Bloggens død er oppskrytt

For noen år siden var vi mange edu-bloggere. Vi skrev mange og lange blogginnlegg og kommenterte på hverandres blogger. Etter hvert ble det mer og mer twitter, og bloggene døde hen.  Så og min egen blogg, jeg poster sjeldnere og sjeldnere innlegg. Det ser jeg jo og har konsekvenser for trafikken på bloggen min.   Nå er denne mest et luftehull for tanker og refleksjoner jeg gjør meg, så jeg skriver når jeg føler jeg har noe å meddele, ikke noe mål å poste regelmessig.  Diskusjonene som evt kommer i etterkant skjer mest på Twitter, lite kommentarer her.  Jeg kan ikke klage, jeg er selv altfor lite flink å kommentere på andre blogger, tyr til twitter jeg og. Men jeg setter veldig stor pris på de kommentarene som kommer.  Da er det litt fasinerende hvordan, gitt riktig emne, aktiviteten kan blomstre opp. Jeg skrev et innlegg om digitalt innfødte, som har avstedkommet twittring, blogging og reblogging, og mange kommentarer.  Dette synes jeg er så kjekt. At vi får en debatt rundt teamer som jeg synes debatteres alt for lite.  Vi er for opptatt av digitale programmer og dingser til at vi ser på dypere strukturer.  Takk til dere som har twittert, blogget og kommentert. Håper debatten fortsetter og at andre tar del.