En skole som ikke er i utvikling er i avvikling

Disse ordene tilhører Truls Olaussen Sætrang, politisk nestleder i Elevorganisasjonen og falt under en debatt på et frokostmøte på Kuben videregående skole i Oslo tirsdag. Jeg var invitert til å holde et 20 minutters innlegg og delta i den påfølgende debatten. Det ble en interessant og oppløftende debatt med et framoverlent panel på en framoverlent skole.  Meldingene fra Elevorganisasjonen var tydelige: den læreren som er redd for å bli erstattet av teknologi bør gå i seg selv, og en skole i reformfart holder ikke.

Jorunn Dahlback, førstelektor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus la vekt på at skolen må lære eleven å ta valg og å kunne og tørre gå ut av sin komfortsone.  Hurtigheten som er i kunnskapssamfunnet, og at elevene må ikke forvente at det de lærte første året er det som gjelder siste året.

Avtroppende rekor Petter Yttereng ved Bjørnholt videregående skole utfordret drømmelærertankegangen. Han påpekte at 1/3 av elevene lykkes uansett hva lærerne gjør, 1/3 av elevene lykkes fordi læreren gjør det den gjør og den siste tredjedelen lykkes ikke fordi læreren gjør det den gjør.   Dette er tilsvarende tall jeg har hørt før om spesialundervisning som går på at for en tredjedel har spesialundervisning ingen effekt, for en tredjedel stor effekt og for en tredjedel er den direkte skadelig.   Faglærer ved Bygg og anlegg ved Kuben vgs Roger Drange fulgte opp med at vi må slutte med å praktisere en skole som ble skapt under industrisamfunnet hvor elevene ble satt på rekke for å motta informasjon. Christian Myrvold, faglærer IKT-servicefag ved Kuben vgs påpekte at de som var tilstede i salen for å høre på var der etter eget valg, derfor var de interesserte. En fikk mer igjen når en fikk velge selv. Denne retten og muligheten burde elevene også få, til selv å velge tilstedeværelse. Vi måtte passe oss for en skole som presset elevene til å ta valg som ikke passet for dem, og som gjør dem til passive pasasjerer i egen utdanning.

Debatten ble konkludert med at vi er i en tid hvor det er morsomt å være elev, og morsomt å være lærer.

Utdanning i Europa - EIFLINQ2014

Forrige uke hadde organisasjonene EFQUEL Inovation Forum og LINQ Innovation & Quality slått seg sammen og avholdt en konferanse om hvordan åpne opp utdanning og kvalitet i utdaningen. Jeg var invitert til å holde en key-note om fremtiden for MOOC.

Dette var en meget praktisk rettet konferanse hvor mange spennende prosjekter ble presentert. Vi lever helt klart i en brytningstid, det skjer mye under overflaten. Alastair Creelman, som satt i programkomiteen for konferansen, sammenlignet dette som skjer nå med en isbre, hvor det kan se trygt og fint ut på oversiden, men under smelter det og danner sprekker. Jeg synes det var et godt bilde.

Photo: tweeted by
Chahira Nouira as @Cosmocat

Det er så lett å se seg blind på den norske konteksten, og i Norge har vi en tendens til å se til USA, og glemmer at det faktisk skjer mye rett utenfor vår stuedør. Det som ble tydelig på konferansen, ikke bare gjennom alle prosjektene som ble presentert, men også fra EUs representant på konferansen, Patricia Manson, var at EU på ingen måte henger etter i hva som skjer.  EU, med sine økonomiske muskler kjører mange spennende prosjekter.  Ett av dem var VM Pass. Målet med dette prosjektet er å lage et system for å anerkjenne virtuell mobilitet og OER-læring (OER= Open Educational Resources) gjennom et Læringspass. Prosjektet er en del av EUs Life Long Learning Programme.

Konferansen er godt dokumentert.  Du finner mer her  og her .

Du kan også finne et intervju med meg her.  Samt en padlet fra workshopene. 

Klasserommet - et læringsfiendtlig område?

Hvordan designer man de mest hjernefiendtlige læringsomgivelser?  Jo, en lager et klasserom.

Dette hevder hjerneforsker John Medina. Medina holdt åpningsinnlegget på den årlige ISTE-konferansen i USA i 2011.  Medina sier at det vi vet om hjernen er at:

den er designet for å løse problemer relatert til overlevelse i utendørs omgivelser under ustabile værforhold, og å gjøre dette i konstant bevegelse.  

Alså det stikk motsatte av våre klasserom.  Våre klasserom er designet for å gjøre det motsatte av hva hjernen vår er god til å gjøre.

Medina hevder også at det er umulig å lære i et klasserom på grunn av all multitaskingen som finner sted i klasserommet, og at vi av den grunn flytter læringen til mer stimulifattige omgivelser og kaller det lekser.  I et klasserom flyttes fokus hele tide.  Når læreren snakker, eller en sitter og løser oppgaver skjer det alltid noe rundt i klasserommet: noen som snakket, en kjekk gutt eller jente et annet sted i klasserommet, noen som sender lapper, noen som holder på med aktiviteter som trekker oppmerksomhet. Dette er, i følge Medina, læringsfiendtlig, fordi hjernen vår kan ikke multitaske med hensyn til oppmerksomhet, og våre klasserom fungerer ikke av den grunn. De stresser hjernen. Dette senker vår effektivitet, og er parallelt til det en finner om senket effektivitet og økt stressnivå i kontorlandskap.


Våre egne undersøkelser/piloter på BI bygger opp under Medinas forskning.  Når vi introduserte den såkalte "flipped" modellen for våre studenter sa de at en av fordelene med å ha forelesningene på video i stedet for den tradisjonelle campusbaserte forelesningen, var at de slapp å multitaske.  I en tradisjonell forelesning må studentene ta notater mens læreren snakker, da går de glipp av mye av det læreren sier. Når de har læreren på video kan de stoppe videoen mens de tar notater, og så fortsette forelesningen etterpå.  På den måten kan de konsentrere seg om en ting om gangen: lytte eller skrive.