Da er årets utgave av NKUL over. Jeg var ikke til stede, men fikk med meg deler av av en plenumsdebatt torsdag morgen før streamingen ble brutt. For tiden har jeg mange baller i luften, og en av dem er BI2020 hvor vi prøver å se på hvordan teknologi endrer utdanningslandskapet, og hvordan BI skal forholde seg til disse endringene. Clayton Christensens bok Disrupting Class har jeg inntrykk av at "alle" leser for tiden. Innen høyere utdanning skal "alle" på nett nå, og stadig nye online tilbud gjør seg gjeldende: MITx, Udacity, Udemy, Kahn Academy, YouTubeU, TEDed. Video og Flipped Classroom er det hotteste på utdanningsfronten i disse dager. Digital kompetanse er den femte grunnleggende ferdighet, på linje med det å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Vi diskuterer om pcér skal inn i klasserommet eller ikke, ødelegger Facebook og andre sosiale medier undervisningen eller ikke, er digitale læremidler bra eller er det det ikke. Vi snakker om digital kompetanse som evnen til å foreta kvalifiserte søk på nett. Senter for IKT i utdanningen har definert digital kompetanse som:
Digital kompetanse kan defineres som et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse kreves som en forutsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse.
og utarbeidet kvalitetskriterier for digitale læremidler, noe det ikke er for trykte læremidler. I den nevnte debatt på NKUL ble det tatt til orde for at alle elever burde lære å programmere.
Vel, jeg vil herved påstå at begrepet digital kompetanse er et begrep uten innhold og burde tas ut av bruk.
Hvordan kan jeg si noe slik? Jo, fordi jeg mener digital kompetanse er et feilspor. Vi ser oss blinde på bits and bytes og glemmer det som gjelder: kunnskap, kompetanse, samhandling. Det er meningsløst å ha ett samlebegrep for alle livets områder, hvis eneste fellesnevner er at det muligjøres gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Fokuset blir fullstendig feil, noen drar ned rullegardinen og sier dette angår ikke meg, andre tror at dette får de unge inn intravenøst som digitalt innfødte. Vi ser ikke at dette ikke er digital kompetanse. Digital kompetanse??? Vi lever i dag i et flermedialt samfunn. Alle må lære seg å kunne kommunisere og samhandle innen ulike medier: sms, trykt skrift, blogger, sosiale medier, skrive søknader, m.m. Det å kommunisere via digitale kanaler er ikke digital kompetanse, det er å kommunisere hvis medie tilfeldigvis er i digital form. Når en skal regne må en kunne bruke ulike verktøy- pen, papir, kalkulator, ulike simuleringsprogram. Dette er en helt annen kompetanse enn å formulere seg med ord. Det å bruke simuleringer og andre elektroniske verktøy for regning er ikke det samme som å kunne blogge, søke på nett. Derfor blir det helt feil å gi disse to den samme betegnelsen: digital kompetanse. Kildekritikk: klart en må lære kildekritikk, enten en leser aviser, bøker eller søker på nett. det er ikke digital kompetanse bare fordi kilden befinner seg i elektronisk form.
Skape digitale produkter? Hvor stort og mangfoldig er ikke det området da? Hva er digitale produkter? Film, bilder, animasjoner, blogginnlegg, prezi og power point, simuleringer, lyd? Dette er bare ett bitte lite utvalg av digitale produkter. De er så ulike, det er egne kompetanser å gjøre dem godt. Ved å tro at en blir universalgenier bare en gjør noe digital og setter samlebegrepet digital på det oppnår en bare den glade forvirring. Så slutt med å bruke ordet digital kompetanse. Ha respekt for fagområders egenart, digitale arbeidsmåter og verktøy er en viktig og integrert del i de ulike områder og fag. Det er ikke noe som er felles fordi det er digitalt. Og ja, programmering, en egen kompetanse det og. Verd å ta en titt på det, men det å programmere er en helt annen kompetanse enn å foreta kvalifisert søk.
Til slutt digital dømmekraft??? Det er at en må vise folkeskikk og forstand når en uttrykker seg på nett. Gjelder det ikke off-line og da?
21 comments:
Med forslaget om programmering tenker jeg ikke at det bør læres for programmeringens egen skyld. Jeg tror det er lurt å lære seg litt programmering for å få en dypere forståelse av maskinene. For å kunne gjøre kvalifiserte bedømmelser av utsagn som "det lar seg ikke gjøre" eller "det må gjøres slik" fra ulike leverandører av programvare og digitale tjenester. Ikke bare akseptere alt du blir servert. Det krever digital kompetanse. Men dette er ganske ferske tanker hos meg, som fortsatt er under modning (og lett inspirert av Douglas Rushkoff, men jeg klarer ikke helt å svelge verdensbildet hans).
Jeg er enig med deg at det er nyttig å kunne programmering. Det jeg finner problematisk er å putte alt i en sekkepost: digital kompetanse. Begrepet blir altfor diffust og lite nyansert. At det trengs en dypere forståelse for begrensninger og muligheter med digtal teknologi deler jeg. Samtidig er det folk som utfordrer teknologiforståelsen som driver utviklingen videre. Vi må fokusere på hva teknologien skal løse for oss, og hvordan teknologien skal tilpasses våre behov, ikke hvordan vi må tilpasse oss teknologien. Brukerfokuset til Apple har vært Apples sukkesskriterie. Det har og gitt oss produkter som ikke hadde kommet hadde en sett på teknologien og latt den være retningsgivende.
Her tror jeg du er inne på noe veldig vesentlig, June. Det er samme utvikling vi har sett på andre områder i samfunnet (riktignok har vi tidligere kalt det IT og ikke digitalt, men det handler stort sett om det samme).
IT (det digitale) har gått fra å ikke finnes til å alltid være med (for eksempel i form av et eget kapittel i en NOU eller en stortingsmelding eller strateg eller handlingsplan) til å ikke være med lenger, fordi IT er over alt. Man har jo nesten ikke egne digitaliseringsstrategier for ulike bransjer lenger heller, for IT er over alt i strategiene.
Når vi snakker mye mer om digitale strategier innenfor utdanning og helse tror jeg ikke det er fordi de er annerledes, eller skal bli mer digitale, men at de har kommet litt kortere på kurven. Men du har helt rett i at bør slutte å snakke om digital kompetanse og digital dannelse når det handler om kompetanse og dannelse.
Hei June!
Det er veldig forfriskende at du sier rett ut det du mener her. Jeg er så hjertens enig, og det ble enda litt klarere for meg med eksemplene du nevner.
Læring og kompetanse utsettes for "digital tåkelegging" og det er bra noen sier fra. Alminnelige oppgaver og alminnelig læring løses med digitale verktøy i alle deler av samfunnet i dag. Det blir fort utydelig og uklart når det skal skilles ut et eget område for digital kompetanse.
Historisk har det vel hatt en misjon å sette IKT høyt på dagsorden. Det kan jeg forstå. Nå er det på tide å oppdatere begrepsbruk og forenkle det hele. Jeg undrer hva de tenker i direktorat og departement, da. Hørte nylig snakk om nasjonal prøve i digitale ferdigheter. Hvorpå en Twitter-sjel spøkefullt fåreslo "nasjonal prøve i bruk av blyant".
Paul, det du skriver er viktige poenger. Etter å ha hatt alle diskusjoner rundt om vi skal ha IKT/det digitale inn i skolen var det litt av en overgang å komme til Difi og snakke om digital førstevalg. Noe skoleverket er milevis unna.
Og Jan, ja, jeg stusser og over dette med nasjonale prøver i digitale ferdigheter. Hva skal de måle da? Er det ikke bedre å utforme de andre nasjonale prøver slik at de benytter disse ulike verktøyene i tråd med ulike kunnskaps og kompetansemål?
Takk for viktig blogginnlegg.
Begrepet "digital kompetanse" fikk sitt nedslag i det offentlige rom i 2003. Slikt sett er begrepet yngre enn f eks Prenskys begrepspar "digitalt innfødte - digitale immigranter". I 2003 og i et par års tid skrev daværende ITU sitt problemnotat om digital kompetanse og digital dannelse, Søgnen-utvalget tok til orde for digital kompetanse i læreplanene, og offentlige styringsdokumenter som Clemets kvalitetsmelding og programbeskrivelsen til Program for Digital Kompetanse omtalte og søkte å gi en definisjon av begrepet. I denne perioden ble det også arbeidet med å gi begrepet et mangefasettert innhold (Ola Erstad, ITU). Senere kom Kunnskapsløftet i 2006, der digital kompetanse var endret og redusert til grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Samme år kom EU-kommisjonen med sine åtte Key Competencies, der digital kompetanse var én av åtte nøkkelferdigheter.
Poenget med å skrive alt dette er at det ble arbeidet ganske grundig med å gi begrepet et innhold som dekket et spektrum fra å mestre teknologien på den ene side til den kritiske og innovative bruk av den på den annen side. Slikt sett er digital kompetanse slik det var konsipert den gang da noe langt mer enn en diffus sekkepost.
Så er spørsmålet om vi kan kvitte oss med begrepet. Jeg mener nei. Det er for tidlig til det. Det betyr ikke at begrepet "digital kompetanse" er lett å ta i bruk og forstå, langt i fra. Når jeg mener at vi ikke kan kaste babyen ut med badevannet er det ut fra flere årsaker:
1. Vi lever fortsatt i en analog-digital hybridverden, der det er behov for å synliggjøre digitale grenre og praksisområder.
2. Mange av oss er forent i ønsket om å se digital kompetanse og andre digitale praksisformer integrert i en høyere enhet der begrepet "digitalt" kan sløyfes. Men vi er ikke der, så integrasjon kan innebære en usynliggjøring av det vi ønsker å gjøre synlig.
3. I øyeblikket vet jeg ikke om det er bedre alternativer "på markedet". Debattene rundt 21st Century Skills viser at det er en del skepsis mot nye kompetanse- og ferdighetsbegreper.
Når dette er sagt: Jeg er veldig enig i behovet for å "rethink education", men vi må gjøre det et begrepsapparat der vi får de andre med oss. Derfor denne (til meg å være uvante) forsiktighet. Jeg vil ikke kaste ut begrepet, jeg vil oppdatere det. Og vi må ikke gå i den felle at vi prøver å putte alt inn i begrepet "digital kompetanse".
Til slutt en ekstrakommentar: Jeg ser at noen er kritiske til prøvene i digitale ferdigheter som nå kommer. Jeg skjønner noe av skepsisen, men ikke glem dette: Flere av de andre grunnleggende ferdighetene har egne nasjonale prøver eller kartleggingsprøver. Den prøven som kommer, og som ble varslet for fire år siden (Hui hvor det går!) er et nødvendig steg, dog en parentes, for å styrke status til den digitale ferdigheten. Et nødvendig onde, kan man si. Men vi kan ikke stoppe der. Jeg tror alle er enige om at målet må være fullstendig sammensmelting av ulike praksisformer der begrepet "digital" er overflødig.
Øystein: takk for kommentar, men jeg har noen spørsmål til deg: 1. digital kompetanse er et begrep fra 2003 - det er ganske mange år siden. Det har rent mye vann i sjøen siden den gang. 2. Når det tar så lang tid for skolen å bli fortrolig med dette begrepet og denne praksis, kan det da tenkes at strategien må legges om. Kan begrepet stenge i stedet for å åpne for praksisendring? 3. Hvordan vil du oppdatere begrepet digital kompetanse?
Før jeg svarer vil jeg være litt prinsipiell:
* Dette er et sammensatt landskap som ikke er svart-hvitt. Ingen av oss har fasit. Alle er på leit.
* Vi må både være visjonære (og etterlyse disrupsjon) og tenke innovasjon innenfor boksen, altså være veivisere, på samme tid. Emissæren i meg favoriserer disrupiv innovasjon, realpolitikeren heller mot inkrementell innovasjon.
* Jeg er enig i at det handler om digital kompetanse (eller hva man skal kalle det) i fagene.
* Poenget er ikke å klamre seg til ett begrep, det handler som Paul er inne på i sin kommentar at den digitale modningen har kommet relativt kort.
Til spørsmålene:
1. Dette er vel mer enn kommentar enn et spørsmål. Over disse årene har noen ting endret seg mye, andre ting er mer slitesterke. Husholderingen av innholdet og kvalitetene i begrepet "digital kompetanse" har vært dårlig.
2. Godt spørsmål. Jeg har ikke svaret. Det har ingen. Og med referanse til det jeg skrev ovenfor er poenget digitalisering av fagene.
3. Jeg vil hente frem det gode tankegodset fra the early days og analysere hvordan det kan brukes i fagene i dag.
Jeg vil også understreke at de digitale strategiers dager ikke er over. Like it or not.
Regjeringen presenterte i april sin digitaliseringsstrategi, som er en eGovernment-strategi. Og Norges versjon av Digital Agenda (jf EU, Sverige) kommer.
Øystein: ja, du har rett i det du skriver, jeg er ikke uenig i det. Men jeg er likevel i tvil om funksjonaliteten i begrepet digital kompetanse. Når jeg spør om det ikke har rent mye vann i sjøen er det ment som et spørsmål om ikke det som var digital kompetanse i 2003 er noe helt annet i dag. Jeg ser bare hvordan dette har endret seg siden vi startet prosjektet Digital skole i Hordaland fylkeskommune for 5 år siden. Målet er vi helt enige om, jeg er bare ikke så sikker på om dagens strategi og ordbruk fører oss dit, og ønsker en debatt om temaet velkommen. Ikke en debatt OM, men en debatt om HVORDAN.
Jeg er nok litt lei av denne runddansen vi holder på med rundt dette temaet, og vil at vi skal tørre å ta mer tak i det. Dessuten er nok ikke tålmodighet mitt mest fremtredende trekk.....
Jeg skulle også gjerne sluppet disse debattene og runddanseme. Men enn så lenge får vi danse litt til og samtidig spre de visjonære budskap.
Dessuten, Øystein, stikker digital kompetanse for meg mye dypere enn det som IKT senteret snakker om. Digital kompetanse for meg handler om å forstå hvordan den digitale informasjons og kommunikasjonsrevolusjonen endrer samfunnet vårt, på godt og vondt. Hva det betyr for samhandling og ytringsfrihet, stengedebatt, hva betyr det at blant annet FB og Google sitter på alle de opplysningene som de har, hvordan markeder endrer seg, hva SOPA lover og andre opphavsrettslige tiltak vil innebære, hva er konsekvensen av datalagringsdirektivet, bare for å nevne noen få aspekter. Dette tas ikke opp i skolen i det hele tatt.
Det som ligger til grunn for digital kompetanse i dag er mye kompetanser en trenger og i analog form, forskjellen er bare at det utfører i flermediale/digitale kanaler.
Ja, vi får stå på, Øystein.
Ser dere diskuterer begrepet Digital kompetanse her og at det er et uttrykk fra 2003.
Nå har jo Udir selv endret dette til "Digitale ferdigheter" i Rammeverk for Grunnleggende ferdigheter her: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/
Er det et bedre begrep?
Ser dere diskuterer begrepet Digital kompetanse her og at det er et uttrykk fra 2003.
Nå har jo Udir selv endret dette til "Digitale ferdigheter" i Rammeverk for Grunnleggende ferdigheter her: http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Lareplangrupper/Rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/
Er det et bedre begrep?
Hmmm, den har jeg ikke helt fått med meg, OlePole. Takk for lenke.
MIn bruk av begrepet tar utdangspunkt i denne https://iktsenteret.no/tema/digital-kompetanse fra IKT senteret. Jeg har vært inne og sett på begrunnelsen for skifte av begrep fra kompetanse til ferdighet. Det som skrives som begrunnelse er:
Betegnelsen "å kunne bruke digitale verktøy" retter oppmerksomheten mot programvare og digitalt utstyr, som er i hurtig forandring og utvikling. Ved å endre betegnelsen til "digitale ferdigheter" vil de kognitive dimensjonene som holdninger, forståelse og kommunikasjon vektlegges sterkere. Ved å bruke betegnelsen "digitale ferdigheter" vil både de fysiske, de kunnskapsmessige og de kognitive dimensjonene av ferdigheten vektlegges, slik som det gjøres i de øvrige grunnleggende ferdighetene.
Til dette har jeg to kommentarer: det ene er at jeg fremdeles mener begrepet er for omfattende, og at en bør se på fokus. Det andre er begrepsforvirringen. Begrepene er uklare, dekker over mye ulikt og er lite retningsgivende for dem som skal anvende dem. Det sier vel sitt at kompetanse og ferdigheter brukes om hverandre.
Som en siste kommentar vil jeg tilføye: har de som skal formidle denne kompetanse den kompetanse selv? Har lærere, skoleledere, lærerutdannere eller skolebyråkrater (som gruppe, klart det finne unntak i form av enkeltpersoner) digital kompetanse eller digitale ferdigheter?
Har tygget litt på dette rammeverket. Jeg synes det er et lite skritt i riktig retning, men @evabra mener det er et makkverk. Vi diskuterte dette litt i Trondheim over hver sin haug spareribs, men jeg mener i alle fall at rammeverket, med sine kriterier for måloppnåelse i alle fall gir den gjengse lærer et verktøy for å vurdere elevenes digitale ferdigheter. Men støtter @evabra i hennes innvendinger i at noen av nivåene der er litt ulne.
June, prinsipielt er jeg jo helt enig med deg. Men tankene dine er jo milevis foran det meste av resten av skolenorge. Om jeg stikker fingeren i jorda: Enn så lenge tror jeg faktisk det er nødvendig å snakke om digitale kompetanser i skolen. Jeg er vel enig med Øystein. Mange i systemet mangler den helt grunnleggende digitale tekniske kompetansen som gjør at man kan fjerne fokuset på det digitale og heller snakke om bare kompetanse. Ironisk nok...
Det er ikke lett å si, OlePole, jeg må tenke litt mer på dette.
Henning, jeg vet ikke. Du er av dem som har tatt dette på alvor og er kreativ og innovativ i din bruk av læremidler og verktøy med dine elever. Men det du gjør og den kompetanse dine elever får er noe annet enn det elever i norsk, engelsk eller samfunnsfag får. Jeg er redd for at noen kan melde seg ut og tro at denne digitale kompetansen kan "andre ta seg av". Ved å fokusere på teknisk kompetanse tror jeg mange blir "redd". og tenker dette er vanskeligere enn det faktisk er. Vi snakker om at pc'ene skal bli "usynlige" i undervisningen. Hvordan blir de det når de er "digital kompetanse"?
Söte bror er helt enig!
June, du har helt rätt. Skolan är alltför upptagen med handhavande. Det är kanske vad många lärare behöver, men har lite att göra med hur skolan borde fungera. Skolan har lite att tillföra dagens uppkopplade elever hur man skall använda IT.
IT är huvudsakligen en fråga om ny infrastruktur, dvs hur kan man bedriva undervisning utifrån nya förutsättningar? IT löser upp alla begrepp i skolan som relaterar till tid och rum.
TOTALT MISSFÖRSTÅND OM IT
Skolan har dragit helt fel slutsatser om hur andra verksamheter använder IT. Alla andra använder IT huvudsakligen till att öka effektivitet, lönsamhet och tillgängligheten.
Det kan inte ha undgått någon att alla nu erbjuder sina tjänster i din mobil: banken, resor, böcker, skivor, kläder, musik, och film. Numera kan du tom se på TV, lyssna på radio och göra deklarationen i din mobil. Skolans kunder, eleverna är ju sedan länge redan där, hela tiden. Oftast har de själva betalt den dyra utrustningen och skolan reaktion har varit att förbjuda den. Tankeväckande!
IT-strategier i skolan måste handla om hur man undervisar med IT, inte använder IT i undervisningen. IT är inte en tävling om handhavande. IT är inte främst ett pedagogiskt verktyg. IT är infrastrukturen som ersätter skolbyggnader, klassrum, lektion, läromedel, årskurs, schema och många lärare....
Digital kompetens är en fråga om digitalt ledarskap. Vad har ledningen gjort för analyser av framtiden? Vad kommer IT-utvecklingens ha för konsekvenser för lärare och elever? Vilka mål har vi med IT-investeringar? Vad har vi för strategier för att komma dit?
Hur kan skolan vara öppen dygnet runt 24/365? När/hur får alla elever tillgång till de bästa lärarna, dygnet runt? När/hur får vi individuellt studietakt?
IT_Lotsen
IT-strateg med 30-år online
Läs mer på: http://sakeronline.se/Synsatt/digital-kompetens.html
Takk for kommentar og innspill, Ulf. Jeg kan bare si ja og amen til det du skriver. Helt enig!
Post a Comment