Hva skal vi med eksamen?

Eksamen - vårens "vakreste" eventyr er i gang. Alle har erfaringer med eksamen, og de fleste kjenner til fenomenet eksamensangst. I løpet av en begrenset tidsperiode skal fremtiden din avgjøres.  Noen er dyktige på å håndtere denne situasjonen, andre ikke.  Mange kjenner til fenomenet jernteppe, være heldig med oppgaven eller dagsform. Som om du er i et mesterskap, som heter eksamen, og hvor resultatlistene legges frem etterpå, med vinnere og tapere.

En gang i tiden hadde det en viss logikk å ha dette systemet.  En gang i tiden var informasjon et fysisk fenomen, og derav begrenset.  Informasjon befant seg ett av to steder: mellom to permer, og dermed fysisk ett eller annet sted, eller inne i folks hoder, på den interne harddisken, det også fysisk.  Siden en ikke kunne ha 3000 bøker under den ene armen, og et par professorer under den andre var det en viss logikk i at informasjonen måtte lastes ned på interminnet, hukommelsen.  Måten å sjekke at dette var gjort var å laste det opp igjen, muntlig eller skriftlig.  Kommunikasjon i denne sammenhengen ville være støy som forstyrret denne prosessen.

Slik er det ikke lengre.  Vi trenger ikke denne lagringsprosessen fordi vi har nå professorene og bøkene våre i lommen, et tastetrykk unna. Informasjon er gått fra å være fysisk og begrenset, til å bli virtuelt og ubegrenset.  Det er ikke lengre mulig å basere seg på memorert kunnskap.  Slike detaljer er skolen selvsagt uvedkommende, så vi fortsetter med eksamen etter god, gammel, velprøvd modell. Skriv ned, helst for hånd, det du kan (har lagret på internminnet) uten kommunikasjon.

Telemark fylkeskommune eksperimenterer i 2015 med begrenset kommunikasjon/internettilgang. Velkommen til verden med ubegrenset tilgang.

Ekko i NRKs P2 tok opp dette fenomenet på tirsdag, og jeg var invitert til å si noe om dette.

Lenge leve Nøtteliten

De fleste kjenner barnesangen om Nøtteliten som skal på skolen. Han har en spennende reise på skoleveien, men når skoleklokka slår sitter Nøtteliten pent på stubben sin. Idealskole og mønsterelev. Men så er det nå en gang sånn at verden går videre.  Lenge var det fraværsgrenser i videregående skole, men så ble de fjernet.  Nå vil Utdanningsforbundet og Lektorlaget ha dem tilbake.  Lektorlaget begrunner det med at for slik er det jo i arbeidslivet.  Av og til tror jeg det hersker en del myter blant lærerstanden om hvordan det er i dette "arbeidslivet", for er det noe som ikke ligner på "arbeidslivet" så er det skolen.

For det første: det finnes mange yrker hvor arbeidstakerne sjelden og aldri ser hverandre. Det er ikke viktig, det viktige er at produktene blir laget.  Det kan skje på mange måter.  Lærer Nøttelitenskolen elevene å jobbe i slike omgivelser, og få den indre motivasjon og disiplin som kreves i slike omgivelser?

For det andre: i "arbeidslivet" deles det vanligvis ikke ut karakterer på utført arbeid.  Enten er det godt nok eller så er det ikke godt nok. Enten fungerer det eller så fungerer det ikke.

For det tredje: I arbeidslivet er det ikke slik at en samler en masse informasjon på minnet, hvor en ikke har noen klar formening om hva som er viktig og uviktig, men dette skal reproduseres til tester, uten kommunikasjon og nødvendige hjelpemidler. For eksempel vil en i arbeidslivet ha tilgang til internet.

For det fjerde: I arbeidslivet samarbeider man, det er ikke fusk å be andre om hjelp, eller bidra sammen til å skape et produkt, finne en løsning.

Produktet i skolen er den enkeltes læring.  Det kan oppnås på mange måter og mange steder. Skolen bør være mer kreativ enn å gå tilbake til gamle tiders Nøttelitenskole.  Det betyr ikke at ikke det kan ha noen hensikt å møte på skolen, men at skolen blir bedre av fraværsgrense er en myte. Hvorfor skal denne grensen innføres?  Fordi det gjør vuderingsjobben til lærerne lettere? Kanskje er det da vurderingsformene som en bør se på?

Future Learning Lab etablerer innovasjonsbro til Silicon Valley

I mai reiser jeg igjen til Palo Alto og Stanford for å delta i et spennende samarbeid som Oddgeir Tveiten ved UiA står i spissen for. Dette er et prosjekt vi nå har jobbet med i flere år.

“Det er både interessant og viktig at norske universiteter og høyskoler søker sammen i nettverk for utvikling av e-læring og digitale læringsformer. BI Learning Lab er i så måte en viktig aktør i norsk sammenheng og Abelia kan spille en avgjørende rolle i kunnskapsbedrifters kompetanseutvikling i dette feltet. I de kommende årene vil vi se omfattende endringer i bruk av læringsteknologi både i skole, arbeidsliv og fritid. Fordi vi tror på et bredt samarbeid på tvers av akademia og næringsliv, etablerer nå Future Learning Lab en innovasjonsforbindelse til Silicon Valley med regelmessige besøk, workshops og prosjektsamarbeid.”

Dette sier Oddgeir Tveiten, professor ved UiA som er invitert som gjesteforsker til Stanford University for andre gang. 29-30 mai i år arrangerer han konferanse i samarbeid med Stanford University og EdCast - en av verdens ledende plattformer for online læring. “Vi har fått et godt samarbeid med det norske generalkonsulatet i San Francisco, samt med Nordic Innovation House i Palo Alto. Vi er veldig glade for å ha med oss representanter for både Handelshøyskolen BI og Abelia” legger han til. 

“Konferansen i mai 2015 håper vi blir den første av flere. Vi ser en økende interesse i hele Norden for felles møtepunkter om nye læringsformer. Kompetansebehovene er store både i arbeidsliv og ved utdanningsinstiusjoner. Det kan jo da være naturlig å søke mot ett av verdens kraftsentrum der mulighetene byr seg for møtepunkter med såvel verdensledende universiteter som samfunnsendrende bedrifter. I Palo Alto finner en både Stanford University, Google og Facebook, for å nevne tre. Men en finner også en myriade av mindre bedrifter, skoler, forskningssentre, tenketanker og nettverk. De er forholdsvis greit tilgjengelige”, sier Tveiten. 

Både Stanford-forskere og EdCast vil bli å se i Kristiansand i juni 2016. Da arrangerer Future Learning Lab en internasjonal konferanse for akademia, næringsliv og skole. Flere internasjonale keynote-navn er allerede på plass. Blant dem en av Silicon Valleys mye omtalte investorer. “Vi vil komme tilbake til navnene etter konferansen i mai 2015”, sier Tveiten. 

Future Learning Lab ble etablert ved Universitetet i Agder i 2009-2010 etter flere workshops med besøk fra Stanford University og er nå et internasjonalt nettverk med forskere og entreprenører. Det er etablert en prosjektforskergruppe og et ekspertpanel, der blant andre Apple´s tidligere sjef for utdanningsteknologi Michael Carter er med. Ekspertpanelet inkluderer også Anne Berit Swanberg som leder  BI Learning Lab. 

“Når vi ser hvor raskt medieteknologien endrer seg og hvor store muligheter som åpner seg, kan vi anta vi står foran en omfattende diskusjon om utdanningspolitiske spørsmål. Vi ser for eksempel hvordan læringsteknologi nå inngår i amerikanske diskusjoner om hvordan senke studiekostnader. En ser diskusjoner i en rekke land i Sør om hvordan en kan henge med i denne rivende teknologiutviklingen. Vi ser en globalisering og nettverksdannelse innen utdanningssektoren som ikke er til å ta feil av. Det er en utvikling som har vesentlig innvirkning på fattigdomsbekjempelse. I Europa finner det sted en ny diskusjon om standardisering, studiefinansiering og ikke minst læringsmuligheter i arbeidslivet knyttet til utfordringene fra såkalte MOOCs — eller Massive Open Online Courses. Future Learning Lab har hatt dette som konferansetema hvert år siden 2012. 

“Over hele Norden ser vi nå klyngedannelser knyttet til ny medieteknologi og ulike former for læring. Dette er jo noe av bakteppet for det vi forsøker å få til med vår kontaktutvikling til Silicon Valley. Vi har arbeidet med denne kontaktflaten i 6 år. Vi begynte på Sørlandet, men er åpen for hvem som helst. Nå i 2015 holder vi altså vår første konferanse om ny teknologi og læring i Silicon Valley”, sier Tveiten. 

Du kan lese mer om konferansen og workshopene her.