På Educa i Berlin i desember var Michael Wesch det store trekkplasteret. Nå kommer han på It's learning sin brukerkonferanse i Bergen i mars. Mike Wesch fikk et stort publikum når han la ut filmen The Machine is Us/ing Us, om tekst på nett, The Information R/evolution og A Vision of Students Today. Nå har han laget en ny video om anonymitet på nett. Denne anonymiteten knytter han både til industrisamfunnets fremmedgjøring og anomie. Anomie er et kjent begrep fra sosiologien, og ble lansert av en av sosiologiens tidligste teoretikere, Emilie Durkheim. Anomie oppstår når individet blir løsrevet fra sin identitet i et sosialt fellesskap. Da oppstår det normløshet, og et typisk tilstand av anomie vil kunne være i en krigssituasjon.
På nett vil vi og kunne løsrives fra vår identitet i et sosial fellesskap. Mange unge prøver på ulike måter å bruke nettet for å skape et sosialt fellesskap. Et slikt fellesskap har en del gode sider og en del utfordringer. I kjølvannet av utfordringene har vi debatter rundt nettvett, etiske regler, mobbing, etc. For mange er nettet som Andy Warhols 15 min of fame. Øystein Johannessen viste til noen svenske tilfeller av ungdom som utleverte seg for mye på nett for en tid tilbake. Dette er selvsagt et dilemma i våre idol-tider. Når blir det for mye? Mange unge legger ut mye "spennende" om seg selv på nettsamfunn, som blant annet Facebook. Vi har hatt debatter om deiligst.no og lignende nettsteder, hvor ungdom kan få uønsket eksponering i sin jakt på oppmerksomhet.
I vår frykt for denne "berømmelsen" må vi ikke gå i anonymitetsfellen, for anonymitet på nett er ikke bare bare det heller. I helgen hørte jeg en radiodebatt om hvorvidt nettaviser burde sensurere innleggene før de ble publisert, fordi anonyme innlegg kunne være grovt sjikanerende. Dette er en debatt som kommer opp med jevne mellomrom.
Anonymitet på nett kan i noen tilfeller være helt nødvendig: dette gjelder spesielt i land hvor regimer slår ned på uønskete ytringer. Desverre finnes det miljøer i Norge og hvor det å stå frem med meningene sine kan få en del uønskete sosiale konsekvenser. Atter andre ønsker å dele erfaringer på nett, som de ikke ønsker å bli identifisert med, for eksempel fortelle om psykiske lidelser. Dette er av interesse for andre, men som vedkommende gjerne ikke vil stå frem med.
I en ideell verden burde alle kunne fremstå med sin identitet på nett, men verden er ikke ideell. På nett mangler en del av de vanlig sosiale kontrollmekanismene som sensurerer våre ytringer. Ikke alle har den indre kontroll som stopper dem. En av problemene med å si noe stygt på nett et at en ikke ser reaksjonen til dem en ytrer seg mot. Når en ikke kan se den smerten en påfører andre er det lettere å ytre den. Noen vil hevde at når en er med på leken får en smake steken, det vil si at det er en av konsekvensene av å være på nett. Jeg er ikke enig i det. En slik holdning vil stoppe mange fra å bevege seg ut i cyberspace, og det ville i så fall være et tap for det samfunnet som befinner seg på webben.
Jeg tror ikke all verdens kontrollmekanismer kan forhindre dette. Vi må oppdra oss selv og våre barn til gode etiske og empatiske holdninger. Til syvende og sist er det vår indre kontroll som styrer atferden vår på nett. Og selvsagt ikke være blind for nettets "mørke" sider.
Wesch kommenterer selv videoen her.
No comments:
Post a Comment