No pain, no gain? Hva motiverer til skoleutvikling?

Jeg får ofte spørsmål om hva som skal til for endring.  Innen psykologien er det vel kjent at vi mennesker motiveres av to ting: (på godt norsk) pain or pleasure.  Enten motiveres vi av at vi vil vekk fra en vond situasjon eller at vi vil til/forbli i en positiv situasjon. Når det gjelder skoleutvikling vil jeg si at for å få til endring i skolen må det til "pain".  I alle de årene jeg har jobbet med endring og utvikling i skolen ser jeg at dette gjelder uten unntak. Positive motivasjonsfaktorer hjelper, men det holder ikke. Enten må der til en kriseforståelse hos den enkelte eller i organisasjonen, eller så må den enkelte være så misfornøyd med tingenes tilstand at de prøver noe nytt. Det første er en ytre motivasjon, den sistnevnte en indre motivasjon.  

Du får bare ikke mennesker som er fornøyde og fortrolige med den rådende situasjon til å gå inn i det ubehaget endring er.

Vi mennesker er programmert for stabilitet.  Bare ta en titt i ditt eget liv: hvilke rutiner har du, hva spiser du, hvor sitter du i lunsjen?  Slik kan en fortsette.  Rutiner, vaner eliminerer bruk av energi til å ta beslutninger. Derfor er vaner trygge.  Den eksisterende situasjon er kjent og trygg, selvom den ikke nødvendigvis er god eller optimal.

Derfor skal en få til endring i skolen må en

a. ha en kriseforståelse.  Slik situasjonen er nå er ikke optimal.

b. der finnes alternativer som kan møte en del av de utfordringene en kjenner på.

Når det gjelder det siste er vi ulike: noen trigges av utfordringen med å finne løsningen, andre synes det er tryggest å følge etter i oppgåtte spor.

Innen læring heter det at det finnes ikke gale svar, bare tilbakemeldinger.  Jeg skulle ønske at skolen også praktiserte dette mer. Når det gjelder hvor fremtiden for blant annet ikt i skolen er har vi ikke fasitsvarene, men dersom vi vi prøver, feiler, tar tilbakemeldingene og justerer kursen vil vi finne gode måter å utnytte mulighetene som digitale verktøy åpner opp i våre klasserom.

Men så lenge den rådende oppfatning er at systemet slik det fungerer nå er bra (vi vet hva vi har, men ikke hva vi får), at det blir kaos om en går inn i noe nytt, eller at det er forbundet med negative sanksjoner å teste ut nye ting vil endring i skolen ta tid.