Utdanningskonferansen del 2

Neste kvinne ut var Ine Eriksen Søreide, leder i KUF-komite og skolepolitisk talskvinne for Høyre.

Hun startet med et historisk tilbakeblikk og viste til IBM sjefens uttalelse fra 1975: han så for seg et verdensmarked på maks 5 datamaskiner. I dag er det ikke mulig å gå inn i et klasserom uten å se laptopper. I 1997 skulle ikke Eriksen ha ha mobiltelefon, idag sender hun 2800 sms i kvartalet.
Utviklingen går fort, og utfordring for skolen å holde tritt med en utvikling som går stadig fortere. Tempo for kompetanseheving av lærer har ikke hengt med.

Elevene har kompetanse om verktøyet, men ikke kompetanse om hvordan de skal omdanne det for læring.

Digitale verktøy er ikke et mål i seg selv, men et verktøy. Vi må ikke kaste lærernes dialog over bord med pc-ene. Tall elever pr pc har skygget for denne dimensjonen. Vi må ta vare på formidling og dialog med elevene - forsvinner det, får ikke elevene utnyttet de mulighetene digitale verktøy gir.

Enormt spenn i bruk av digitale verktøy, digital kompetanse er sammensatt. Lærerne må skille
mellom det som er bra og det som er dårlig, på basis av kunnskap. Skolen må lære eleven om personvern- digitale spor.

Bruk av digitale verktøy er ikke noen redning i situasjoner hvor en skulle gjort noe bedre, er ingen erstatning for formidlingsvene og kunnskap - folk vil vise at de er flinke til å bruke digitale verktøy og pøser på med PP lysark.

Eriksen avsluttet med å siterte Kristin Halvorsen: "vi trenger ikke pugge - info er ikke langt unna", Eriksen var uenig: "kunnskap er langt unna".
Digitale verktøy er kun det: verktøy. IKT middel for å fremme bedre læring for alle elevene.