Saturday, September 15, 2012

Tør du være digitalt inkompetent?

Debatten om digital kompetanse ruller stadig.  Hva er digital kompetanse? For mange som leser bloggen min kan nok jeg virke som jeg er teknologioptimist og temmelig ukritisk i min tro på teknologi og teknologisk utvikling. Det er forsåvidt en del av bildet, men teknologi er et tveegget sverd. Et mektig sverd, og min største bekymring er at den generelle digitale kompetansen er så mangelfull at vi ikke forstår hva vi holder på med og dermed fatter valg og beslutninger med potensielt katastrofale konsekvenser. Kunnskap er makt, og hva som er Kunnskap er i endring.

Teknologi former vår hverdag, enten vi liker det eller ikke.  Det er ikke mulig å leve på vår planet i dag uten å på en eller annen måte være påvirket av den digitale informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen. En kan enten ta en teknologifobi-tilnærming, som strutsen, og tro at den går vekk om en fornekter den, eller en kan prøve å sette seg inn i en meget kompleks, men viktig verden.

De siste dagers hendelser viser med all tydelighet hvor kraftfullt det digitale mediet er.  En film laget av en enkeltperson i USA har satt en hel region i brann.  Men det viser også noe annet.  Det viser hvor sterk kommunikasjon bilder har. Bilder er språkuavhengige, men ikke kontekstuavhengige.  Dette bildet har nok mange sett før:



Hva ser du? Psykologer har funnet ut at både personlighet, erfaringer og alder spiller inn når dette bildet avkodes. Noen mennesker ser lett både den gamle og den unge damen, noen ser når de får den forklart og noen har store problemer med å se begge. Når en først har sett begge kan en ikke "u-se" dem. Da må en se at det er to bilder. Dette er noe av problemet i vår digitale kommunikasjonstidsalder. For bilder laget i og av en nordmann vil bli sett og tolket ulikt av en annen nordmann. Likevel har de fleste i Norge en rimelig lik referanseramme, slik at de store konflikter vil ikke oppstå.  Men en trenger ikke reise langt før bildet endrer seg. Som nordmann føler jeg en viss stolthet over vår vikingarv og liker dårlig når den blir misbrukt politisk, eller når jeg reiser utenlands og opplever vikingene fremstilt som blodtørstige barbarer. Jeg vil at det mer nyanserte bildet skal komme frem. Ja, de plyndret og herjet, men ikke mer enn andre erobrende folkeferd opp igjennom historien. Men de fleste var fredelige handelsfolk, bønder og fiskere.

Hva har dette så med digital kompetanse å gjøre? Poenget mitt er at i en verden med instant kommunikasjon er bildemediet så uendelig mye sterkere enn ord. Lange innlegg som dette som jeg skriver her har på langt nær samme effekt som et bilde eller en film. Men de som ser dem befinner seg i helt andre kulturelle kontekster og avkoder dem derfor helt ulikt. Derfor vil filmer som er laget av den egyptiske kopteren virke annerledes i en arabisk kontekst enn i en europeisk, deres brenning av flagg virker annerledes på oss enn på dem. Vi lever i en verden hvor en persons bildebruk kan sette  en hel verden i brann. Ikke fordi den personen i seg selv er så mektig, men bildet blir en representasjon for noe mer.

Som mennesker er vi relativt enkle skapninger i den forstand at vi fysiologisk ikke har holdt tritt med den teknologiske utviklingen. Vi er på mange måter fremdeles steinaldermennesker i en meget kompleks teknologisk virkelighet.  Vi vet fremdeles lite om hvordan hjernen vår virker, men det vi vet er at bilder påvirker oss. Vi er flokkdyr og lar oss lett lede av autoriteter, enten de heter Obama, Romney, Bin Laden eller Mao. Vi har lett for å tro den informasjon som blir oss servert, og er påvirkelig for manipulasjon. Vi liker å tro at det er annerledes, og liker å anse oss selv som selvstendig kritisk tenkende mennesker, men de fleste av oss søker informasjon som bekrefter vårt verdensbilde og liker mennesker som er enige med oss. Det å stå alene med tanker og meninger krever mot, og vi tilpasser våre meninger til dem rundt oss.

Mange søker å påvirke meningene og holdningene våre. Mange driver hver eneste dag med mind controll.  Vi er den bare ikke bevisst. Av de sterkeste verktøy for denne kontrollen er internett. Når Google fjerner nettsteder fra søkemotoren, når Facebook bombaderer deg med adds og siler hva du får se er dette sensur og meningskontroll. Hvilken rett har Facebook til å fjerne bilder med referanse til kvinnelige kroppsdeler som for eksempel angår amming?  Hva sier dette om kvinnesyn? Hvem har gitt Facebook denne fullmakten?  Eller når Google fjerner det de anser som piratnettsteder fra søkemotoren?  Hvem har bedt dem om det?  Hvorfor gjør de det.  Hva betyr det for nettets demokrati og åpenhet? Hva gir svenske myndigheter rett til å kontrollere all nettaktivtet jeg gjør bare fordi min trafikk tilfeldigvis går gjennom en svensk server?  Når musikkindustrien krever lover som kan stenge nettsteder og personer ute fra nettet fordi de taper såkalte fantasillioner på ulovlig nedlasting og deling hvem definerer da virkeligheten?  Når vi vedtar lover som gjør oss alle til kriminelle og må overvåkes, mens de som virkelig er farlige har andre metoder, hva sier dette om vår digitale kompetanse og forståelse?

Det digitale univers gjør noe med oss. Dette som jeg har skrevet om så langt er bare toppen av et isfjell. Det finnes så avansert teknologi for overvåkning og påvirkning som vi ikke vet om eller forstår. Vi ser på den arabiske våren og har tro på nettets frigjørende kraft, men ser ikke hvordan ulike aktører bevisst bruker nettet for å påvirke våre meninger og holdninger.  Hvordan kommunikasjonskontroll tar over for sensur.  Det er ikke sikker at de reelle maktaktørene er de formelle maktaktører.  Hvilken makt har ikke personer som Mark Zuckerberg når han kontrollerer Facebook.  Hva med andre mer usynlige personer og grupperinger?

I Californina ligger Star Cave.  En lab for virtuell teknologi. Langt fremme i dag, men med teknologi som vil komme. Hva gjør denne virtuelle teknologien med oss, hva gjør menneskeligende roboter med oss?

Jeg underviser på Master i skoleledelse og en av de tingene jeg gjør er å få skoleledere til å blogge.  Noen synes dette er unødvendig aktivitet og lurer på hvorfor skal de lære det. Det kan de saktens spørre om.  Jeg stiller spørsmålet tilbake: hvorfor skal de ikke kunne det? Jeg er sosiolog, jeg er ingen teknolog. Jeg mener teknologi er viktig, en må lære å behandle de ulike verktøyene som styrer hverdagen vår.  Men dette er den enkle biten.  Teknologien begynner etterhvert å bli så intuitiv at hvem som helst kan bruke dem. Det jeg er mye mer opptatt av er at vi må sette oss inn i hva teknologien gjør med oss, hvilke konsekvenser har den, hvordan påvirkes vi, hvilke ringvirkninger har våre handlinger på nett. Som utdannere må vi være på nett, diskutere, dele, utfordre. Jeg får min kompetanse gjennom å være på nett, dele og trekke veksler på andres rause deling. Den digitale almenningen finnes i bloggosfæren, derfor må skoleledere være der.  For de skal gi kompetanse til den oppvoksende slekt.  Tør vi virkelig overlate elevene til tilfeldighetene, alene på sine gutte- og jenterom, med kun jevnaldrende som veiledere? Bør ikke dette være et felles ansvar gjennom utdanningssystemet?  Bør vi ikke løfte blikket litt fra iPadene og laptoppene våre og se litt bak nettet?  Hva betyr dette for samfunnet vårt? Hvilken makt og muligheter ligger i den virkelige digitale kompetansen?  Evnen til manipulasjon, kontroll, overvåkning, påvirkning, meningsdanning, personvern. Bør ikke våre barn og unge gjøres oppmerksomme på dette, utfordres på dette? Er det dette som virkelig er digital kompetanse?

2 comments:

Ingunn Bremnes Stubdal said...

Strålende innlegg! Jeg har delt det med kollegaer.

June Breivik said...

Takk :) Så hyggelig tilbakemelding :)