb54bXTwl1OGoIUxZFYyQuhrPMOERN16VLFj7tXy-mO9E3l-N8yApcZZY0QgTHe7P89ili34SxtHvmnqyiYUTyu/s1600/quote-let-s-admit-the-real-reason-that-we-ban-cell-phones-is-that-given-the-opportunity-to-marc-prensky-66-68-52.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="850" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJ2jK4b6ZgHgN1uQlDZOyXEH1vDy68MXSgfbvmHKGxWImAfhjzJmCkObb54bXTwl1OGoIUxZFYyQuhrPMOERN16VLFj7tXy-mO9E3l-N8yApcZZY0QgTHe7P89ili34SxtHvmnqyiYUTyu/s320/quote-let-s-admit-the-real-reason-that-we-ban-cell-phones-is-that-given-the-opportunity-to-marc-prensky-66-68-52.jpg" width="320" /></a></div>
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-24805150297110940382018-02-02T22:34:00.001+01:002018-02-02T22:34:48.878+01:00Kultur i en digital tid.I dag var jeg så heldig å få tilbringe en dag med å høre innspill til den nye kulturmeldingen fra hele kulturNorge. Vår nye kulturminister Trine Skei Grande åpnet med et kunnskapsrikt og engasjerende innlegg om muligheter og utfordringer vi står i i forhold til kultur og dannelse. Hun understreket at kultur er ikke noe forbeholdt en elite, men noe som alle skulle ta del i for å kunne ta ansvar for eget liv, og et samfunn basert på frihet og ytringsfrihet. Hun påpekte det viktige valget vi stod overfor når valget stod mellom barnearbeid og utdanning. Et valg som er selvfølgelig for oss i dag, men ikke var like innlysende den gangen det ble fattet.<br />
<br />
Det jeg imidlertid bet meg merke i var den utstrakte referansen blant innspillene til Davos sitt nylige avholdte World Economic Forum hvor blant annet Alibabas grunnlegger Jack Ma holdt et hyppig sitert innlegg. Den 4. industielle revolusjon ble ofte nevnt, og hvordan vi må utdanne våre barn til å være annerledes enn maskiner. Dette er viktig. Maskiner og kunstig intelligens har allerede oversteget vår kapasitet på enkelte områder. Stadig flere yrker får en robot som kollega. Det betyr ikke nødvendigvis at yrket forsvinner, men det endres. Rent bortsett døden og skatt er endring det eneste konstante og sikre. Det blir ofte vist til at foreldre i teknologiens hub, Silicom Valley, ikke lar barn bruke ipads så er det en sannhet med store modifikasjoner. Det kan jeg si helt positivt etter mange besøk der, også til skoler i området. Men det de legger stor vekt på er barnas kreative utdannelse, for tar en en runde på arbeidsplassene til disse teknologigigantene er det områder preget av lek, kreativitet, teamarbeid, fleksibilitet. Innovasjon skjer i kreative miljøer, med ulike impulser. Det lekende mennesket. Noe å tenke på i en digital tid.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/LH-fdIkdL_Q/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/LH-fdIkdL_Q?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-53576323010562700002018-02-02T21:44:00.000+01:002018-02-02T22:55:32.633+01:00Om mobilforbud - igjen....I morges var det et innslag på NRK om en skole som hadde forbudt mobiltelefoner, og hvor fantastiske effekter det hadde hatt. Blant annet hadde elevene begynt å snakke med hverandre og gjøre andre ting sammen. I Frankrike har de <a href="https://www.weforum.org/agenda/2017/12/france-is-banning-mobile-phones-in-schools?utm_content=buffer40566&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer" target="_blank">innført et nasjonalt forbud </a>mot mobiltelefoner. Nå kan en mene mye om mobiltelefoner og hvordan teknologien påvirker oss, men det er nå en gang sånn at internettet og mobiltelefoner er kommet for å bli. Barn lærer å sveipe lenge før de lærer å både gå og å skrive. De er erfarne både spillere og surfere før de er tre år. Ta for deg din egen mobiltelefon. Hva gjør du på den? Bussbilletten eller togbilletten din er der, alle bildene dine, kamera, dokumentene dine, pengene dine, banken din, vennene dine, avisene, kalkulator, notater, radio, musikk, film, treningsdata, kort sagt det meste. Mobiltelefonen er blitt vårt viktigste verktøy, og vår største distraksjon.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Nå kan skoleverket, som de har lang tradisjon for, ignorere hva som skjer utenfor skolen. Når jeg gikk på skolen var frisbee forbudt farlig lek, kulepenner fikk vi ikke bruke da det ødela håndskriften, og Frøken Detektiv og Hardy-guttene ble fjernet fra skolebiblioteket som mindreverdig litteratur. Skolen har en lang og stolt tradisjon for å forby alt nytt og forstyrrende. Problemet er der likevel - for selvom skolen gjør som strutsen og stikker hodet i sanden finnes fortsatt mobiltelefonene som en del av barn og unges hverdag, og skolen er, eller hvertfall er tenkt å være, barn og unges viktigste kompetanse- og danningsarena. Hvis ikke skolen tar grep og har et aktiv og bevisst forhold til, lærer barn og unge å bruke, utnytte og ha et kritisk forhold til digitale medier og arenaer som mobiltelefonen åpner opp for, hvor skal de da lære det? På gutte- og jenterommene? Overlatt til seg selv og tilfeldighetene? Vi vet at digital kompetanse er en av de mest etterspurte kompetanser i dagens samfunn. Kunnskapsmangelen er skrikende, også dessverre blant lærerstanden og blant næringslivsledere, og tydeligvis beslutningstakere. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJnCGc8B97lPB_2IrJOBl_P1vV54J6NAoT5dEaCC3Bt0CYsRj-iwRzbcw8P31dzhZrgpzGgmXTTD3L1bkaHTGWTXtAMZBF8eHMQ0dq_YRJZWNs0jFNCqc2jdOXncqt7VaEgp2R3b8hyphenhyphenzRc/s1600/x52ZKyMoTsCLlq8GPnh1_No-Cell-Phone-Sign-S-4979.gif" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="344" data-original-width="475" height="231" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgJnCGc8B97lPB_2IrJOBl_P1vV54J6NAoT5dEaCC3Bt0CYsRj-iwRzbcw8P31dzhZrgpzGgmXTTD3L1bkaHTGWTXtAMZBF8eHMQ0dq_YRJZWNs0jFNCqc2jdOXncqt7VaEgp2R3b8hyphenhyphenzRc/s320/x52ZKyMoTsCLlq8GPnh1_No-Cell-Phone-Sign-S-4979.gif" width="320" /></a></div>
Vi vet at de digitale skiller ikke går mellom dem som har tilgang til og dem som ikke har tilgang til digital teknologi, fordi mobiltelefoner gjør at alle i dag har tilgang. Men skillene går mellom dem som kan bruke og forstår denne teknologien og dem som ikke kan. Når tall viser at resultater går opp når teknologien forbys bør en stille spørsmål om hva som ble gjort FØR forbudet.<br />
<br />
Skolen har et ansvar og en plikt å utdanne og forberede vår oppvoksende slekt for en fremtid hvor mobiltelefoner er et verktøy og sentral del av både privat og profesjonelt liv. Forbud gir ingen slik kompetanse. Ingen sier at dette er en enkel oppgave, men å stenge den ute er ansvarsfraskrivelse. Elevene må, som oss voksne, lære å skille mellom bruk og misbruk.<br />
<br />
De må utdannes til ansvarlige og kompetente borgere i en digital virkelighet!<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-91624642939112404942017-07-21T13:02:00.000+02:002017-07-21T13:27:00.183+02:00Den digitale økonomien utfordrerNår varer og tjenester går fra å være fysiske til å bli virtuelle utfordres forretningsmodellene. Når du kjøper en Kindlebok på Amazon, en som til og med kan være dyrere enn den fysiske, til tross for at den ikke har de kostnader som er forbundet med en fysisk bok - hvem eier da boken? Du eller Amazon? Har Amazon rett til å stenge din Kindle-konto? Har du rett til å låne dine virtuelle bøker vekk til hvem du vil? Slik du ville gjort med en fysisk bok? Hva med filmer du har kjøpt? Amazon skriver i sine vilkår:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibv3QZi5QBJ42fckMv0FVh0lh_yKlONCo83mB4emB1yOvhHGN28ZHnKQWm6IyS0fZ70-Ya1rvXVM96gZnM3k76SZ1m92a2rTO8bQ1FGI2I2bq-k9NBOjtjbNoR9HCG2KYoyrrS6zIQaPxh/s1600/amazon.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="244" data-original-width="1060" height="91" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibv3QZi5QBJ42fckMv0FVh0lh_yKlONCo83mB4emB1yOvhHGN28ZHnKQWm6IyS0fZ70-Ya1rvXVM96gZnM3k76SZ1m92a2rTO8bQ1FGI2I2bq-k9NBOjtjbNoR9HCG2KYoyrrS6zIQaPxh/s400/amazon.png" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
while purchased video content “will generally continue to be available to you,” there is the potential it might become unavailable for “content provider licensing restrictions.” In such a case, “Amazon will not be liable to you if Purchased Digital Content becomes unavailable for further download or streaming.”
<br />
<br />
Hvilken rett har Amazon til å legge slike begrensninger som ikke eksistere om du har kjøpt en DVD? Hvilke konsekvenser vil det ha for ytringsfrihet? Vi vet at ytringsfrihet er under press, og myndigheter ønsker å forby innhold de ikke liker. Et eksempel er den dengang meget kontroversielle filmen: Life of Brian. Hva ville det bety om jeg kjøpte den virtuelt, og ikke lengre fikk tilgang til den? Eller Sangen om den røde rubin? En bok som i sin tid ble forbudt. Hvilken rett har kommersielle aktører som Amazon, Google, Facebook, Apple m. fl. til å legge begrensninger på de kunst og kulturuttrykk som formidles gjennom deres plattformer? I hvilken grad eier og disponerer jeg de varer og tjenester jeg har kjøpt? Dersom Amazon fjerner min tilgang får jeg pengene tilbake? Er det sånn at om jeg ønsker permanent tilgang til de aktuelle produktene må jeg kjøpe dem fysisk?<br />
<br />
Det siste eksempelet på hvor vanskelig dette er ser vi nå i Oslo. Ruter har utviklet en fantastisk app for billetter. Men som med bøker og dvd'er ønsker folk å dele. På samme måte som en deler på biler som ikke er i bruk, eller Obos sin nye app for å dele, <a href="https://www.obos.no/nabohjelp" target="_blank">Nabohjelp</a>, kan det være ønske om å dele et månedskort. Ruter kan selv legge til rette for denne delingen, eller gå etter dem som gjør. De har nå <a href="https://www.aftenposten.no/osloby/i/PVPw7/19-aring-lagde-pirat-app-for-Ruter-billetter" target="_blank">valgt sistnevnte løsning</a>. Mens en tidligere kunne dele på en billett, kan en det ikke nå med den virtuelle løsningen. At Ruter ønsker flest mulig betalende kunder er lett å forstå, men hadde det vært smart av dem å <a href="https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/GV2rm/Dele-app-for-billetter-er-ikke-straffbart--Farooq-Ansari" target="_blank">i stedet for å gå til rettssak mot kreativ ungdom</a> heller sett den muligheten som her åpnet seg, og gått i dialog? Bare en kan reise om gangen, men billetten kan deles som en fysisk billett? Eller gjør Ruter rett i å anmelde forholdet?<br />
<br />
Industrisamfunnets fysiske løsninger blir virtuelle, da må forretningsmodellene følge etter. Er det greit om det blir sånn at det som fungerte i det fysiske univers ikke er mulig i det digitale? At i stedet for å åpne opp stenger fleksibiliteten? Selskapene ønsker selvsagt mest mulig kontroll til dem, men skal de få lov til å legge disse begrensningene? Hvilke langsiktige konsekvenser vil dette i såfall få?Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-236681911792355632017-04-19T11:48:00.001+02:002017-04-19T13:55:18.190+02:00Digital kompetanse - en teoretisk øvelse?Arbeiderpartiet og Trond Giske foreslår å bruke en halv milliard på å gi alle elever nettbrett eller PC. Ikke uventet melder de kritiske røstene seg. <a href="http://www.klassekampen.no/article/20170412/ARTICLE/170419988" target="_blank">Kunnskapsministeren mener AP går </a>i utstyrsfella, og <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Trond-Giskes-nettbrett-forslag-vil-bety-dyr-og-darlig-moro--Andreas-C-Halse--619359b.html" target="_blank">Andreas Hasle skriver i Aftenposten </a>at det vil bli dyr og dårlig moro. Begge fremhever behovet for økt kompetanse hos lærerne - først. Bare for å gjøre det klart med en gang: jeg synes APs forslag er glimrende og overmodent. I 2005 snakket daværende Moderniseringsminister Morten Meyer (H) om <a href="https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/mod/tar/2005/0035/ddd/pdfv/247062-mam_nkul_050519.pdf" target="_blank"> Digital kompetanse - nøkkelen til modernisering av Norge</a>. Kunnskapsløftet (K06) ble innført for 11 år siden. Vi har allerede ett kull som har gått gjennom hele refomen, til sommeren kull nummer to. Til tross for at digital kompetanse er en kompetanse på linje med det å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig går<a href="https://iktsenteret.no/content/barn-og-unge-mangler-digital-kompetanse" target="_blank"> tusenvis av elever </a>gjennom<a href="https://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/folder_monitor_2016_bett_bm.pdf" target="_blank"> norsk skole uten adekvat digital kompetanse eller tilgang til adekvat utstyr.</a> Vi ser daglige presseoppslag på <a href="http://www.aftenposten.no/okonomi/Norske-styrer-er-digitale-sinker-30497b.html" target="_blank">utfordringene dette </a>gir for norsk næringsliv og norsk samfunnsliv. Jeg forstår ikke hvordan noen tror at <a href="https://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor_2016_bm_-_2._utgave.pdf" target="_blank">en lærer seg digital kompetanse uten tilgang på adekvat utstyr.</a> Hvem tror at det holder å lese <a href="https://www.nrk.no/trondelag/stor-forskjell-pa-databruk-i-skolen-1.8031812" target="_blank">teoriboken om en skal lære </a>seg å kjøre bil? Gir vi lese- og skriveopplæring uten tilgang til lese- og skriveutstyr? Digital kompetanse er en blanding av teori og praksis. For praksisdelen må en ha tilgang til utstyret. Digital kompetanse <a href="http://www.nb.no/pressebilder/LeneGuthu-Digitalkompetanse.pdf" target="_blank">er i ferd med å ikke</a> bare s<a href="http://ndla.no/nb/node/91434?fag=52222" target="_blank">kape nye og økte sosiale skiller,</a> men faktisk bli en sikkerhetsrisiko. <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/-SXSW-oppsummert-Slik-forandrer-teknologien-verden-akkurat-na-617367b.html" target="_blank">Våre samfunn er så gjennomdigitaliserte</a> at det er ikke mulig å gå gjennom en vanlig hverdag uten å være i kontakt med denne teknologien. Vi trenger en dyp forståelse og innsikt i muligheter og utfordringer. Det snakkes til kjedsommelighet at skolen skal utdanne elevene til <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Kunstig-intelligens-er-en-utfordring-for-Norge--Bjorn-T-Sandberg-618520b.html" target="_blank">jobber som ikke finnes enda</a>, og dette skal gjøres med utstyr fra 50-tallet. Norge er et gjennomdigitalisert land. Dette skyldes <a href="https://www.nrk.no/dokumentar/laerere-mangler-digital-kompetanse-1.11507064" target="_blank">ikke satsing fra skolenes side,</a> men fordi vi har en høy privat levestandard. Hvor lenge skal denne kompetansen nedprioriteres? Når får vi første rettssak med elever som ikke har nådd sin måloppnåelse i den 5. grunnleggende ferdighet? Hvor lenge skal kuen vente på at gresset skal gro?Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-89054414171644355582017-03-22T20:57:00.000+01:002017-03-22T20:57:02.320+01:00Nye utfordringerDet er med blandete følelser jeg annonserer at jeg står fremfor et jobbskifte. Til sommeren slutter jeg i min meget spennende jobb som Utviklingssjef e-læring ved Handelshøyskolen BI for å ta fatt på stillingen som Avdelingsdirektør Kunst, Kultur og Skole i Kulturtanken. Alle som kjenner meg vet at jeg har stortrivdes i stillingen ved BI og har fantastiske kolleger her. Tiden er likevel moden for nye utfordringer. I vår digitale tidsalder med roboter, kunstig intelligens og annen datakraft vil kanskje kunst og kultur spille en større rolle enn noen tidligere periode i historien. Aldri har vi hatt tilgang til mer kunst enn nå, og aldri har vi konsumert mer kunst enn nå. Gjennom digitale medier har vi en uedelig tilgang til kunstuttrykk. Vi kan virtuelt besøke gallerier fra vår egen stue, på Youtube er det uendelig med musikk og filmer streames rett hjem. Barn og unge bruker digitale medier for å dokumentere, produsere og dele egen kunstutrykk, og mashup er blitt en del av deres hverdag.<br />
I vår tid med fokus på harde STEM fag og effektivitet er det lett å glemme hvor viktig kunsten er, for oss som mennesker, men også faktisk for verdiskapning. Verdens mest verdifulle selskap hadde vikke vært det det var uten en av grunnleggernes kunst og kulturinteresse. Steve Jobs droppet ut av sine universitetsstudier og begynte å studere kalligrafi, fruktdyrking og zen-meditasjon. Disse "unyttige" interessene førte senere til hans fokus på brukervennlighet og design som har gjort Apple-produktene til den suksessen de har blitt, til de kultproduktene de har blitt. Det heter så fagert at mennesket lever ikke av brød alene...., og det er sant. Vi er sosiale individer, vi er del av og former vår kultur, vi trenger ulike former for stimuli og utfordringer. Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord. Så jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer sammen med gjengen i Kulturtanken og skole-Norge.<br />
<a href="https://www.blogger.com/goog_1753202591"><br /></a>
<a href="http://www.kulturtanken.no/tankebloggen/2017/3/22/nye-ledere-i-kulturtanken">http://www.kulturtanken.no/tankebloggen/2017/3/22/nye-ledere-i-kulturtanken</a><br />
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-65605651946599996452017-03-20T10:55:00.000+01:002017-03-20T11:21:28.711+01:00Læring i en digital tidVi lever i 2017. Vi gjennomlever den fjerde industrielle revolusjon. Internett er kommet for å bli. Mengden informasjon i verden fordobles hvert år. På våre håndholdte enheter har vi busskort, kalender, penger, informasjon, bilder, kort sagt "våre liv". Alle bransjer har endret seg som følge av digital teknologi. Det vil si det finnes ett unntak! Den bransjen som skal forberede våre barn og unge for dagens utfordringer og morgendagensjobber. Denne bransjen holder fremdeles på å ta inn over seg den andre industrielle revolusjon. Den forholder seg til verden og barns læring som om det som skjer utenfor skolens boble ikke er relevant for dem. Her er det tavle og kritt som gjelder. Her er det penn og papir som gjelder. Under parolen metodefrihet fortsetter lærerstanden en undervisning som er tilpasset den skolen de selv var elever i (heldigvis finnes mange gode unntak, men dette bare bekrefter at det finnes gode alternativer til "dagens modell"). Dette til tross for krav fra omverden om digital kompetanse og kompetansekrav i læreplanen. De har nå aller nådigst godtatt at elevene kan få skrive på pc'er. Dette er utfordrende, fordi skolen holder fast på en pedagogikk,organisasjonsform og kunnskapssyn som ble utviklet den gangen informasjon og kunnskap var et fysisk fenomen og knapphetsgode. Den gangen det befant seg mellom ørene til folk eller mellom to permer. Ikke i en tid hvor uendelig med informasjon og kunnskap bare var et tasterykk unna. Digital eksamen avvikles under et kontrollregime som ville gjort Stasi stolt. Så viser det seg at den digitale utviklingen ikke bare omfatter pc'er. Våre pc'er blir mindre og mindre og passer nå i lommen. Elevene har tilgang til uendelig med informasjon og kunnskap på sine små mobile enheter. Disse enhetene åpner for nye samarbeidsformer. Men i stedet for å la elevene drikke av denne Mimes brønn, viser skolen sin manglende endrings- og utviklingsvilje ved å beslaglegge det som er elevenes private eiendom. Uten hjemmel i lov. Begrunnelse: mobiltelefonen forstyrrer undervisningen. <br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifhwdekenzy4XdgBHSj00ojS98KM3xB7z3ySGwVoq1a7a_BGOQ2l_Q7ZsEggnA6R_VRvd03GJu3U_yu9T_rYH2RjcytHeZD1I0NpT7BH5JhSEyJcQ2ztFX7ftMWeBUtR3iZp7OsJp49Oka/s1600/mobilskole.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="149" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifhwdekenzy4XdgBHSj00ojS98KM3xB7z3ySGwVoq1a7a_BGOQ2l_Q7ZsEggnA6R_VRvd03GJu3U_yu9T_rYH2RjcytHeZD1I0NpT7BH5JhSEyJcQ2ztFX7ftMWeBUtR3iZp7OsJp49Oka/s320/mobilskole.JPG" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.nrk.no/rogaland/skole-beslaglegger-mobiler-i-en-uke-1.13432319" target="_blank">https://www.nrk.no/rogaland/skole-beslaglegger-mobiler-i-en-uke-1.13432319</a></td></tr>
</tbody></table>
Ja, vi kan alle være enige om at utidig mobilbruk kan være en plage. Vi kan også være enige om at ikke all mobilbruk er av det gode, og at det finnes situasjoner hvor det er helt legitimt å legge bort mobilene. Men verden er nå engang sånn at på samme måte som en må lære å lese og bruke bøker, må en lære bruk av mobiltelefoner. Hvis ikke elevene lærer det på skolen hvor skal de da lære det? Hjemme, av venner, på gutte - og jenterommene? Hvordan blir det da med sikringen av den digitale kompetansen? I hvilken grad oppfyller skoler som ikke tar digital kompetanse på alvor sitt samfunnsmandat om å utdanne eleven til duganes menneske? Hvilket signal sender vi til den oppvoksende slekt om deres personvernsrettigheter ikke ivaretas av skolen? I vår stadig mer komplekse og kompliserte informasjons- og kommunikasjonsvirkelighet bør ikke skolene sette inn et krafttak for å heve sin egen kompetanse og innsikt i bruken av disse enhetene og så implementere det i sin praksis i klasserommene. Blir avstanden mellom klasserommene og verden utenfor bare større om skolen fortsetter å stikke hodet i sanden for denne teknologien som nå gjennomsyrere våre liv? Hvor skal vi lære ungene kritisk og konstruktiv bruk, nettvett, nettiquette, kildekritikk, personvern, og alle andre fastetter av våre digitale liv? Hvor lenge skal skolen få lov å holde stand mot denne kompetansen? Hva vil det si å lære og drive undervisninge i en digital tid? Hvilket ansvar har skolen for å minske de nye kunnskapsskillene som utvikler seg: ikke mellom dem som har tilgang til og dem som ikke har tilgang til digital teknologi, men mellom dem som kan bruke den og dem som ikke kan bruke den fordi alle har i dag tilgang til digital teknologi. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaQcNnOyQuH2ZfFTCHQ3eHHgvbzPgyLGTA7K88jwFu9LVe7Om3NQNMnBFZ5s8KUcTYtmjyMlQgcM0w8Zd6lnl542Ys9SviXaA6njAJpKH_0Fbyt2_qAqYOJlELXWQ-fTAHFgdqiZorMAJL/s1600/refugee1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaQcNnOyQuH2ZfFTCHQ3eHHgvbzPgyLGTA7K88jwFu9LVe7Om3NQNMnBFZ5s8KUcTYtmjyMlQgcM0w8Zd6lnl542Ys9SviXaA6njAJpKH_0Fbyt2_qAqYOJlELXWQ-fTAHFgdqiZorMAJL/s320/refugee1.jpg" width="320" /></a></div>
Hvor viktig del av vår hverdag denne teknologien er blitt ser vi av hvilke behov mennesker på flukt har. Mobiltelefonen er deres viktigste eiendel. Med den manøvrerer de i verden. I flyktningeleirer må det settes opp ladestasjoner for disse mobile enhetene. Klarer våre lærere og skoleledere å være uten sin mobil en uke?<br />
<br />
<br />
En liten anekdote til slutt. Barn har alltid tatt med private ting på skolen som ikke lærerne har likt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTtGpUuUQXKF4TKVNoLB1Uxkstsw8xh0LUTkUWciu9Iw98-XytfhqBe-UBu5GkySBweEArmbp82bZT4qN7psyKVplDisKv9P3Y6-RLSTKTQYsjnVw5y0jDYjCAYPWKj-q2OnG445tem98A/s1600/donald.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="202" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTtGpUuUQXKF4TKVNoLB1Uxkstsw8xh0LUTkUWciu9Iw98-XytfhqBe-UBu5GkySBweEArmbp82bZT4qN7psyKVplDisKv9P3Y6-RLSTKTQYsjnVw5y0jDYjCAYPWKj-q2OnG445tem98A/s320/donald.png" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
Se også Torgeir Waterhouse i IKT Norge sin kommentar <a href="https://medium.com/@tawaterhouse/er-det-s%C3%A5-n%C3%B8ye-med-barns-rettigheter-eller-om-de-blir-ekskludert-digitalt-cb11a3e0dcba#.fxez75l55">https://medium.com/@tawaterhouse/er-det-s%C3%A5-n%C3%B8ye-med-barns-rettigheter-eller-om-de-blir-ekskludert-digitalt-cb11a3e0dcba#.fxez75l55</a><br />
<br />
<br />
<br />
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-39705125737476436662017-02-03T12:02:00.000+01:002017-02-03T12:02:01.198+01:00Über – en ny tenkemåte?Dette blogginnlegget er først publisert på <a href="http://bilearninglab.no/uber-en-ny-tenkemate/">http://bilearninglab.no/uber-en-ny-tenkemate/</a><br />
<br />
<br />
Jeg er nylig tilbake fra en ukes studietur til San Francisco og Palo Alto. Der besøkte vi en rekke bedrifter, blant annet Über. Über har totalt endret transportmarkedet i USA. Über er en app hvor du registrerer deg og legger inn et kredittkort. Når du skal ha transport legger du inn hvor du skal til og det kommer opp en pris på reisen. Aksepterer du den finner Über en sjåfør i nærheten som plukker deg opp. Du får en forhåndsdefinert reiserute og forhåndsdefinert pris. Betaling trekkes direkte fra kortet ditt, så du trenger ikke kontanter. Etter reisen ber Über deg rate sjåføren på en skala fra 1 til 5. Sjåføren rater også deg som passasjer.<br />
<br />
Über betraktes som en såkalt disruptiv innovasjon. Hva er så disruptivt med Über? At du kan ha en app for å bestille drosje er vel ikke så spesielt? Vel, foretningsmodellinnovasjoner kan være like viktig og disruptivt som teknologisk innovasjon, og det er her Über kommer inn. Über ander seg som en del av delingsøkonomien. Men egentlig handler det ikke om deling, men andelsøkonomien. I stedet for å ansette en rekke sjåfører og kjøpe biler, velger Über å kjøpe tjenester fra dem som allerede har biler og selge dem videre til folk som trenger transport. Derfor anser Über både sjåfører og passasjerer som kunder. Ved å tilby pålitelig og rimelig transport av biler som allerede er på veiene mener Über at de kan redusere trafikkbelastningen i byene, noe som allerede er tilfellet i flere store byer. Når Über er rimelig, pålitelig og nærmt foretrekker mange å ta en Über fremfor å kjøre egen bil. Trafikkbelastningen kan ytterligere reduseres ved Übers car pool, det vil si at flere som skal i samme retning benytter samme bil, i stedet for at de tar hver sin bil.<br />
<br />
Som passasjer må jeg si at Über er utmerket. Uansett hvor jeg var kunne jeg bestille en bil som sjelden var mer enn 5 min vekke. Med fast pris slapp jeg å bekymre meg over taksameter som løp løpsk. Ikke trengte jeg kontanter eller å forholde meg til det amerikanske tipssystemet, da Über er uten tips, i motsetning til vanlige taxier i USA. Etterpå fikk jeg en epost med kvittering og en oversikt over ruten vi hadde kjørt.<br />
<br />
Fra sjåførenes side var tilbakemeldingene litt mer varierte. Noen elsket å kjøre for Über. De sa det var gode penger og satt pris på friheten. Andre var litt mer ambivalente. Appen sjåførene benytter for å finne frem var ikke helt pålitelig og ga ikke alltid beste rute. Noen påpekte at det var greit for en periode, men ikke noe å ha som permanent jobb. Flere var frustrerte over at de måtte plukke opp passasjerer på steder det ikke var lov å stoppe, for eksempel busstopp, og når de fikk bot for å gjøre det nektet Über å dekke boten. Plukket de ikke opp vedkommende der fikk de dårlig rating av passasjeren og det gikk ut over deres rating hos Über. Enkelte sjåfører påpekte at gjennom denne ratingen hadde passasjerene for stor makt, og at Über dessuten måtte ikke gi anledning til å bli hentet på steder de ikke kunne stoppe lovlig.<br />
<br />
Men denne ratingen har sine fordeler, den etablerer tillit. I San Francisco vegret mange kvinner seg for å ta en drosje hjem på kvelds- og nattestid. Med Über føler de seg tryggere, og tjenesten er mer pålitelig enn de vanlige drosjene, spesielt siden du på appen ser nøyaktig hvor bilen er og hvor langt unna den er. Ratingen gjør at upålitelige sjåfører raskt lukes ut. De har også en ordning med «granny-drivers» – bestemødre som er begynt å kjøre Über. Disse anses som spesielt pålitelige, og i USA velger mange foreldre å la disse sjåførene plukke opp og kjøre barna deres. De velger disse spesielt, og anser dem som trygg og sikker transport av barna når de selv av ulike årsaker ikke selv kan kjøre dem.<br />
<br />
Über eksperimenterer også med selvkjørende biler. Når de blir trygge nok forsvinner nok markedet for sjåførene. Hva vil det bety for transportmarkedet?<br />
<br />
Se også Kari Olstad fra Fleksibel Utdanning Norge sine refleksjoner: <a href="http://fleksibelutdanning.no/the-uber-experience/">http://fleksibelutdanning.no/the-uber-experience/</a>Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-15964054701019218692016-12-20T12:55:00.000+01:002016-12-20T15:02:41.868+01:00EdTech - keiserens nye klær? Digital teknologi vil gi bedre tilpasset læring og økt læringsutbytte. EdTech er den nye multimilliard næringen. Dette er forventninger mange har til at den såkalte EdTech industrien skal revolusjonere utdanning. For en som i mange år har jobbet med teknologi og utdanning burde jeg vel juble over dette tøværet. Så hvorfor gjør jeg det ikke? Hvilket syn på mennesker, kunnskap, læring og teknologi ligger til grunn for denne klokketroen på at teknologi kan løse alle våre "læringsutfordringer"? Hva er egentlig "edtech"?<br />
<br />
For hundre år siden så de for seg at elevene i fremtiden ville bearbeidingsløst kunne mates med innholdet i bøkene:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4C8r1oLcf-8W3I2Ka1MkVcTdIz_J2uWnzS58tT5vONjDOiO2GKVVDetTWkZ1jZgNNbpNCYO8qzC0FoUkh36Xq4q9MU_InaepTEm6CW2BsMyeJ-5DUZjgwi_KHY4yPvxaNdIzuzvH8pjp-/s1600/utdtekno.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="186" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4C8r1oLcf-8W3I2Ka1MkVcTdIz_J2uWnzS58tT5vONjDOiO2GKVVDetTWkZ1jZgNNbpNCYO8qzC0FoUkh36Xq4q9MU_InaepTEm6CW2BsMyeJ-5DUZjgwi_KHY4yPvxaNdIzuzvH8pjp-/s320/utdtekno.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Når en 100 år senere ser våre sci fi ser vi at våre forestillinger har endret seg lite:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwP-evmGH3Cqydh9FRJXTKdls6YrhK6aIuhY0nSb1x1W2bQZYEofA_S0mGbE7K-JhQ609YxXNpl29-JoGuUMTkWFdBzD6zEghzBY85uabH5Uo0-u7NYjScLUvYA3l40J7rUdvjyABYHeuS/s1600/matrix.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwP-evmGH3Cqydh9FRJXTKdls6YrhK6aIuhY0nSb1x1W2bQZYEofA_S0mGbE7K-JhQ609YxXNpl29-JoGuUMTkWFdBzD6zEghzBY85uabH5Uo0-u7NYjScLUvYA3l40J7rUdvjyABYHeuS/s320/matrix.jpg" width="317" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Neo i The Matrix mates intravenøst, ubearbeidet med data, slik den franske kunstneren så for seg for på begynnelsen av 1900-tallet. Er våre modeller fremdeles så fastlåste? Hva er "utdanningsteknologi"? Skolen er allerede full av usynlig teknologi: bøker, skrift, blyanter, tavler, strøm, skrivebøker bare for å nevne noen. Alt dette var i sin tid "ny" teknologi som skolen måtte lære seg å utnytte for læring. Svikter disse teknologiene endrer det hva vi kan gjøre på skolen. I Norge sender vi elevene hjem om strømmen går. Men verken strøm eller bøker blir definert som utdanningsteknologi. Ja, vi har skolebøker med innhold rettet mot utdanning, men bøker som sådan er ikke utdanningsteknologi. Det meste av teknologien som brukes i skolen i dag er ikke utviklet med tanke på å benyttes i klasserom: fjernsyn, opptak, pcer, mobiltelefoner, Facebook, Google, Wikipedia, blokkfløyter, m.m. Dette er teknologier som skolen har funnet ut passer til bestemte aktiviteter. Når skoler velger å bruke DuoLingo er ikke det fordi det er utviklet for et skolemarked. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Her er noe av problemet med den såkalte edtech. For det første: trengs det egen teknologi for utdanning eller skal utdanning lære seg å benytte den teknologien som allerede finnes der ute? For det andre er en del av edtech så overpedagogisk og kjedelig at kun barn som tvinges til å bruke den bruker den. Fordi edtech i noen tilfeller blir pålagt den enkelte bruker blir den ikke utsatt for de samme kritiske mekanismer som annen teknologi blir og dermed utvikler den seg heller ikke deretter. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Mye edtech er strøm på eksisterende praksis. Dette har flere negative implikasjoner: for det første sementerer det eksisterende praksis og åpner i liten grad opp for innovasjon og nytenkning. For det andre utnytter det ikke teknologiens merverdi. En forelesning er en forelesning enten den er gitt i et klasserom eller på video. En bok er en bok enten den er på papir eller i pdf. En test er en test enten den gjøres med penn eller med tastatur. Skal teknologi har noen merverdi må den utnyttes på egne premisser. En bil blir ikke raskere om den dras av en hest. Og er det ikke veier og bensinstasjoner er det raskere å komme seg frem med hest enn med bil. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Selvfølgelig finnes det gode programmer og verktøy utviklet for utdanningsøyemed, men jeg lurer: er det ikke viktigere å fokusere på hva nytt kan teknologien gi oss, heller enn å elektrifisere eksisterende prosesser? Må vi ha spesialteknologi for skolen, eller må vi lære å utnytte den teknologien som allerede finnes?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-61656239350551219932016-10-20T10:23:00.000+02:002016-10-20T10:26:52.313+02:00The Connected College<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji_bsN4j0GxMVFvxfygINHF8CLUlmxihDq4-SqeVAOe5V1DwdP8-JPV9vtE8MG1582csp5Mcv3XIyGnO-83vDpCTSdlcGPtBLbLzq5Z4ve-YOWRB7Y9OBum49L48kKdrGNrnW4SVvaHKkE/s1600/Cape+town+409.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji_bsN4j0GxMVFvxfygINHF8CLUlmxihDq4-SqeVAOe5V1DwdP8-JPV9vtE8MG1582csp5Mcv3XIyGnO-83vDpCTSdlcGPtBLbLzq5Z4ve-YOWRB7Y9OBum49L48kKdrGNrnW4SVvaHKkE/s320/Cape+town+409.JPG" width="320" /></a>De siste fire årene har <a href="http://www.haugaland.vgs.no/" target="_blank">Haugaland videregående skole</a> samarbeidet med <a href="http://www.falsebaycollege.co.za/" target="_blank">False Bay College</a> og <a href="http://www.cct.edu.za/" target="_blank">College of Cape Town </a>i Sør-Afrika om konferansen <a href="http://www.northsouthconference.co.za/" target="_blank">North South TVET ICT Conference</a>. Konferansen har allerede rukket å bli den ledende utdanningskonferansen med fokus på bruk av digitale verktøy innen TVET (Technical and Vocational Education and Training) i Sør-Afrika. I september ble konferansen avholdt for 5. gang under tittelen: The Connected College, og jeg var invitert til å holde to foredrag.<br />
<br />
<br />
Samarbeidet startet i 2012 med et fokus på behovet for å utvikle og nyttiggjøre seg utviklingen innen e-læring og utdanningsteknologi. Sør-Afrika har en raskt voksende befolkning og utdanningsbehovet er enormt. For å nå sine utdanningsmål kan ikke Sør-Afrika bare basere seg på tradisjonelle utdanningsmodeller og må tenke nytt. E-læring og utdanningsteknologi kan åpne for det.<br />
<div>
<br /></div>
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVixLS6JIGkWRJ3q_aeXE_oaRsRW5AXXG5bqbbOIrbwWayIMLpj3hakfaXVlbFQykeJWFQOq4BLb_sxGygfXw4jc8Fod_MRUaTi5n_Yk9k1DYKMGXbzO0YowveIejKB7Kt5f1dO_e6FqP0/s1600/Cape+town+304.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVixLS6JIGkWRJ3q_aeXE_oaRsRW5AXXG5bqbbOIrbwWayIMLpj3hakfaXVlbFQykeJWFQOq4BLb_sxGygfXw4jc8Fod_MRUaTi5n_Yk9k1DYKMGXbzO0YowveIejKB7Kt5f1dO_e6FqP0/s200/Cape+town+304.JPG" width="200" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTk9p1kTHXQKEaJzKgaBUJgM5L-c8CQVDdrjHDSbMSRLXaBrToUdbAqND8wJ61TxBTJnnQS5FgOnwxyB1f1Q3_j9pmOs4NETuTBKHhGd9yKlQKSkntHyRGp6NXKOFJa1rMJyN3qfDvGZA9/s1600/Cape+town+299.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; display: inline !important; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTk9p1kTHXQKEaJzKgaBUJgM5L-c8CQVDdrjHDSbMSRLXaBrToUdbAqND8wJ61TxBTJnnQS5FgOnwxyB1f1Q3_j9pmOs4NETuTBKHhGd9yKlQKSkntHyRGp6NXKOFJa1rMJyN3qfDvGZA9/s200/Cape+town+299.JPG" width="200" /></a>Å få ungdom til å fullføre videregående skole er en utfordring der som her hjemme. Men i motsetning til hjemme lykkes de bedre i Sør-Afrika. False Bay College, som rekrutterer studenter fra de såkalte townshippene opererer med en fullføringsgrad på 95%. Det er ganske formidable tall når en tenker på at disse elevene kommer fra noen av de minst ressurssterke hjemmene i Sør-Afrika. For å klare dette opererer de ikke med fraværsgrenser og lignende, men har satt inn en rekke sosialpedagogiske grep for å støtte elevene i sin studiesituasjon. Målet er at elevene skal ønske å komme på skolen. De har også et utstrakt samarbeid med næringslivet, noe som gir mange elever jobb etter fullført eksamen.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDwtNFtX07bMjSlZW5Wf-uBMMndq__1w-Yi-SDNe3gdWtW5VhsiymqygduqY7fk4p32piyiPE_Pu2Myc01OSEHt7yj8EsKXid2HqN-p78Dh6_nSWzSX0LxBeROUMZDvIMf8VVXCrsKpQgx/s1600/Cape+town+347.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDwtNFtX07bMjSlZW5Wf-uBMMndq__1w-Yi-SDNe3gdWtW5VhsiymqygduqY7fk4p32piyiPE_Pu2Myc01OSEHt7yj8EsKXid2HqN-p78Dh6_nSWzSX0LxBeROUMZDvIMf8VVXCrsKpQgx/s200/Cape+town+347.JPG" width="200" /></a>Sør-Afrika har formidable utfordringer, sosialt, politisk og økonomisk, men denne konferansen gir virkelig grunn til håp og optimisme. En avansert og knirkefritt gjennomført konferanse med mange spennende foredrag. Med visjoner og vilje til nytenkning som jeg ofte kan savne her hjemme.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBaM4g99FAeG6ewmArOSd12z4WcOu9Qy91LFnlE3M-rAie_5RW46MezCQGgSwAJPi_GOfonATqcRpAB4GH0sUswn7KqZlQrWh8WhmUqI5H-sIkiigEtGMJl8UupFhNKJHoUDyZX7yyyQQ4/s1600/capetown.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBaM4g99FAeG6ewmArOSd12z4WcOu9Qy91LFnlE3M-rAie_5RW46MezCQGgSwAJPi_GOfonATqcRpAB4GH0sUswn7KqZlQrWh8WhmUqI5H-sIkiigEtGMJl8UupFhNKJHoUDyZX7yyyQQ4/s200/capetown.jpg" width="150" /></a><br />
<br />
<br />
Primus motor og initiativtaker rektor ved Haugaland videregående skole Odd Henning Johannesen, som i samarbeid med Tim Golding og teamet i Sør-Afrika har gjort en imponerende jobb med å få opp en så stor og kompleks konferanse på kort tid.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-19724132160491567112016-09-15T14:18:00.003+02:002016-09-15T14:29:07.067+02:00Marc Prensky til Norge<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifnBunEni0cL7cqPdUglXvUPQ7oQg_NtvEe7OSIAiQsln4Z75PRz0p91Lvg7n4W3KTIKps-pN-rLJWWvaMVSeRx3wuI6YQtltbYUd2bEv0Fxu-Q0BhVXbbJOsOViFvBG6aNoqU4ZvesOv0/s1600/funconbi2020.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="104" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifnBunEni0cL7cqPdUglXvUPQ7oQg_NtvEe7OSIAiQsln4Z75PRz0p91Lvg7n4W3KTIKps-pN-rLJWWvaMVSeRx3wuI6YQtltbYUd2bEv0Fxu-Q0BhVXbbJOsOViFvBG6aNoqU4ZvesOv0/s320/funconbi2020.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVygKjPrAzMoAAe8c06XLAbQaWNqZTSrt-F595RMD8HOW-rnsI4OMPCYuW1w1pgAI8vL1wDwJ_wmtKr4xiPcBKC1bTBAZVU5aljoFxeBLpdEHPYbyC-NvlOMuDMg_r0nv7I10ts6zvDtfF/s1600/mexico+3+020.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVygKjPrAzMoAAe8c06XLAbQaWNqZTSrt-F595RMD8HOW-rnsI4OMPCYuW1w1pgAI8vL1wDwJ_wmtKr4xiPcBKC1bTBAZVU5aljoFxeBLpdEHPYbyC-NvlOMuDMg_r0nv7I10ts6zvDtfF/s200/mexico+3+020.JPG" width="200" /></a>Den 15. november arrangerer vi for tredj<a href="https://funkon16.wordpress.com/program/" target="_blank">e gang konferansen BI2020</a>. I år er den et samarbeid med Fleksibel Utdanning Norges konferanse FunKon16. På programmet står mye spennende. Fra BI sin side vil vi blant annet dele erfaringer fra vårt pilotprogram med å prøve ut ulike pedagogiske arbeidsmåter med nye teknologiske muligheter. Blant plenumsforedragsholdere møter du <a href="http://www.uib.no/personer/Barbara.Wasson" target="_blank">Barbara Wasson</a> fra Universitetet i Bergen og <a href="http://www.marcprensky.com/" target="_blank">Marc Prensky.</a> Sistnevnte er mest kjent for å ha introdusert begrepet digital native/digitalt innfødte. Konferansen er åpen for alle som ønsker, og vi håper at riktig mange benytter anledningen.<br />
<br />
Lenke til påmelding: <a href="http://fleksibelutd.pameldingssystem.no/funkon16">http://fleksibelutd.pameldingssystem.no/funkon16</a>Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-4718064205406033772016-09-13T13:42:00.000+02:002016-09-13T18:41:15.326+02:00Nøttelitenskolen - igjenNøtteliten gjør så mange rare hopp<br />
Ifra tre til tre og stamme ned og opp
<br />
Glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell<br />
Finner mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv<br />
Men så hører han at skoleklokka slår
Ifra tre til tre så bustehalen står<br />
Og hopp og sprett og tjo og hei og litt før den har ringt fra seg<br />
Så sitter han på stubben: "Her er jeg"<br />
<br />
Dette er siste verset på en kjent barnesang, og tydeligvis den rådende ideologi innen utdanningssystemet. Elevene skal sitte pent på stubben sin når skoleklokka slår, for det er kun der og da læring finner sted. Lærerne skal slippe ubehaget med elever som ikke møter opp. Det kan, uforskammet nok, virke som om elevene er til for skolen og lærerne, ikke omvendt.<br />
<br />
Det vises ofte til dette mystiske "arbeidslivet" som elevene gjennom disiplinerende oppmøte skal foredles for. Eleven skal lære seg å "stå opp om morran" og møte på arbeidsplassen slik det forventes av en god fordistisk arbeider. Late, skulkende arbeidere som misbruker sykelønnsordningen skal vi ikke ha i dette riket. <br />
<br />
Men vent, hvordan er nå egentlig i dette "arbeidslivet". Vel, for å ta den mest nærliggende gruppen først: lærerne. Ja, de må møte i klasserommet når de har undervisning, men resten av arbeidstiden deres er relativt ubundet. De kan arbeide når og hvor de vil, ikke noe sitting på stubben der. Det vil si, det pågår og har pågått en kamp om binding av lærernes arbeidstid, og hvor mye som skal bindes til arbeidsplassen - det vil si tilstedeværelse. Lærerne har gode grunner for hvorfor den skal være minst mulig. Og denne ordningen varierer fra skole til skole.<br />
<br />
Så gjelder det oss andre som det blir stadig flere av: vi som kan ta hjemmekontor, eller flytter kontoret vår på en kafe, vi som ikke har bindinger i arbeidstiden vår, som jobber både kvelder og søndager, som reiser i jobbene våre, som kan flytte arbeidstiden vår om formen er tufs en dag. Oss blir det stadig flere av. Hvordan skal elever som ikke lærer seg å disponere dagene sine, men hvor de blir disponert av et rigid og lite fleksibelt oppmøtesystem lære seg denne arbeidsformen? Elever som forventes å være entreprenører og være sin egen arbeidsgiver. Elever som må lære seg indre motivasjon og ikke bare bli styrt av ytre regler, som en etterhvert finner svært så kreative måter å omgå. Når skal skoleverket (og politikere) ta inn over seg at arbeidslivet har endret seg? Vi lever ikke lengre i 8-16 samfunnet. Hvor alle stempler inn og ut, og hvor tilstedeværelse = produktivitet. Fleksibillitet og individualitet blir mer og mer utbredt. Selvsagt gjelder det ikke alle yrker, og selvsagt må alle yrker stille opp til bestemte aktiviteter, som møter. Men verden er i endring, den blir ikke mer rigid. Kompetansekravene endres. Da er en mer rigid og byråkratisk skole ikke løsningen. Målet med utdanning er ikke å "straffe" dem som skulker, og lære dem å "stå opp om morran" - målet er å gjøre dem "til gangs menneske". Fraværsgrenser kan på godt norsk omtales som "hitting the target, but missing the point". Hvem er egentlig fraværsgrensene til for? Når jeg ser alle elevene som fortviler, mens lærerne gleder seg over "fulle" klasserom kan en undres.......Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-12184615295120722292016-07-28T13:53:00.000+02:002016-07-28T14:42:42.536+02:00SommertankerDet er sommerferie for de fleste. Jeg har noen rolige arbeidsuker, som jeg blant annet bruker til å lese meg litt opp og reflektere, noe det blir alt for liten tid til i en travel hverdag. I vår spurte prorektor ved BI meg i forbindelse med et innlegg jeg hadde på en konferanse om hvorfor er jeg så trygg og sikker på det jeg holder på med. Spørsmålet kom overaskende på meg fordi jeg har vanskeligheter med å skjønne at denne utviklingen ikke er innlysende for andre. Det ligger der så klart fremfor oss. Så for å utdype vil jeg i dette blogginnlegget si litt om hvorfor jeg er så sikker på det jeg sier, og hvorfor det er så viktig for meg.<br />
<br />
Når jeg begynte på skolen på 70-tallet føltes det som å komme tilbake til gamle dager. Det var regler og praksiser i skolen som føltes merkelige og bakvendte. Vi fikk ikke skrive med kulepenner, fordi de «ødela» håndskriften vår. I stedet skulle våre barnehender skrive med trykkfølsomme fyllepenner, hvor stiften knakk og hvor blekket ikke bare griste til kladdebøker og barnehender, men også alt annet som måtte befinne seg i våre skolesekker.<br />
<br />
Tegneserier, som jeg leste ivrig, var ikke bra lesning. Heller ikke bøkene jeg slukte. Jeg elsket bøker som Fem, Frøken Detektiv og Hardy-guttene. Spesielt Fem- bøkene, om to jenter og to gutter og en hund satte min barnehjernes fantasi i sving. Jeg fordypet meg i deres verden, og identifiserte meg med den jenten i boken som ikke ville begrenses til «jente-koder», men ha samme frie rammer som guttene. Men disse bøkene ble av lærerne ikke vurdert som høyverdig nok litteratur, og en av konsekvensene var at de ikke var tilgjengelig på skolebibliotekene.<br />
<br />
Så var det kalkulatorene, som vi selvsagt ikke fikk lov å benytte. I stedet for å se på hvordan kalkulatorer kunne benyttes for å øke vår matematikkforståelse, ble de bannlyst. Hoderegning var tingen.<br />
<br />
Og mens vi er inne på matematikk. Jeg var et skoleflinkt barn, og skjønte fort prinsippene for matematikkstykkene. Så de ble fort og raskt regnet gjennom, og stort sett var jeg ferdig lenge før resten av klassen. Det var dumt gjort det! For hva var min «belønning» for det? Flere av de samme kjedelige stykkene som jeg allerede hadde regnet meg gjennom, og som jeg nå gjorde mekanisk uten å tenke. Gjett om matematikk ble yndlingsfag.<br />
<br />
Utenfor skolen utviklet verden seg. Comodore 64, spillehaller, PacMan, SpaceInvaders. Spennende universer som ga andre utfordringer enn den skolske verden. Når jeg begynte på gymnaset som det het den gangen, innførte de data/programmering som valgfag. Det var 24 elever som kunne få velge, og vi ble valgt på bakgrunn av karakterer. Siden det kun var 6 maskiner, og ikke hensiktsmessig med mer enn to elever pr. maskin hadde vi fri annen hver uke. Jeg husker enda disse klumpete skjermene med en grønn blinkende markør og grønn skrift. If… then..goto…. Hvor vi forsøkte å lage enkle kommandoer, og brukte evigheter etter feilsøking fordi vi hadde gjort en bitteliten tastefeil.<br />
Etter gymnaset tok jeg ett år med databaser, nettverkssystemer og programmering. Fremdeles enkle systemer: Pascal, Unix og dBase. Jeg kjøpte min første egne pc. Kostet en formue. Den brukte floppydisk, noe som jeg vil anta at det er mange i dag som ikke aner hva er.<br />
<br />
Noen år senere, når jeg begynte på hovedfag i sosiologi ved Universitetet i Bergen, fikk vi opplæring på datalaben i forbindelse med metodedelen. Da kunne de fortelle at de nettopp hadde fått installert noen nye systemer som kunne foreta utregninger som det tidligere tok en hel doktorgrad å gjennomføre. Dette viste kapasiteten på den nye systemene. Men det viser også begrensingene i vår menneskelige regnekapasitet.<br />
<br />
På fellespensum stod boken: «The Coming of post-industrial Society» av Daniel Bell. Denne boken ble en viktig inspirasjon for meg, for med det han skrev falt alt på plass. Jeg følte at jeg levde i denne overgangen mellom industrisamfunnet og det post-industrielle samfunn han beskrev. Bell, og hans meningsfeller, ble heftig kritisert for sine teorier og påstander, men for meg beskrev det akkurat hva som skjedde. Dette ble da også tema for min hovedoppgave som fikk tittelen «Fra Perm til Skjerm, om fremveksten av det post-industrielle samfunn». Dette var ikke min tittel, men det min mor satt igjen med etter at hun hadde lest korrektur på oppgaven. Dette var på midten av 90-tallet, og det var så visst ikke noe som var tema den gangen. Faktisk følte jeg meg ganske alene, fordi det var ingen som forstod hva jeg skrev. Men det som er tilfellet er at vi har gjennomlevd de endringer og utviklinger som ble beskrevet av Bell allerede i 1973. Samfunnsutviklingen har gått fra industrisamfunn til informasjonssamfunn, fra en industriøkonomi til en tjenesteøkonomi, til et samfunn hvor informasjon og kunnskap er de drivende økonomiske krefter, hvor meritokrati dyrkes, hvor kunnskap og informasjon er blitt varer.<br />
<br />
Bell hadde også rett i at utviklingen skjer med akselererende fart. Jordbrukssamfunnet ble 10 000 år, industrisamfunnet 400, og informasjonssamfunnet hevder mange ble 50. Vi er nå på vei inn i et nytt samfunn. Den 4 industrielle revolusjon er på alles lepper. Næringslivsledere og enkelte politikere snakker om nyttige og unyttige fag som om de kan veies etter snevre kost-nytte variabler. For tiden er STEM-fagene kanonisert. Fag som blant annet sosiologi er ikke høystatusfag. Problemet er at dersom en ikke løfter blikket for de større trender, kan en gå glipp av viktig kunnskap. For når jeg skrev om det post-industrielle samfunn, var det ikke bare perm og skjerm jeg skrev om. Det som kjennetegnet denne utviklingen var også hvordan nasjonalstaten lekker i begge ender. Nasjonalstaten slik vi kjenner den er et produkt av industrisamfunnet. Teknologien former våre institusjoner, vår kunnskap, våre organisasjoner og vårt samfunnsliv. Vi ser dette i verden rundt oss. Hvordan det vokser frem overnasjonale organisasjoner og kulturer, samtidig som vi ser et økende fokus på regionalitet. Nasjonalstater går i oppløsning for regioner ønsker uavhengighet, samtidig som det vokser frem globale fellesskap. Dette er også en konsekvens av informasjonssamfunnet. Det handler om mer enn hva som er teknologisk mulig.<br />
<br />
Dette gjør at jeg for eksempel på ingen måte henger meg på bølgen av dem som dømmer MOOC nor og ned. MOOC er en del av denne utviklingen. Jeg husker godt dotcom-boblen. Når «alle» henger seg på en hype, og når den ikke leverer på mikro-sikt, avviser den. Dotcom ble så visst ingen boble. Utviklingen skjedde bare ikke slik «alle» trodde. Sånn er det med det meste. Ta avisene for eksempel. Klart vi må ha papiraviser etter «gammel» modell. Må vi det? Noe annet er e-bøker – oppskrytte greier, klart folk vil ha papirbøker. Vel, ta en titt neste gang du reiser med offentlig transport og se hva folk leser på.<br />
<br />
Denne utviklingen er fullt ut mulig å se hvis en vil se den. Jeg føler jeg har levd i den i tiår. Derfor er jeg så trygg på det jeg sier. Derfor mener jeg at vi må tørre å løfte blikket for hva som ligger fremfor oss av muligheter og utfordringer. Selvsagt kjenner vi ikke alle detaljene og fasettene, men det grove bildet kan vi se.<br />
<br />
Det som kanskje skuffer meg mest er utdanningssektoren. De som skal utdanne våre barn og unge til å møte denne fremtiden. Den uviljen denne sektoren viser mot å se på mulighetene som ligger fremfor oss, hvordan håndtere den på best mulig måte. En tidligere fagforeningskollega sa en gang: «skolens fremste kompetanse er konserveringskompetanse». Konservering kan være bra, noen verdier er det viktig å ta vare på, men dersom konserveringstankegangen dyrkes til perfeksjon står skolen i fare for å bli fullstendig irrelevant for samfunnet. Allerede klages det på kvalifikasjonene til uteksaminerte kandidater. Mens det er et skrikende behov for kvalifisert arbeidskraft har vi massiv ungdomsarbeidsledighet. Dette er ikke bærekraftig i lengden. Det er en oppskrift på katastrofe. Dette er også hvorfor dette fagfeltet er så viktig for meg og hvorfor jeg bruker tiden min på det. Den teknologiske utviklingen skjer, enten vi liker det eller ikke. Det er i menneskets natur. Spinning Jenny var ikke populær hos spinnerskene, det tok jobbene deres. Men det var ikke helsefremmende jobber, de fikk andre jobber i stedet. Historien gjentar seg med skremmende regelmessighet.<br />
<br />
Kevin Kelley skriver i The Inevitable: Understanding the 12 Technological Forces That Will Shape Our Future at vårt syn på teknologi følger følgende syklus:<br />
<ul>
<li>1. A robot/ computer cannot possibly do the tasks I do. </li>
<li>2. [Later.] OK, it can do a lot of those tasks, but it can’t do everything I do. </li>
<li>3. [Later.] OK, it can do everything I do, except it needs me when it breaks down, which is often. </li>
<li>4. [Later.] OK, it operates flawlessly on routine stuff, but I need to train it for new tasks. </li>
<li>5. [Later.] OK, OK, it can have my old boring job, because it’s obvious that was not a job that humans were meant to do. </li>
<li>6. [Later.] Wow, now that robots are doing my old job, my new job is much more interesting and pays more! </li>
<li>7. [Later.] I am so glad a robot/ computer cannot possibly do what I do now. [Repeat.]</li>
</ul>
<div>
Så spørsmålet blir om vi tar grep, slik som ble gjort ved starten av industrisamfunnet og lager systemer som ivaretar fellesskapet og fordeler goder og byrder, eller overlater vi dette til krefter som gir forskjellssamfunn med dertilhørende sosial uro? Er vi proaktive eller reaktive til den utviklingen som finner sted? Valget er vårt!</div>
<div>
<br /></div>
Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-10032522201169842892016-06-09T12:54:00.004+02:002016-06-09T21:25:04.654+02:00Bare verktøy?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I mai holdt <a href="https://www.youtube.com/watch?v=bggMVHlfAss" target="_blank">jeg en keynote</a> på den årlige <a href="https://www.ntnu.no/web/laeringsfestivalen/foredragsholdere" target="_blank">Læringsfestivalen ved NTNU</a>. En spennende og godt arrangert konferanse. Men igjen ble det understreket at digitale verktøy var kun verktøy. Jeg kan ikke være mer uenig. Jeg blir like provosert hver gang jeg hører det. Jeg husker daværende Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa det på <a href="http://junebre.blogspot.no/2012/10/digitale-verkty-er-bare-det-verkty-en.html" target="_blank">Skolen i digital utvikling på </a>Lillestrøm når hun nylig hadde tiltrådt. Det er feil! Denne misforståelsen har noen ganske dramatiske konsekvenser og gjør at en del lærere begår en farlig unnlatelsessynd, og tror de kan avvise disse verktøyene i undervisningen. På den måten fratar de barn og unge viktig kompetanse, forståelse og innsikt i hva dette faktisk dreier seg om. Grunnen til at de kan gjøre dette skyldes selvsagt egen manglende kompetanse, men også dette helt feilaktige mantraet: digitale verktøy er kun det - verktøy. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I forrige uke var jeg i London og der var jeg på <a href="http://www.tate.org.uk/visit/tate-modern/display/media-networks" target="_blank">en kunstutstilling</a> på <a href="http://www.tate.org.uk/visit/tate-modern/display/material-worlds" target="_blank">Tate Modern om </a>blant annet teknologi. Utstillingen satte i sving tankevirksomheten, som nok har ligget i dvale en stund fordi det har vært såpass hektisk den siste tiden, noe bloggen også bærer preg av. To av problemstillingene på utstillingen ser du under: hva kommer først, materialet eller ideen? (Dette er vår hønen og egget-problemstilling) og den andre: Hvordan påvirker materialet mening?</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1U9wV4Zl28FKoprnkya6sHa-flQI7rjjCyybfAe-cEWBlMXAekViaBp0Vum4h5V2Su_te1eo_5odc0sFHp90K1vqBw9N1XPOHGXmuLaFCUallqx0G68PyguiaEAdEeBV9vpuomipTCaIo/s1600/London+2016+043.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi1U9wV4Zl28FKoprnkya6sHa-flQI7rjjCyybfAe-cEWBlMXAekViaBp0Vum4h5V2Su_te1eo_5odc0sFHp90K1vqBw9N1XPOHGXmuLaFCUallqx0G68PyguiaEAdEeBV9vpuomipTCaIo/s320/London+2016+043.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwJUkMEunkRIqFsMTnhPES-dblS5SucoieOiSwJTR9eFQozwwfUbrnkWmaaIE6E2T4MrRpLly4wondCPw3Y2nKM4DMRmR_9I54Kaj4BPhIH0yv-0cwiWqIQnGkTs3zIwxjN88Y_tuA5Px-/s1600/London+2016+044.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwJUkMEunkRIqFsMTnhPES-dblS5SucoieOiSwJTR9eFQozwwfUbrnkWmaaIE6E2T4MrRpLly4wondCPw3Y2nKM4DMRmR_9I54Kaj4BPhIH0yv-0cwiWqIQnGkTs3zIwxjN88Y_tuA5Px-/s320/London+2016+044.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Disse problemstillingene er de samme som Marshall McLuhan svarte på når han sa: at først former vi verktøyene og så former verktøyene oss. Når jeg i sin tid var prosjektleder for prosjektet Digital skole i Hordaland fylkeskommune, argumenterte de som var i mot denne innføringen at pc'er ikke skulle innføres før "lærerne ba om det". (nå kan en spørre om hvilke lærere som var meningsberettiget her, og om vi skulle vente til "alle" var klare). Problemet med den tilnærmingen er at uten verktøyet kan en ikke skaffe seg erfaring med bruk av det. Metodikk og praksis utvikles gjennom bruk. Digitale verktøy åpner opp for praksiser som ikke er mulig uten dem. Det er noe helt annet å måtte gå på et bibliotek og søke etter informasjon enn å gå på internet, eller bare måtte forholde seg til læreboken (og evt. lærer). Å skrive på et fleksibelt medium som en en tekstbehandlingseditor er noe helt annet enn å skrive på papir. Hvorvidt det ene er bedre eller dårligere enn det andre er i denne sammenhengen helt uinteressant, poenget er at det er ulikt. Det krever ulik kompetanse og har ulike konsekvenser. De som reduserer de digitale verktøyene til "bare" verktøy har i beste fall misforstått eller oversett denne forskjellen. Det gjør også at en del tror at vi kan gå for enten eller løsninger: bare digitalt eller bare analogt. Dette er like dumt som om en tømrer skulle bytte ut hammeren med spikermaskin, eller omvendt. Alle forstår at en spikermaskin muliggjør oppgaver en hammer ikke dekker, men det betyr ikke at spikermaskinen kan benyttes til alt. Tømrerne har fremdeles hammeren i sitt verktøybelte. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Å stenge ute digitale verktøy fra undervisningen og læringen er som å ha en skole bare basert på muntlig overlevering og nekte å lære elevene skrift. Det er mulig, det har vært praktisert opp igjennom historien. Men skrift er også en teknologi. Bruken av denne teknologien muliggjør praksiser og kunnskapsakkumulasjon som ikke var/er mulig i en rent muntlig skole. Men selv om vi tok i bruk skrift har vi ikke sluttet med muntlig formidling, det er forelesningen det beste eksempelet på. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
En annen fare ved denne fornektelsen som ser ut til å bli betraktet som en høyere ordens øvelse av enkelte innen utdanning (både som praktikere og politisk) er den manglende forståelse for de farer og utfordringer det digitale samfunn medfører. Å samle store mengder data om den enkelte, å ukritisk gi aktører tilgang til å samle inn informasjon og hvordan den kan brukes, lover som vedtas i den tro at en kan overvåke vekk det en ikke liker, meningskontroll. Dette er grunnlag for mange blogginnlegg. Jeg tar det bare med avslutningsvis fordi dette er viktig samfunnsdannende kompetanse og ved å fornekte det digitale univers bygger en heller ikke kompetanse om denne delen av samfunnet. De muligheter for overvåking, krysskontroll, innsamling av data (på godt og vondt) som det digitale univers representerer er ikke mulig i et rent analogt univers, bare spør Stasi, NSA og Facebook. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Så nei, digitale verktøy er (desverre?) ikke bare verktøy......</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsFMUwjrvuHGPia-oWMJaVbRxEOWh7UGkRNaKZdcx6t3dFSknNxY3t4dBrvuxIiEemHuPAw3tv1AhRePSUF18w2gQSutNKoDE7D0R6sCgko-B7d5D_3ij-U8-NGsaDJ7VWP26bxdWFY-nk/s1600/London+2016+042.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgsFMUwjrvuHGPia-oWMJaVbRxEOWh7UGkRNaKZdcx6t3dFSknNxY3t4dBrvuxIiEemHuPAw3tv1AhRePSUF18w2gQSutNKoDE7D0R6sCgko-B7d5D_3ij-U8-NGsaDJ7VWP26bxdWFY-nk/s320/London+2016+042.JPG" width="240" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-26720446540893310662016-03-29T12:48:00.000+02:002016-04-07T10:44:46.159+02:00The Tipping PointThe Tipping Point er en bok av Malcom Gladwell. I den boken skriver han om <a href="http://gladwell.com/the-tipping-point/" target="_blank">"that magic moment when an idea, ORDER trend, or social behavior crosses a threshold, tips, and spreads like wildfire</a>". Disse tipping points kan sees på som det Thomas Kuhn innen vitenskapen definerte som paradigmer <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Paradigm" target="_blank">og paradigmeskift.</a> Det endrer hvordan vi ser på verden og hvordan vi forholder oss til den. I september i fjor ga World Economic Forum ut en rapport de kalte: <a href="http://www3.weforum.org/docs/WEF_GAC15_Technological_Tipping_Points_report_2015.pdf" target="_blank">Deep Shift. Technology Tipping Points and Societal Impacts</a>. Dette er interessant lesning. I innledningen skriver de at software har potensialet til å dramatisk endre våre liv. Oppfinnelser vi bare tidligere har forbundet med sci fi vil nå bli en naturlig del av vår hverdag. Vi enter det McAffee og Brynjulfsson kaller<a href="http://secondmachineage.com/" target="_blank"> den andre maskinalder</a>. Fordi det som av mange omtales som den fjerde industielle revolusjon ikke følger linjær, men eksponetiell vekst, er det vanskelig for mange å forstå hva som skjer, og hvilke konsekvenser dette vil ha for oss i vår hverdag.<br />
<br />
WEF identifiserer seks megatrender som vi treffe oss.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ2rE-t7IRyW8G-vkhbm4KBZGhiYvTDUevJ4wtXmZB8al8-aAvcXIwNyYSTLTd_VSSANix-UGSjr9LDnxYyRWtbkqxkmG4LtlWICkilsp9BMwtjme93aoJLx38sWoKVs_c_xKN-1rzmace/s1600/hjul.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ2rE-t7IRyW8G-vkhbm4KBZGhiYvTDUevJ4wtXmZB8al8-aAvcXIwNyYSTLTd_VSSANix-UGSjr9LDnxYyRWtbkqxkmG4LtlWICkilsp9BMwtjme93aoJLx38sWoKVs_c_xKN-1rzmace/s320/hjul.png" width="320" /></a></div>
Den første handler om mennesker og internett. De kaller dette vår digitale tilstedeværelse. Tipping point er forventet i 2023 når 80% av jordens befolkning vil ha en slik tilstedeværelse. Dette vil ha en rekke implikasjoner, for eksempel at praktisk talt alle mennesker på jorden er forbundet med hverandre og at anonymitet er en saga blott. Vi vil nå få permanente identiteter.<br />
<br />
Den andre er computing, kommunikasjon og lagring hvor som helst. Vi vil alle nå ha tilgang til ubegrenset informasjon og lagringskapasitet fra våre små dingser som vi har i lommene våre.<br />
<br />
IOT- tingenes internett. Det vil ikke bare være telefonene våre, kjøleskapet og bilen vår som er koblet opp mot internett. I 2022 forventer WEF at 10% av klærene våre vil være på koblet opp mot internett.<br />
<br />
Kunstig intelligens (AI) og big data er buzzord for tiden. WEF antar at innen 2023 vil myndigheter ha tatt denne teknologien i bruk for å samle informasjon, og innen 2026 vil den første maskinen basert på kunstig intelligens ha inntatt styrerommene.<br />
<br />
Delingsøkonominen og distribuert tillit kjenner vi allerede på kroppen gjennom Airbnb, Uber og lignende tjenester. WEF antar at i 2027 vil 10% av BNP være lagret i såkalt block chain teknologi. Så mye for dem som gjorde <a href="http://junebre.blogspot.no/2013/03/bitcoin-virtuell-valuta-i-en-nyendret.html" target="_blank">narr av bitcoins</a> når de kom. Allerede i 2023 ser de for seg skatteinnkrevning via denne teknologien.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4_KIbNia_Q2d-2ZNbpnkucfVasLV1Sq0LK7Ysys4rYj2So2Pzw-MdyQP1v5ApwFqlZp5cVmnmKaaR5Dfg0rjmcexhYfbgW3ofzBM_NiqmUtKoDxYNLVXbN03dCVptYbJfs_QI8EGXuRrC/s1600/internett+er+en+flopp.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4_KIbNia_Q2d-2ZNbpnkucfVasLV1Sq0LK7Ysys4rYj2So2Pzw-MdyQP1v5ApwFqlZp5cVmnmKaaR5Dfg0rjmcexhYfbgW3ofzBM_NiqmUtKoDxYNLVXbN03dCVptYbJfs_QI8EGXuRrC/s320/internett+er+en+flopp.jpg" width="284" /></a>Den sjette og siste megatrenden WEF ser for seg er digitalisering av materie. Vi kjenner dette som blant annet 3D-printing. De ser for seg at vi innen 2022 vil ha den første 3d printete bilen. Ikke usansynlig siden vi allerede <a href="http://gizmodo.com/scientists-can-now-3d-print-transplantable-living-kidn-1120783047" target="_blank">3D printete organer</a> o<a href="http://www.theguardian.com/technology/video/2014/apr/29/3d-printer-builds-houses-china-video" target="_blank">g hus</a>.<br />
<br />
Hvilke konsekvenser disse megatrendene vil ha for arbeidsliv, sikkerhet, forvaltning, eiendomsforhold, og ikke minst utdanning er avhengig av valg vi tar nå. Selvom vi ikke kan forutsi konsekvensene det vil ha, kan vi alikevel forutse noen. De som trodde at internett var oppskrytt og at en kunne late som det ikke fantes har tatt grundig feil. Det finnes ikke det området av livet vårt som ikke blir påvirket av denne teknologien. Der er vi langt forbi the tipping point. Når når skole og utdanning sitt tippingpoint?<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDXB48df9GZmlzzFXSs9JQ5pP-evQCBR-r2lgCQ5ZoUmmaHkbVBkkhK_J2HtQmDz1ULZHEL3ylG8uG8Q9O3oli5ewzsxQgLSeUJT-xOkH2sGJSjPk6yDCyjXxJ9avuIvfifwn5MVpw9AaP/s1600/bubble.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="191" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDXB48df9GZmlzzFXSs9JQ5pP-evQCBR-r2lgCQ5ZoUmmaHkbVBkkhK_J2HtQmDz1ULZHEL3ylG8uG8Q9O3oli5ewzsxQgLSeUJT-xOkH2sGJSjPk6yDCyjXxJ9avuIvfifwn5MVpw9AaP/s320/bubble.png" width="320" /></a><br />
De som ivrer for at skolen ikke skal bli en boble skjermet for denne utviklingen er blitt omtalt som naive entusiaster. Vel, både Steve Jobs, Steve Wozniack og Bill Gates ville vel ha kommet inn under samme kategorien i sin tid. Denne naive entusiasmen har gitt verdens mest verdifulle selskaper. Så<br />
hurra for de naive entusiastene i skolen. Hvor hadde vi vært uten dem?Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8363903828670405713.post-74947340347220897232016-03-15T16:24:00.000+01:002016-03-15T16:24:00.124+01:00Hvorfor jobber vi?I min forrige blogpost skrev jeg om hvordan teknologi vil endre arbeidsmarkedet. Da kan det passe å følge opp med denne spennende TED Talken fra Baryy Schwatrz. Han sier at måten vi tenker om arbeid er brutt. Hvordan vi tenker om arbeid er preget av våre ideer/mentale modeller. At vi jobber for pengene ble skapt av Adam Smith og industrialismens behov. Schwarts siterer Adam Smith som har sagt at ved å jobbe ved et samlebånd blir mennesker så dumme som det er mulig å bli. Schwarts legger vekt på at Smith anerkjente at det var arbeidets art og ikke menneskets natur som var fordummende.<br />
<br />
Takket være den teknologiske utviklingen vil mange av disse jobbene bli tatt over av maskiner. Men for å oppnå de mulige fordelene denne utviklingen kan gi må vi endre hvordan vi tenker om mennesker og arbeidskraft. For som han sier: vi preges av de omgivelse vi designer, og avsluttem med å spørre:<br />
Hvilken mennesklig natur vil du være med på å designe?<br />
<br />
<br />
<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/6n0_5Axjsis?list=PLpn84jQAjLa7Za7rcOkUubYLbJO6B2oeD" width="560"></iframe>Junehttps://www.blogger.com/profile/00167514371228498826noreply@blogger.com0