Hvorfor kjøpte jeg ikke en iWatch?

I mai var jeg i Palo Alto og selvsagt var jeg innom Apple Store. For en geek som meg er det som å komme inn i en godtebutikk. Selvsagt siklet jeg over Apples nye vidunder: iWatch. Jeg skal innrømme at fristelsen til å kjøpe denne dingsen var stor. De lekreste modellen hadde selvsagt noen sinnsyke priser,. Selvom grunnmodellene var dyr, var de overkommelig.  Etter å ha siklet over de ulike utgavene en stund og sjekket ut mange kule funksjoner valgte jeg likevel å stå over. Hardt valg, men likevel.

Hvorfor gjorde jeg det?

Svaret er like enkelt som det er vanskelig. Det kan summeres opp i ett ord:

Personvern. 

Selv om jeg digger all funksjonaliteten i den nye epleklokken, er jeg kommet til et metningspunkt med hensyn til hvor mye data jeg vil at internettgigantene skal samle om meg.  Jeg vet at det samles en rekke data om meg gjennom min nettaktivitet på sosiale medier og min internettbruk. Jeg vet at min telefon samler mer data om meg enn jeg setter pris på. Men jeg kan hvis jeg vil legge fra meg pc og telefon og være relativt anonym. En klokke som sitter på armen din, kanskje 24/7 fordi du også vil samle søvndata.  Som alltid vet hva du gjør, hvor du er, hvem du snakker med, hva du søker på nettet, og hvor ett selskap systematisk samler disse dataene som er fullstendig utenfor din kontroll, utenfor demokratisk kontroll. Nei, det ble for mye for meg. Ikke det at jeg lever et liv som er så spennende.  Likevel vil jeg ikke overvåkes 24/7. Jeg vet ikke hvilke konsekvenser disse dataene kan få og hvordan de brukes.

Dersom de store selskapene ikke viser mer hensyn til den enkeltes personvern og personopplysninger tror jeg nok flere vil tenke som meg, og styre unna disse nye verktøyene.  Edward Snowden har vist oss at viljen til overvåkning er enorm. Hvordan data kan settes sammen og brukes utenfor kontekst er uendelig, og uforutsigbar.  Eksempelet hvor et fitbit-armbånd ble brukt til å avvise voldtektsanklager er ett slikt eksempel. Nå skal ingen komme med urettmessige voldtektsanklager, det er en alvorlig beskyldning, men hva med forsikringsselskaper som vil ha tilgang på disse datene? Eller arbeidsgivere? Mange har nok friskt i minnet "husreglene" ved Haugerud skole hvor ett av kravene var:

Fritiden må disponeres slik at den ikke går ut over arbeidsinnsats og humør.

Tenk om arbeidsgiver av en eller annen grunn ikke er fornøyd og ber om data fra dine dingser som viser at du ikke har tilbragt din fritid etter arbeidsgivers ønske/forgodtbefinnende?  Hvilke konsekvenser kan dette da få for deg? Ønsker vi et slikt A4-samfunn?

Vi bør nok løfte disse problemstillingene frem og se på hvordan alle disse datane skal forvaltes.  Kunnskap er makt, og aldri har enkeltaktører sittet på mer kunnskap om hver enkelt av oss. Kunnskap og makt er også ansvar - hvem tar dette ansvaret?

Og ja, jeg har fremdeles lyst på en.....


UPDATE:
Kanskje flere som tenker som meg? Apple's Lack of Sales Data Raises Flags About Demand for Watch