I går, 3.2, var jeg på antikonferanse på Gardermoen. Konferansen var etter initiativ fra Leif, finansiert med hjelp fra IST, og var ment som et kritisk blikk på norskfaget. Prominente norsklærere fra bloggosfæren (Leif, Marita, Margreta, Jørn, Ingunn, Arne Olav) var samlet, et par skoleledere (Kirsten fra Randaberg vgs og Lars Tore fra Bryne vgs), IST og fra byråkrathold var Øystein (fra Kunnskapsdepartementet) og jeg.
Leif startet møtet med å si at det ikke var nødvendig med noe referat, for vi kom vel alle til å blogge om dette, og ganske riktig...... Jeg er forsåvidt sent ute med mitt bidrag, de fleste andre har allerede skrevet referat på nett. Ufordringen min er hva kan jeg skrive av interesse som ikke allerede er skrevet fra dette møtet? Jeg vi derfor ikke prøve meg på å gjengi møtet, men heller noen tanker i etterkant.
Ganske fasinerende dette, hvordan et internt brainstormingsmøte blir delt med offentligheten fordi vi alle har dette som en av våre arenaer.
Norge er et grissgrendt land med mange små skoler. Vi har en politisk ideologi om at slik vil vi ha det, for folk skal få bo i distriktene og kunne gå på skole i nærmiljøet. Dette gir en utfordring for de faglige miljøene ved skolene da mange lærere er den eneste på sin skole med sitt fag, og/eller at miljøet ellers er begrenset da det ikke er tilsatt mange lærere ved skolen. Dette gjelder spesielt grunnskole, med sine mange fådelte skoler, men er og en utfordring i vgo.
I går var vi mange bloggere som var samlet og vi har et lærende nettverk gjennom våre ulike virtuelle arenaer hvor vi henter tips, erfaringer, råd, trøst, m.m. Fellesskapet i cyberspace har gitt oss et nytt kollegium, dette var alle enige om i går. For noen av oss er dette gjerne et kollegium som gir større faglig utvikling enn det fysiske, hvor en hektisk hverdag tar en. Dette til tross for at vi alle er del av forholdsvis store miljøer.
Men hvis en overfører dette til vår hjemlige debatt om skoleutvikling, faglig utvikling og skolefellesskap, ser vi her et uutnyttet område for lærere ved små skoler eller skoler med små fagmiljø. Ved å danne seg nettverk og grupper i cyberspace får de tilgang til et personalrom med uante muligheter. Mitt råd er derfor: lærere, kom dere ut på nett, treff andre kollegaer der ute. Dere har alt å vinne. Og slipp elevene til i virtuelle læringsnettverk.
No comments:
Post a Comment