Byråkrater som blogger

Anne Cathrine etterlyste for et par dager siden oss som jobber med pedagogisk bruk av IKT i bloggosfæren, og jeg ropte ut høyt min tilstedeværelse. Nå vil jeg si litt om dilemmaer jeg har følt på i forhold til dette.

Jeg er en offentlig tjenestemann(kvinne) i en posisjon som gir en viss grad av innflytelse. Når jeg uttaler meg offentlig kan jeg ikke helt fri meg fra min posisjon i yrkeslivet, selvom, som jeg skriver på profilen min: mine ytringer er av privat karakter og ikke nødvendigvis representative for hva Hordaland fylkeskommune står for. Dette gjelder spesielt det området jeg blogger om: skole, teknologisk utvikling, organisasjonsutvikling og samfunnsutvikling. Dette er områder som engasjerer meg og interesserer meg (var blant annet tema for hovedoppgaven min). Når jeg i tillegg er så heldig å få jobbe med dette emnet vil der helt klart bli overslag. De som eventuelt leser bloggen min vil lese med sine briller og lese ting inn i mine uttalelser som kanskje ikke var intendert fra min side. Dette er alltid en utfordring i kommunikasjon mellom mennesker, enten den er skriftlig eller muntlig.

Nå vet jeg at jeg har full ytringsfrihet så lenge jeg ikke bryter lover eller forskrifter eller sprer taushetsbelagt informasjon, men er det alltid klokt å ytre seg?

Jeg skal innrømme at jeg gikk en stund å ruget på om jeg skulle gå ut i bloggosfæren. Nå er jeg og heldig med at min sjef, Opplæringsdirektøren, er svært interessert i emnet og der er stor takhøyde og romslighet, så mine bevegrunner skyldes ikke interne forhold i HFK. I min posisjon, på fylkesnivå (eller kommunenivå) var det ikke noen andre som jeg kjente til.
Arne Krokan har tidligere etterlyst byråkrater som blogger, han vil vel egentlig ha alle ut i bloggosfæren. Nå gjør Anne Cathrine det samme.

Jeg tror mange byråkrater føler på det samme som jeg: vi er i en mellomposisjon, med en viss innflytelse, men likevel underlagt et hierarki, og må følge direktiver og retningslinjer fra personer og organ over oss. Det å ytre seg offentlig er ikke uten konsekvenser, med mindre det du sier er så tannløst at folk knapt legger merke til det: God jul og Godt Nytt År. Spesielt å blogge om emner som er relatert til din yrkesutøvelse er utfordrende.

Når jeg likevel valgte å gå ut i bloggosfæren skal jeg innrømme at det delvis var knyttet til jobben min. Jeg kunne ikke "misjonere dette budskapet" uten å etterleve det jeg prediket. Jeg trengte (og ønsket) å være en del av dette universet. For meg har det vært en ubetinget positiv opplevelse - det har vært utrolig lærerikt, gitt meg nye perspektiver på mange saker og jeg har blitt kjent med så mange hyggelige, flotte mennesker.

Vi lever i en tid hvor vi går gjennom en del paradigmeskifter. Tiden med strengt hierarkiske organisasjoner er på vei ut. Vi får flatere strukturer, med mer autonome arbeidstakere som fungerer i nettverk. Dette vil og få betydning for byråkratiet. Vi er bare i starten. Siden jeg begynte å blogge er flere av mine kollegaer kommet på banen, og enda flere vil nok komme. En del av våre nye kolleger har gjerne blogget i mange år allerede før de tar til i byråkratiet/arbeidslivet. Vi får se hvor veien går videre.