Hvordan unngå skyttergraver?

Jeg holder en del foredrag om skole og utdannings fremtid. Til tross for at jeg snakker om noe som interesserer meg og som jeg jobber med synes jeg det er vanskelige foredrag å holde.  Det ene er at det er vanskelig å treffe sitt publikum, det er like lett å overvurdere og snakke over hodet på tilhørerne som å undervurdere dem.  Dette fordi strekket i laget er så stort.  Det andre er at dette tydeligvis er et veldig emosjonelt følsomt tema, folk er på ingen måte likegyldig til hva jeg sier. Noen treffer jeg og får overstrømmende tilbakemeldinger og det er selvsagt hyggelig, men av og til blir folk rasende på meg. Jeg er teknologioptimist og kommer der som mer eller mindre en dommedagsprofet.

Nå er det faktisk ikke slik at det er jeg som har funnet på den digitale utviklingen, eller jeg som styrer eller bestemmer at den finner sted, jeg bare påpeker hva som skjer og hva som er utfordringer og muligheter. Jeg mener at det er viktig at vi er våkne, oppmerksomme og bevisste slik at vi ikke blir "ofre" for utviklingen, men at vi har et bevisst forhold til den. Jeg mener det ikke er grunn til å pakke ting inn i bomull eller "underdrive" betydningen av de kreftene som er i sving. Jeg prøver bevisst å unngå å kritisere eller dømme, men likevel virker det som om mange tar mitt "budskap" veldig personlig, som om jeg river vekk grunnen under dem.

Jeg synes det er helt greit at folk kan synes mine foredrag er dårlige, eller at de er uenige med min argumentasjon, men jeg slutter aldri å forundres over hvor personlig folk tar dette og hvor emosjonelt mange reagerer.

Nå skal det sier at jeg stort sett møter høflige, hyggelige og konstruktive folk, men jeg ser likevel den emosjonelle reaksjonen dette gir hos enkelte, og ikke minst får jeg indirekte tilbakemeldinger om hvordan folk reagerer. En kollega av meg sier at det er to store frykter hos folk, det er mattefrykt og det er datafrykt.

Jeg er ikke redd for å provosere og folk må gjerne bli provosert, det er ikke det. Men mitt mål er ikke å støte, det er ikke jeg som har funnet opp internet.  Men internet utfordrer oss, det endrer kunnskap og kompetanse, det endrer så mye i livene våre. Utviklingen skjer så fort, den skjer selvom vi ikke liker det. Vi kan ikke fornekte den og si at vi liker bedre den gamle måten. Det vi kan er å ha et bevisst forhold til hva som skjer og ta grep i forhold til det.  Da må vi snakke om hva som skjer, da må vi forholde oss til det. Vi kan ikke som ved en tsunami løpe ut og sanke fisker når vannet trekker seg litt tilbake, da vil vi bli tatt av bølgen når den kommer. Hvordan ta denne samtalen uten å havne i en av to grøfter: teknologioptimister vs teknologipessimister?  Hvordan snakke om hva som skjer, hvilke utfordringer vi står overfor uten å støte fra oss dem som ikke liker utviklingen eller som finner den for krevende å forholde seg til? Jeg vet ikke.  Det jeg vet er at dette skjer enten jeg sier det eller ikke, men jeg tror bevisstgjøring er viktig. Er vi på offensiven er mulighetene så uendelige. Hvordan føre samtalen vet jeg ikke - gode råd mottas med takk.