Det snakes mye om realfagskrisen i dette landet. Vi har sektorer som skriker etter kvalifisert arbeidskraft, likevel velger ikke de unge disse fagene, og kommer ikke ut med adekvat kompetanse. Kan det tenkes at realfagene er gått ut på dato, at vi gir våre unge håpefulle 50 år gammel kunnskap som ikke er up-to-date? Vel, i følge Jim Batterson, en tidligere NASA ingeniør, som var Senior Advisor til Commonwealth for STEM Initiatives under the Kaine Administration og Rick Lally som er Chairman Emeritus Hampton Roads Technology Council møter ikke dagens realfag (science) realitetene i det 21 århundre. Det holder ikke med den matematikken og naturfagen "vi" fikk når vi tok vår utdanning. Det mangler en nøkkelkomponent i dagens teknologi og realfagsutdanning. e i education bør stå for engineering. Behovet for innvovasjon i dagens globale økonomi er påtrengende. Verden er flat, det vil si at det er en global konkurranse, og innovasjon er nøkkelen. Innovasjon er et barn av "engineering", ikke av matematikkk og realfag. Alt i følge Jim Batterson. Vi må derfor satse på STEM utdanning. STEM står for: Science, Technology, Engineering and Math. Men sier Batteson, mange tror at å satse på STEM utdanning er å ta enda ett matematikkurs, men det blir feil. Hva vi må gjøre er noe fundamentalt annerledes. Vi må introdusere enginering design i skolene. Hovedforskjellen er at realfag handler om å oppdage den naturskapte verden, ved bruk av vitenskapelige metoder. Engineering er å oppdage den menneskeskapte verden, hvor en benytter seg av engineering processes for å løse problemer og bringe nye verdier til samfunnet. Og det er dette innovasjon handler om understreker Batterson.
Ved MathScience Innovation Center prøver de å gjøre noe med dettte. Her har de virtuelle klasserom, her gjør de bruk av simuleringer, her undervises det i nanoteknologi, og engineering. Her vil de være et senter for 21 ch skills. De bestemte seg for noen år siden å slutte å fokusere på "Standards of Learning" som deres nøkkeloppgave, men på fremtiden. Dette handler om å flytte elevenes pensum fra et 20 århundre til et 21 århundres innhold. Teknologien handler ikke om innhold, men om hvordan lære å være tilpasningsdyktig, hvordan lære seg seg selv, hvordan endre seg, å lære hvordan endre seg. Hele poenget er å ta kunnskapen og anvende kunnskapen. Learning by doing. For eksempel å ta en virtuell tur til skiløypene, og lage en løsning på hvordan få en skadet person ned fra skiløypen. Eller teste om et hus tåler en tornado. Dette er et lysår fra vårt fokus på penn og papir i matematikkundervisningen. Elevene må kunne håndregning i følge norsk utdanningsregime. Noe Conrad Wolfram mener er en "complete waste of time".
Batterson spør hva trenger dagens unge for å delta i den politiske, sosiale, økonomiske og logiske verden i det 21. århundre? Hva trenger barn og unge for å bli borgere i det 21 århundre? Det er dette vi må diskutere.
Dette er ikke umulig å få til. Ved Clover Hill Elementary har en gymlærer snudd opp ned på hele skolens måte å organisere undervisningen. De blander timene og fagene sammen. De bruker blant annet fysikktimene til å kombinere barnas oppfinnelser med kroppsøving. I kunsttimene bruker elevene matematikk. Dette gir i følge lærerne dybdelæring hos eleven, fordi fagene ikke ses i isolasjon, men i sammenheng. Elevene kan lære mens de er i bevegelse, i stedet for å sitte ned og lære. Dette gir ikke bare eleven økt læring, men og lærerne, de har et profesjonelt læringsfellesskap.
Starbase Victory er et annet eksempel. Dette er for fjerde til sjette klasse. Målet er å gjøre det interessant for elevene å lære. Det er i følge dem ingen grunn for at elevene skal hate matematikk. Starbase Victory er åpent for alle, uavhengig av evner og økonomi og alle deltar.
No comments:
Post a Comment