To blog or not to blog,...that's the question...

For tiden pågår det svært interessante debatter om innholdet i skolen; bøker vs digitale læremidler, NDLA/frie læremidler vs. lisensbaserte læremidler fra forlagene¨, LMS vs web 2.0 verktøy. Skal skolene ta i bruk de nye web 2.0 verktøyene i skolearbeidet? Frontene kan til tider bli ganske harde, hvor de ulike synspunktene harselerer med den andre partens synspunkter. På gjemmesiden spør Svend Andreas Horgen om Facebook kan brukes pedagogisk. På ett av innleggene på siden svarer tomerik at han har lest undersøkelser som viser at elevene ikke ønsker å blande skole og fritid. Dette står i kontrast til undersøkelser som viser at NetGen gjerne lar disse arenaene flyte over i hverandre. Det som ofte slår meg i arbeidet som prosjektleder for Den digitale skole, er hvor konservative elevene er. Veldig mange elever avviser PC'er og digitale verktøy i skolen, fordi de ikke har gode erfaringer fra læringssituasjonene i skolen. Dersom elevene må dra på tunge bøker, ved siden av en tung PC, som ikke blir brukt, er det klart at de ikke gidder å ta PC'en med. Dersom elevenes erfaringer med bruk av PC i undervisningen begrenser seg til avanserte skrivemaskiner, som de i tillegg kan bruke til å surfe på nettsamfunn, forstår jeg godt at de ikke ser nytten.
Her kommer den ansvarlige pedagogen inn. En kan ikke forvente at elevene skal være eksperter på pedagogisk bruk av IKT, det er lærerens jobb. Men en lærer kan ikke bare uten videre ta disse mediene i bruk. "Web 2.0 is a state of mind." Med et tradisjonelt kunnskapssyn, tradisjonell lærer-elevrolle, vil jeg påstå at PC'er (og dermed web 2.0) er fremmedelementer. Lærere må i større grad selv bevege seg ut i cyberspace, ikke bare basere seg på digitale læremidler. I morgendagens skole nytter det ikke bare å sette strøm på gamle læremidler og metoder.