Friday, September 14, 2012

Post-TechCrunch Disrupt SF 2012

Vel hjemme i Norge igjen prøver jeg å fordøye mine inntrykk fra oppholdet i San Francisco, som inneholdt mange møter på UC Berkeley, skolebesøk på Miramonte High School, konferansen Disrupt SF 2012 og besøk hos REN og Innovasjon Norge i Palo Alto. Jeg kommer til å skrive flere blogginnlegg fra turen, men nå bare noen umiddelbare tanker og inntrykk.



Det første som slår meg er mentaliteten. Det er en åpenhet, nysgjerrighet og fravær av mange fordommer som jeg så alt for ofte hører her på berget. I stedet for å fokusere på begrensninger, farer og alt det gode ved det bestående er det en åpenhet og nysgjerrighet på nye tanker og idéer og muligheter. Det er en interesse for folk som tenker nytt og annerledes, og som utfordrer.  Det betyr ikke at det ikke kommer kritikk og innvendinger, tvert i mot.  De kan være tøffe og krevende, men de er velmente og veiledende. Det er for å sjekke ut om tankene og idéene er velfunderte og hva som kreves for å ta dem videre. Som en investor sa på konferansen: han så ikke etter Pinterest for katter, men genuint nye tanker og idéer, og folk som var villige til å bygge en bedrift rundt denne tanken. Fokuset på å tenke ut av boksen var sterkt.

Det andre er mobile løsninger. Flere av foredragsholderne understreket det, Dave Morin sa det så sterkt at pcer var en fiasko, mens den mobile plattformen var den mest suksessrike i historien.  Det handler ikke om du er on-line eller off-line, men om du er våken eller sover, for med mobile løsninger er du alltid på nett. Dette er noe å tenke på for blant annet utdanningssystemet, noe jeg vil komme inn på i et senere blogginnlegg.

Det neste er hvordan "alt" blir virtuelt.  Stadig større deler av våre liv flyttes fra "hardware og RL (Real Life)" og over på virtuelle løsninger. Dette ble understreket i foredragene og var gjennomgangstema i StartUp Alley, hvor nye selskaper presenterte idéene sine. Et selskap hadde en virtuell prøvedukke som du kunne prøve klærne på før du kjøpte dem på nett, der kunne du og se ulike varianter av plagget og få det tilpasset slik du liker det.  Jeg synes idéen er god, (dog ikke ny, slike finnes allerede), men umoden.  Den virtuelle modellen er enda standardmodell, men jeg tror dette er fremtiden. I en travel hverdag er det slitsomt å løpe rundt i butikker og prøve klær som ikke passer.  Men når virtuell teknologi blir litt mer moden, og du kan få en avatar som er en tro kopi av deg selv,  med de vektsvingninger som måtte forekomme, og du kan prøve klærne på denne og få dem sydd og tilpasset din kropp, så levert hjem, tror jeg ikke det vil være mange som foretrekker å bli varm og svett i et prøverom. Så klesbutikker vil vi nok se mindre av i fremtiden, hvilket kanskje kan være bra for boligkrisen, for da frigjøres arealer til boligmasse og mindre utslipp av alle som kjører til shoppingsentre?

Det ble på konferansen fremhevet hvordan de unge er "video literate", og hvilken betydning dette får for nye løsninger og kommunikasjon og samhandling.  Samt hvordan sosial blir en del av alle løsninger.  Det å ha delings- og samhandlingsfunksjoner som et ekstra lag på alle plattformene var normen for dette gir en rikere opplevelse.  Samarbeid var en rød tråd i alle innleggene, men som Sebastian Thrun understreket:
"In the academic world we have a word for collaboration and that is cheating". 

Som sagt opplevde jeg at fremtiden ble omfavnet i San Francisco på en helt annen måte enn jeg er vant til her hjemme. Så jeg vil avslutte dette innlegget med å gjøre Jack Dorseys ord til mine:
"The future is already arrived, it is not just evenly distributed yet.  The role is to make sure it spreads around the world as fast as possible". 

2 comments:

Kjell Arild Welde said...

Jeg tviler litt på at shopping blir en nettaktivitet kun. Selv om nettpriser danker ut butikker som ikke klare å holde samme lave prisnivå.

Det mulig jeg hadde levd bra i et hus i en skog med kun en pc og en postkasse - kanskje?

June Breivik said...

Nok ikke all shopping, og fremdeles betyr det noe å kunne ta og kjenne på materialet. Men jeg ser på min egne to søte, ikke lengre så små, hvordan de handler på nett, og selv kunne jeg heller tenkt meg å sitte hjemme og "prøve" på en avatar enn å stresse i trange prøverom. Kanskje få noen råd og tips og mens jeg prøver, gode tips om hva som kunne passe for meg ut fra smak, stil og fasong, og hva som passer sammen.

Dessuten tror jeg ikke fellesrom forsvinner, men at de blir mer brukt til sosiale aktiviteter: kunst, kultur, mat, vin, kafé, sport, heller enn bilfylte rom for shopping. Vi blir mer kritiske i hva vi bruker vår tid på.