Jeg skrev for et par dager siden et innlegg om myten om de digitalt innfødte. Bjørn Helge har skrevet en veldig bra bloggpost som svar/kommentar.
Først vil jeg si: ja, han har rett i poengene sine. Mennesker er mennesker, med sine behov og reaksjoner. Han har og rett i det han sier om digitalt kompetente 50-åringer og 18-åringer som ikke er spesielt kompetente. Jeg vil likevel hevde at dette med digitalt innfødte har sin misjon. Det handler ikke om kompetanser og ferdigheter, men mentale bilder: dette er ungdom som er vant til instant access, dette er ungdom som er vant til at all informasjon bare er et tastetrykk unna, dette er ungdom som har en annen innstilling til deling og hvordan tilegne seg kunnskap. Ja, den sosialiseringsbiten som Bjørn Helge påpeker undervurderer jeg ikke. Men jeg tror ikke vi forstår helt ut hvor stort dette skillet er. Skillet mellom Bjørn Helge og ungdommene er nok ikke så stort. Noen av oss er nok mer integrerte enn andre. Kanskje setter vi tidspunktet for digital innfødt for tidlig. Det settes til 1990. Kanskje skal det settes til 2010. Når disse "digitalt innfødte" selv begynner å få barn. For de vil oppdra sine barn på en annen måte enn de selv ble oppdratt. De gir sine to-åringer en ipad å leke seg med om morgenen slik at de kan sove litt lengre. De sitter med sine poder og spiller ulike dataspill uten å se farene med det, de har aldri hatt fasttelefon så de vil ha et annet forhold til avtaler og organisering, de lærer barna sine at lurer du på noe går vi på nett og ser, bøker vil være irrelevant i den sammenhengen. Dette vil bli hjem uten bøker i fysisk form, ei heller musikk i fysisk form, for all musikk streames. Dette er barn som vil oppleve at et magasin er en iPad som ikke fungerer. Hvor stort skillet er tror jeg ikke vi fullt ut forstår enda. Det er noe med å ikke se skogen for bare trær. Jeg tror vi vil se det bedre når vi får litt avstand.
Dette kan sammenlignes med før og etter skriftkultur. Et samfunn med skriftkultur er et helt annet samfunn enn et med skrift. Mennesker som lever i samfunn som ikke har skrift tenker og resonerer annerledes enn mennesker i et skriftbasert samfunn. Det handler om forholdet til rom og tid, det handler om abstrakt tenkning, det er mange faktorer. Historiefortellingen til de gamle grekerne ble utviklet i et samfunn uten skrift for å formidle kunnskap. Sokrates synes ikke det var noen god idé at studentene skulle lære å lese og skrive for det gjorde noe med deres kognitive ferdigheter. Sånn er det og med digital kultur. Den gjør noe med våre kognitive ferdigheter. Jeg tror ikke vi fullt ut fatter dette enda. Dessuten er det ikke slik at en kan sette et absolutt skille. Jeg fikk mine første timer i programmering i 1982. Før det spilte mine brødre ulike dataspill på sine spillkonsoller med monitorer (og begge jobber i dag i IKT-relatert virksomhet). Jeg har vokst gradvis inn i dette universet. De som er eldre enn meg kan vise til lengre fartstid. Det er ikke tilfeldig at både Facebook og Google er utviklet av collegestudenter, såkalt digitale innfødte. Matthew Fraser og Soumitra Dutta har skrevet boken: Trowing Sheep in the Boardroom, om hva det vil betyr for selskaper når disse unge med et helt annet forhold til sosiale medier kommer inn i ledelse og styrerom. Sosiale medier endrer vår samhandling. De som omtales som digitalt innfødte begynner nå å bli voksne, det tar utdannelse og går inn på arbeidsmarkedet. De er fremdeles unge, men de vil etterhvert gjøre seg mer gjeldende. På samme måte som utdanning i et samfunn hvor alle er analfabeter ser annerledes ut enn utdanning i et samfunn med skrift og bøker, ser utdanning i et samfunn med digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi annerledes ut enn utdanning i et samfunn med analog teknologi.
Til slutt, er det hold i begrepet digitalt innfødte eller er det det ikke? Vel, som det meste annet, det kommer an på point of view, hvordan en ser det. Hva en legger vekt på. Paradigmer retter fokus: når paradigmet er at jorden er flat tolkes data annerledes enn når paradigmet er at jorden er rund. Jeg synes uansett det er flott med debatt og meningsutveksling på et område og rundt ett tema som altfor ofte handler om Facebook eller ikke Facebook, stenge eller ikke stenge. Så takk til Bjørn Helge for gode innspill, refleksjoner og utfordringer. Håper flere henger seg på. Sånne sett er det ikke interessant om begrepet er sant eller ikke, men om det er funksjonelt eller ikke. Gir det debatt er det i høyeste grad funksjonelt og relevant.
14 comments:
En øvelse vi gjorde på NKUL, var å se denne ganske typiske "her er et barn som er digitalt innfødt-videoen".
Så ba vi folk undersøke klipperytme og regi. Som man ser, klippes det ca. hvert annet sekund, og det er jo åpenbart manusbasert. For meg blir slike videoer ganske triste, og jeg synes det sier ganske mye om at begrepet er en konstruksjon som kanskje mest av alt speiler oss godt voksnes forventninger til hva barn og unge mestrer helt av seg selv.
I følge Arne Krokan står det jo heller ikke så godt til med dagens studenter. Selv ikke på kurs i virtuelle arbeidsformer
Teknologi, digitale medier, internett osv. endrer samfunnet og oss. Kanskje hjernene våre, for alt jeg vet. Men jeg synes fremdeles det er riktig å hevde at begrepet digitalt innfødte har gått ut på dato. Men hjemsøker oss som mytologi.
Helt enig i det du skriver her, og utelukker på ingen måte at vi senere kan oppleve at vi får en generasjon som i større grad er genuint annerledes enn oss. Men da er det, som du sier, mye fordi sosialiseringen og teknologien har endret seg så mye at dette kan skje.
Som jeg kommenterte til @jskaug på min blogg, er det viktigste for meg er at vi ikke vaser oss inn i en akademisering av samfunnsendringer knyttet til det digitale, som gjør at vi mister av syne at barn og unge i all vesentlighet lærer som før. (For ordens skyld, opplevde jeg ikke at du gjorde det i ditt opprinnelige innlegg). At skolen og læringsmetoder bør endres er viktig, men egentlig en annen sak.
Digital natives-begrepet kan sikkert være nyttig til mye allerede, og kanskje enda mer om ti eller 20 år, men i dag, i skolen, som forklaringsmodell mener jeg at det tilslører mer enn det avdekker.
Det er mer å si om dette, men det får bli en annen gang. Takk igjen (til både June og Jørund) for interessante innpill og tanker.
At den videoen er klippet og redigert ser en med et halvt øye, hallo. Klarte en to-tre åring ikke kan holde så lange resonementer, eller kan alle de begrepene. Trenger ikke undersøke det, en ser jo det av filmingen. Men det underslår likevel ikke poenget, disse forventer noe annet fra utdanningssystemet fordi de har andre referanserammer. Denne artikkelen fra 1995 om hvorfor internet will fail viser hvor feil man kan ta http://thenextweb.com/shareables/2010/02/27/newsweek-1995-buy-books-newspapers-straight-intenet-uh/ Jeg er ikke uenig i at de unge ikke kommer ferdigprogrammert, det sier jeg og i innlegget mitt. Det er ikke det som det handler om. Vi må ha et utdanningssystem og kompetansesyn tilpasset en ny tid, og ikke bli i fortiden og si se der, de unge er ikke så digitale likevel, dette digitale er oppskrytt. Myter? Lurer på hva som er myter om 20 år. Det som er sikkert er at vi vil se endring, om vi ikke følger med selv vil noen andre gjøre det.
@Bjørn Helge: om begrepet digitalt innfødte tilslører eller åpner er et viktig poeng.
Jeg er helt enig i at vi må ha et utdanningssystem og kompetansesyn tilpasset en ny tid. Og har stor tiltro til barn og unges (wait for it...) digitale kompetanse. Selvfølgelig skal utdanningssystemet ta vår tid og vår teknologi på alvor. Men vår myteknusing dreide seg om oppfatningen mange har om at barn og unge har nye og medfødte evner til å ta i bruk teknologi til lek og læring. Den står i veien for virkeligheten, slik jeg ser det.
Det siste poenget ditt, Jørund, er jeg helt enig i, og det mener jeg at jeg fikk frem i mitt forrige innlegg. Om det står i veien eller ikke, vel det kommer jo an på hva en legger i det. Om en legger at det å være digitalt innfødt er å komme ferdigprogrammert er jeg enig. Det er en feilkobling. Om en legger at dette et barn og unge med andre "briller" er jeg uenig. For meg er det et viktig skille.
Tror vi er enige om mangt, så det blir jo litt detaljer og flisespikkeri dette, men pytt. Morsomt å diskutere.
Distinksjonen din gir begrepet litt effektiv kunstig åndedrett, men jeg opplever at den distinksjonen forsvinner hos mange. Begrepet er av natur tøyelig i så mange retninger at det ikke har noen praktisk nytteverdi lengre. Piiiiiip. Der flatlina begrepet.;)
Tja, Jørund, det dette synliggjør for meg er hvor lite vi forstår de endringer vi går gjennom. Vi tolker med industrisamfunnets briller og preverterer de endringer som skjer. Vi harsellerer med utfordringene slik at vi tror vi slipper å ta dem inn over oss. Det er som når kommunestyret i Åsane (en bydel til Bergen) gjorde vedtak på at de ikke trengte veier i kommunen. Nei, slik samfunnet fungerte da trengte de ikke det, for det meste gikk kystveien. Jeg føler at vi stirrer for mye på båtene, eller som Kvam som fant ut at biler kunne gjerne kjøre turister fra båtene opp til breene, men de måtte dras av hester.
Men, Jørund, denne debatten er bra og viktig. Det som jeg synes er mest problematisk er dem som sier at alt dette har skjedd før, dette er ikke noe nytt. Vi to har nok samme mål, men litt uenige om begrepsbruken på veien. Langt mer problematisk er dem som påstår de har greie på dette og sier "intet nytt under solen". Denne digitale informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen vil for alltid endre samfunnet vårt, men vi vet enda ikke hvordan. Skole og utdanning er den sektor som nok kommer til å merke dette grundig i tiden som kommer.
Godt poeng, noen kan sikkert finne på å ta vår myteknusing som "bevis" for at det ikke er noe nytt under solen, og at man derfor skal holde seg til bøker, og stenge internett ute fra skolen. Huff og hu. Men intensjonen er jo å gjøre både oss voksne og elever bedre rustet til å bruke muligheter og takle utfordringer digital teknologi/medier gir.
Kanskje industrisamfunnets briller sitter limt på nesen min, men jeg mener at vi skylder oss selv og elever å røske litt i noen forestillinger om ting og begreper vi omgir oss med. Og "digitalt innfødte" er jo ikke noe som stammer fra empiri. Det var synsing fra en selger.
Synsing fra en selger - nå synes jeg du er hard. Mht empiri, vel, ting tar tid. Forskning og dokumentasjon er noe som kommer i ettertid, derfor er det viktig å la utviklingen skje før en dømmer, i den ene eller andre retning. Men begrepet gir debatt og refleksjon, det holder for meg :) og jeg synes fortsatt det er bra :) andre begreper er jo NetGen, New Millennium Learners, vet ikke om de er så mye bedre.
Og vi er ikke de eneste som diskuterer:
http://www.joebower.org/2012/05/digital-native-myth.html
Jeg leste artikkelen til Prensky når jeg gjorde research til NKUL, derfor tillater jeg meg å være hard mot de harde. Artikkelen hans var et OK debattinnlegg, men heller ikke noe mer. Og så har begrepet levd videre, med sin egen logikk.
Det er vel ganske mye forskning siden 2001 som har pekt i retning av at begrepet digitalt innfødte ikke er brukandes til å beskrive unge på noen generell basis. Jeg synes Neil Selwyn skriver fornuftig om dette, et par studier som er verdt å nevne: Den nederlandske 4 in balance (2011) og den kanadiske Young Canadians in a wired world (2012) beskriver begge hvordan en stor del av barn og unge mangler basale ferdigheter når det gjelder nettbruk og digitale medier.
Så jeg er nok ikke enig med deg i at forskning og dokumentasjon er noe som kommer i ettertid. Hvor lenge skal vi vente? Når vil "det" skje? Det vi har tilgjengelig pr. i dag, holder for meg i forhold til å fastslå at begrepet slik det faktisk brukes og oppfattes - er en mytologi.
Må gi meg for i dag, takk for debatten så langt.
Post a Comment