Wednesday, February 4, 2009

Blogging

Det er sagt at 2008 var det året "alle kom på nett", og at vi i 2009 virkelig vil få se konsekvensene av dette. 2009 er et valgår, og med det amerikanske presidentvalget friskt i minne blir det spennende å se hvordan norske politikere (og de tradisjonelle norske medier) vil håndtere dette. I dag kan en lese i BT at Statsministeren er blitt tvunget til å kommentere regjeringens syn i blasfemisaken som følge av en pressgruppe på Facebook.

Stadig tar nye politikere i bruk webben som ytringsarena: det er gledelig at Kunnskapsministeren er en av dem. Gledelig fordi vi som jobber med å få lærerne til å ta i bruk web i skolen trenger å kunne vise til at det er sammenheng mellom liv og lære. På mandag tok Kunnskapsministeren opp temaet skoleblogger på sin blogg. Han vil i februar omtale noen av de mange skolebloggene som finnes der ute. Selv fikk jeg positiv omtale på mandag og vil ydmykt takke for den. I dag er er nye blogger omtalt.

Selv er jeg ikke fotsoldat i skolen lengre, men i en byråkratstilling. Anne Cathrine etterlyser på sin blogg i dag hvor vi som jobber med pedagogisk bruk av IKT i skolen er. Vel, jeg er her!! Kirsti i Buskerud har og en blogg, men vi er vel ikke så mange. Kunnskapsdepartementets Øystein Johannessen nå har passert 400 innlegg på sin blogg. Så på samme måte som jeg oppfordret lærerne til å blogge, kan godt flere av mine kollegaer komme på banen, støtter Anne Cathrine der.

2 comments:

kirsle said...

No blei det plutseleg litt skummelt å vere i bloggosfæren,når både ministeren og andre promoterer bloggar. Sjølv reknar eg meg som nybegynnar og leikar meg med sjangeren enno for å finne ei form som passar meg. Må tenkje litt på om eg klar for å opprette ein ny blogg som berre skal handle om IKT - sett frå fylkeshuset. Du har funne ein fin stil på bloggen din, June.

June said...

Takk :-)
Du er jo allerede i bloggosfæren med en blogg med en form som passer deg. Jeg tror at vi som skal blogge må ha blogger som passer oss, og ikke bare blogge for bloggingens skyld. En blogg uten engasjement blir en kjedelig blogg. Hvem gidder lese den?