Learning is good. Debt and credentials is very bad

Learning is  goood. Debt and credentials is very bad. Dette er ordene til Peter Thiel, en av Silicon Valleys wonderboys.  Peter Thiel er en av grunnleggerne av Pay Pal, han var den første investoren i Facebook. Han har og investert i  SpaceX, LinkedIn,Yelp, Zynga, RoboteX, and Spotify. Thiel er i likhet med Bill Gates filantrop og bruker mye av formuen sin på ideelle formål, blant annet Singularity Institute for Artificial Intelligence  og  Committee to Protect Journalists. I USA har de opplevd den sprekken i boligboblen som mange økonomer varsler vil finne sted her i Norge og.  Peter Thiel hevder at den neste boblen som vil sprekke er utdanningsboblen. Thiel er en av flere som nå hevder at collegeutdannelse ikke er verdt prisen. Prisen for høyere utdanning har siden 1980 økt med en faktor på 10.  Justert for inflasjon er det en økning på 300%.  Det er mye mer enn boligprisene har steget. College gir ungdommen utdannelse, men de blir og nedsyltet i gjeld og dette stenger for muligheter i følge Thiel.  Han har derfor opprettet et fond på $ 2 millioner for å betale ungdom for å droppe ut av college.  Dette er interessant, er høyere utdanning verdt prisen?  En gang i tiden satt høyere utdanning på et kunnskaps- og informasjonsmonopol.  Professorene hadde kunnskap og informasjon, og for å nå dem måtte en være innrullert på et universitet (eller høyskole). Bibliotekene var på utdanningsinstitusjonene, og man måtte dit for å få tilgang til denne informasjonen.  Informasjon og kunnskap var et eksklusivt privilegium.  I dag har dette endret seg.  Kunnskap og informasjon er kun et tastetrykk unna.  Når undersøkelser viser at kun 10% av studentene får med seg det som skjer på forelesningene, og at de har tilgang til verdens beste forelesere på nett, hvorfor skal de da gå på utdanningsinstitusjonene? Hvorfor skal ungdom bruke sine beste år på en utdanning med begrenset verdi og starte livet nedsyltet i gjeld. Siden begynnelsen av 80-tallet har prisen på utdanning økt, mens verdien/lønnen til akademikere ikke har økt tilsvarende.

En annen utfordring er behovet for arbeidskraft. Vi ønsker oss bærekraftige velferdsordninger, men hvis en stadig større del av befolkningen skal være under utdanning til de nærmer seg 30, og gå av med pensjon når de et i midten av 60 årene, eller før, vil den "verdiskapende" delen av yrkeskarrieren til en stadig større del av befolkningen gå ned, mens behovet for velferdsordninger øker: ulike omsorgspermisjoner, eldrebølge, finansiering av utdanning, helsevesen, bare for å nevne noe.  Dette vil gi utfordringer vi må forholde oss til før eller siden.

Et annet poeng er om den modellen vi har for utdanning er bærekraftig. 7 milliarder mennesker på jorden, et stort flertall av dem er under 20 år. Disse vil trenge og forlange utdanning i den 21. århundre, i det post-industrielle informasjonssamfunn. Det er ikke nok lærere til alle dissse innenfor den eksisterende modellen.  Dessuten er det en dyr, tidkrevende, eksklusiv og tilfeldig modell. Den er dyr fordi den krever en lærer pr x. antall studenter/elever.  Alså trengs det mange lærere. Dem har vi ikke. Den er tidkrevende fordi den er lokalisert i tid og rom, både lærere og elever må samles og ha egnete lokaler.  Den er eksklusiv fordi ikke vil ha nok tilgang til lærere, av ulike grunner, og bare noen ytterst få vil ha tilgang til de beste lærerne, så sånn sett blir det og tilfeldig.   På mange måter kan en sammenligne dette med musikkindustrien.  Tidligere var den eneste måten å høre musikk å høre en utøver.  Dette var forbehold noen få og var et øyeblikksfenomen.  Slik er det med utdanning i dag.  Ja, vi har bøker (de hadde noter før), men å oppleve en lærer i sving er som å gå på konsert.  Øyeblikket er borte når klokken ringer.  Derfor har vi og irritasjonen i skolen over elever som er så syndige at de av en eller annen grunn reiser på ferie i semesteret, eller er så uheldige at de blir syk.  De går glipp av undervisningen.  Men på samme måte som en begynte å ta opp musikk og gjøre den uavhengig av tid og rom, begynner en nå å ta opp forelesninger, undervisningsøkter, instruksjoner.  Nå trenger ikke eleven være der når stoffet gjennomgås, og mange flere vil få tilgang til denne undervisningen. Dette gjør at vi vil se fremveksten av nye modeller for læring og undervisning fremover.  Modeller som er mye mer kosteffektive, men ikke nødvendigvis mindre proffitable.  For på samme måte som musikere tjener mye mer på å bli massedistibuert vil utdanning gjøre det. Og på samme måte som den monolitiske modellen som var innen musikkbransjen er brutt, vil den brytes innen utdanning. Tidligere kjøpte en hele album, nå kan en kjøpe sanger.  Tidligere kjøpte en grader, i fremtiden vil en kjøpe/ta kurs. Vi vil få utdanningens svar på iTunes. Clayton Christensen omtaler dette som Jailbreaking the Degree. På samme måte som vi fremdeles deltar på konserter vil vi i fremtiden ha forelesninger og møte mellom lærer og elev, men dette vil bli en del av et mer variert landskap. Veksten i ulike online tilbud viser dette med all tydelighet.  Men hva med dokumentasjon? Vitnemål? Ja, hva med dem?  Hva viser de i dag?  Hva sier egentlig et vitnemål om din kompetanse? I artikkelen In the future everything will be a coffeeshop  skriver Stephen T. Gordon

Now, imagine a personnel manager at a mid-sized corporation who’s looking for an employee with some particular knowledge. There are two candidates: one with an appropriate college degree from the local state school, a second with relevant MITx certificates. Let’s say all other things between the candidates are equal. Which should the manager choose?

Given the caliber of professor at MIT, the online student may have learned just as much. The candidate who went to college probably enjoyed his experience more, but the potential employer is unlikely to care about that. Finally, there’s the financial reality: To some extent, the student debt of the job candidate dictates his salary requirements. If the MITx candidate has the knowledge required and far less student debt, he probably can be hired more cheaply. Ultimately, the cheaper option will win.

I denne artikkelen som Christian Rangen (@engageinnovate) delte med meg på Twitter svarer Reed Hastings følgende på spørsmålet om vitnemål:

CROTTY: Last question. There’s all this talk about badges and alternative forms of credentialing. A badge in lieu of a diploma. I’ve written about it. There’s so many people in the tech industry who didn’t even finish college, yet there’s so much emphasis on this degree thing. “How do I know you know anything?” is a big question an employer has. An employer could always say, “Well, you got that degree from Harvard so I know you know something.” Is that going to go away?

HASTINGS: Well, it must have gone away because I never got that degree.

Reed Hastings sitt poeng er at han tviler på at innovasjon innen utdanning skjer innenfor eksisterende bransjer og sammenligner med  film og gaming:

All the movie companies — over 10, 20 years — have tried to break into the video game market, and none of them have succeeded. Because even though a video game like Halo is storytelling, and a movie is storytelling, they’re different enough that it’s completely different firms like EA [Electronic Arts]that have developed the particular skill sets. I think that’s what we’re going to see around personalized adaptive curriculum: it’s a totally different skill set than building a linear textbook, whether that’s a digitized textbook or a paper textbook. And that creates tremendous opportunity.

Mitt poeng er at jeg vet ikke.  Jeg er ikke synsk, og kan ikke si hvor fremtiden til utdanning vil gå. Men jeg mener at vi ikke kan ha skylapper på og overse disse tendensene.  Det er på tide å "rethink education". Vi må se ut av boksen.  Vi må slutte å si at det er elevene eller foreldrene det er noe i veien med, vi må slutte å forvente at studentene skal tilpasse seg systemet eller at de ikke jobber hardt nok. Vi må slutte å se til fortiden for å finne svar på morgendagens muligheter og utfordringer. Gårsdagens løsninger var for gårsdagens utfordringer. Jeg vil henge meg på Seth Godin som sier Stop Stealing Dreams.  Og avslutte med dette åpne brevet til utdannere:

Se og denne videoen om Coursera. Et tips via @iEducator på Twitter.