Friday, February 6, 2009

Byråkrater som blogger

Anne Cathrine etterlyste for et par dager siden oss som jobber med pedagogisk bruk av IKT i bloggosfæren, og jeg ropte ut høyt min tilstedeværelse. Nå vil jeg si litt om dilemmaer jeg har følt på i forhold til dette.

Jeg er en offentlig tjenestemann(kvinne) i en posisjon som gir en viss grad av innflytelse. Når jeg uttaler meg offentlig kan jeg ikke helt fri meg fra min posisjon i yrkeslivet, selvom, som jeg skriver på profilen min: mine ytringer er av privat karakter og ikke nødvendigvis representative for hva Hordaland fylkeskommune står for. Dette gjelder spesielt det området jeg blogger om: skole, teknologisk utvikling, organisasjonsutvikling og samfunnsutvikling. Dette er områder som engasjerer meg og interesserer meg (var blant annet tema for hovedoppgaven min). Når jeg i tillegg er så heldig å få jobbe med dette emnet vil der helt klart bli overslag. De som eventuelt leser bloggen min vil lese med sine briller og lese ting inn i mine uttalelser som kanskje ikke var intendert fra min side. Dette er alltid en utfordring i kommunikasjon mellom mennesker, enten den er skriftlig eller muntlig.

Nå vet jeg at jeg har full ytringsfrihet så lenge jeg ikke bryter lover eller forskrifter eller sprer taushetsbelagt informasjon, men er det alltid klokt å ytre seg?

Jeg skal innrømme at jeg gikk en stund å ruget på om jeg skulle gå ut i bloggosfæren. Nå er jeg og heldig med at min sjef, Opplæringsdirektøren, er svært interessert i emnet og der er stor takhøyde og romslighet, så mine bevegrunner skyldes ikke interne forhold i HFK. I min posisjon, på fylkesnivå (eller kommunenivå) var det ikke noen andre som jeg kjente til.
Arne Krokan har tidligere etterlyst byråkrater som blogger, han vil vel egentlig ha alle ut i bloggosfæren. Nå gjør Anne Cathrine det samme.

Jeg tror mange byråkrater føler på det samme som jeg: vi er i en mellomposisjon, med en viss innflytelse, men likevel underlagt et hierarki, og må følge direktiver og retningslinjer fra personer og organ over oss. Det å ytre seg offentlig er ikke uten konsekvenser, med mindre det du sier er så tannløst at folk knapt legger merke til det: God jul og Godt Nytt År. Spesielt å blogge om emner som er relatert til din yrkesutøvelse er utfordrende.

Når jeg likevel valgte å gå ut i bloggosfæren skal jeg innrømme at det delvis var knyttet til jobben min. Jeg kunne ikke "misjonere dette budskapet" uten å etterleve det jeg prediket. Jeg trengte (og ønsket) å være en del av dette universet. For meg har det vært en ubetinget positiv opplevelse - det har vært utrolig lærerikt, gitt meg nye perspektiver på mange saker og jeg har blitt kjent med så mange hyggelige, flotte mennesker.

Vi lever i en tid hvor vi går gjennom en del paradigmeskifter. Tiden med strengt hierarkiske organisasjoner er på vei ut. Vi får flatere strukturer, med mer autonome arbeidstakere som fungerer i nettverk. Dette vil og få betydning for byråkratiet. Vi er bare i starten. Siden jeg begynte å blogge er flere av mine kollegaer kommet på banen, og enda flere vil nok komme. En del av våre nye kolleger har gjerne blogget i mange år allerede før de tar til i byråkratiet/arbeidslivet. Vi får se hvor veien går videre.

6 comments:

kjemikeren said...

Det er helt klart vanskelig å trekke grensene av og til. Det er mye som skjer i skolen og i arbeidshverdagen jeg gjerne skulle blogget om, fått en åpen diskusjon om osv. Men så blir jeg hindret av uskrevne regler, tabu, og lojalitet. Det trenger ikke være store ting, men jeg merker at det er mange selvpålagte grenser ute og går, jeg gjør mitt beste for å formidle et budskap i forhold til IKT og undervisning, delekultur og utvikling av lærerrollen, uten å tråkke noen på tærne.
For deg må det egentlig være enda verre, tror jeg...

kirsle said...

Så har du klart å utfordre meg til å skrive eit innlegg - fekk ikkje plass til alt eg hadde på hjertet her.
http://www.kulturrikt.blogspot.com

June said...

Flott Kirsti. Innlegget på bloggen din var veldig bra og du peker på en del veldig viktige sider ved jobbene våre, og som gjør at vi av ulike grunner finner det unaturlig å ta disse temaene ut på webben. Synes og dine synspunkter på hvorfor du blogger var veldig bra. Vi er litt tilbake til en tidligere debatt om alle elever SKAL blogge og hvem blogging passer for. Du blogger og jeg blogger, og trives med det, og sier noe om det på nett. Hva med dem som ikke synes dette er et medium som passer for dem, byråkrat eller ikke? Men jeg forstår at Anne Cathrine savner dette nivået sin stemme.

kirsle said...

Takk, June. Når eg seier at "du har klart å utfordre meg", er det ros til deg fordi du legg opp til ein interessant debatt som triggar (sjølv meg) til eit innlegg. Et moment til: Det er vel ein grunn til at mange rektorbloggar og sjefsbloggar går i stå? Dei må vere så forsiktige at bloggen blir kjedeleg og tannlaus. Difor trur eg på Bård Vegard si form: Kort presentasjon av aktuelle saker frå dag til dag med ei personleg stemme. Det skal ikkje meir til enn ein post som "Vekas plate" og nokre bilete på Flickr, så har han eit forum mange besøker. Og det er jo fantastisk å kunne ytre seg direkte på statsrådens blogg? Ein skulle absolutt hatt denne formen for interaktiviet også på fylkesnivået, men er det ikkje sjefsnivået publikum vil vere mest interessert i å nå fram til?

Anne Cathrine said...

Skjønner dilemmaet ditt. Jeg glemte jo deg da jeg skrev innlegget, det er egentlig helt utilgivelig. Jeg følger alltid med på bloggen din. Jeg tror at du bidrar til en positiv utvikling, til å gjøre fylkeskommunen til noe mer enn en grå byråkratisk masse. Spennende med Solhjell som også blogger.

June said...

@Kirsti Rektorblogger er jo et nytt nivå igjen, ikke mange av dem.

@Anne Cathrine forstår godt at du etterlyser spesielt oss som jobber med pedagogisk bruk av IKT på fylkeskomunalt nivå. Poenget ditt om at endringer må gjennomsyre hele organisasjonen er helt riktig. Et betimelig spørsmål. Vi må ta det ansvaret når vi stiller krav til dere. Innlegget ditt var veldig bra, og har satt i gang tankevirksomhet hos meg.