Jeg har skrevet før om at Internet har vært det perfekte anarki. I dette anarkiet, styrt av kreative, inovative sjeler har vi fått mange produkter og tjenester som aldri hadde sett dagens lys i et gjennomregulert Internet. Fordi myndigheter og multinasjonale selskaper ikke så potensialet i Internet kunne idéer og kreativitet blomstre. Mange kunne teste ut produkter og tjenester på idealistisk basis. Etterhvert som tjenestene blir gode, og bruken av dem brer om seg begynner nye aktører å se på dette området. Mange ønsker å ta kontroll over og styre hva som skjer på dette nettet. Myndigheter ønsker å overvåke og sensurere hva som skjer, og komersielle krefter ønsker å profittere på aktiviteten på nett. Men ikke bare det, både selskaper og myndigheter ønsker å styre hva som skjer på nett. Det er ikke de etablerte bransjer som tenker nytt og disruptivt, det er de såkalte nettpiratene i følge Matt Mason. Det er ikke så vanskelig å si seg enige i. Det er ikke musikk og filmindustrien som har gitt oss de digitale løsninger vi tar som en selvfølge i dag. Det er ungdommer som hadde behov og så løsninger som ikke var i markedet. Her på berget kan vi se på forlagsindustrien, i hvilken grad har den maktet å utvikle bok- og læremiddelmarkedet i tråd med den digitale utviklingen? Det disse bransjene gjør i stedet er å prøve å tvinge konkurentene i kne ved lover og rettslige grep. Ungdommer som bare lytter til musikk og deler den, uten å tjene en krone på det, blir saksøk av musikkbransjen for fantasillioner. Som flere sier: når du begynner å saksøke kundene dine har du et problem. Musikkindustrien snakker om tapene de har på grunn av fildeling og ulovlig nedlasting av musikk. Vel, let me enlighten you: i min tid var musikk ferskvare. En plate var tilgjengelig en liten periode i butikkene, og artistene døde hen når platene ikke lengre solgte. I vår tid, takket være gratis reklame for artistene gjennom fildeling blir gamle helter som nye, og tilbudet og variasjonen i musikk har aldri vært større. Det er ikke slik at om ikke sangen hadde blitt delt og ulovlig lastet ned at den hadde blitt kjøpt. I noen tilfeller er det slik, og dette skjønte Steve Jobs. Napster var et svar på et behov i markedet som de etablerte aktører ikke så, iTunes fylte et tomrom. Tilsvarende gjør Spotify. Som Manson sier "Pirates looks for gaps in the marked". Ungdom i dag sitter ikke å venter på neste episode av en tv-serie. Liker de den går de på nett og ser alle episodene når det passer dem.
Nettet og nettjenstestene har vært et frirom for kreativitet og inovasjon, ikke alltid i tråd med gjeldene lover og regler, og ikke alt som skjer der er like hyggelig. Ikke alle pirater oppfører seg pent, sånn sett er nettet et speilbilde av "den virkelige verden". Det er ikke på noen måte å undervurdere. Men forsvarer dette alle de tiltak som nå settes i verk for å forhindre "pirater" og annen uønsket aktivitet?
Den arabiske våren og Obamas seier i presidentvalgkampen brukes ofte som eksempler på nettets frihet. Men er det etterhvert så fritt? Ta en titt på dette: So You Still Think The Internet Is Free? En av Googles grunnleggere, Sergey Brin, er bekymret for internets fremtid. Han er bekymret for myndigheters begrensninger, multinasjonale selskapers dominans, slik som Apple og Facebook. Han sier at Google aldri kunne blitt materialisert i dag. Dette er for meg digital kompetanse. Hva betyr våre regler, patent og copyright, for fellesskapet. Hva betyr det når en fjerner muligheten for å være anonym på nett for ytringsfriheten og demokratiet? Hva betyr det når en setter lagring av store datamengder og datatrafikk i system? Hva betyr det for kreativitet og inovasjon når store dominerende markedsaktører går etter barn som bruker nettressurser? Hva betyr det når underholdningsindustrien i fullt alvor vil stenge ned nettsteder fordi noen brukere har "overtrådt opphavsretten"? Er det på tide å se grundigere på dette? Men hva er sjansene for en våken og kritisk generasjon når de blir sosialisert inn i skolen til å akseptere storebror ser deg, stenging av nett og nettsteder, overvåking og så videre av lærere som er mer opptatt av å kontrollere elevene enn å utvikle selvstendig, søkende og kritiske mennesker?
No comments:
Post a Comment