Thursday, February 12, 2009

Læreren - et luksusgode?

Jeg jobber med prosjektet digital skole. Tanken er at digitale verktøy inn i skolen på en god pedagogisk måte skal bidra til at skolen møter de utfordringene dagens og morgendagens samfunn stiller til de elevene vi sender gjennom systemet. Vi ser at dette er utfordrende på mange områder. Når jeg jobber så tett med området er det ikke til å stikke under en stol at jeg grubler mye på hva er essensen i den revolusjonen vi er inne i og hvilke nye paradigmer vokser frem? Dette er mye mer omfattende enn å bare påvirke skolen, men skoleverket er en institusjon som har gjennomgått relativt få endringer til tross for store samfunnsmessige endringer. Når jeg hadde skrevet det forrige innlegget mitt var det noe som slo meg: i fremtiden vil tilgang på arbeidskraft være en utfordring (derav dette innlegget). I Norge begynner allerede deler av landet å føle på læremangel, i store deler av verden er det ikke tilgang på kvalifiserte lærere, samtidig som, igjen, utdanning er viktig.

Læreryrket er et av få yrker som ikke har opplevd effektivisering som følge av den industrielle revolusjon. I tidligere tider var det stor tilgang på mennesklig arbeidskraft og man trengte ikke være så velstående for å for eksempel ha hushjelp. Etter hvert som velstanden steg, prisen på arbeidskraft gikk opp og arbeidsbesparende maskiner kom inn i hjemmet forsvant hushjelpene ut. Slik gikk det på mange andre områder og; industri, jordbruk, fiske, bank, post, etc. Mange oppgaver som tidligere krevde dyktige fagpersoner blir i dag utført av hvermansen ved hjelp av digitale verktøy. Men alså ikke for læreryrket.

Kanskje er den tiden på hell at vi kan unne oss den luksusen det er å ha den lærertettheten som vi har, og læreryrket vil og bli effektivisert? Michael Horn kommenterer på nettstedet Disrupting Class en artikkel fra The New York Times om at høyere utdanning har hatt og vil ha en slik prisutvikling at vanlige folk ikke vil ha råd til det. Prisen på et 4-års universitetsstudie har gått opp med 76% på de siste 10 år. Dette vil selvsagt bli et stort problem om ikke der kommer noe til erstatning/løsning.

Omfanget av den offentlige sektor vokser, opplærings- og utdanningsbudsjettene ekspanderer og med en aldrende befolkning leter politikerne etter måter å holde de offentlige budsjettene i sjakk. Utdanningssektoren klager på manglende bevilgninger til det meste.

I USA har økte drivstoffpriser og finanskrisen ført til at mange skoler har innført 4 dagers uke for å spare penger (flere oppslag her, her, her og her).

Shaffer sa på sitt foredrag på Utdanningskonferansen at datamaskiner kunne "outsource" både hukommelse og tenkning. I en samtale sa han at hvorfor skal vi bruke krefter på lavere kognitiv tenkning (som f. eks gangetabellen) når teknologien frigir krefter til høyere kognitiv tenkning? Jo mer tid vi bruker på lavere kognitiv tenkning (pugg, memorering, faktasetninger, m.m.) jo mindre tid får vi til høyere kognitiv tekning (for eksempel så han ingen mening i nyordningen med at elevene i 10. klasse skal ha en delprøve i matematikk uten kalkulator).

Poenget er at med disse nye maskinene og den nye teknologien vil vi nok se en del fundamentale endringer i samfunnstrukturene, da det åpner seg muligheter vi ikke tidligere har hatt og kanskje er læreryrket et yrke som vil kunne måtte føle på det? Michel Horn hevder at denne disruptive teknologien, med ulike on-lineløsninger vil være svaret på disse utfordringene. Han snakker om undervisningsuniversiteter i stedet for forskningsuniversiteter. Ved disse universitetene er det virtuelle klasserom, som feks Smarthinking som reklamerer med følgende:

Affordability – StraighterLine courses cost less than a comparable course at a traditional college or university.
· Individualized and Live Academic Support – StraighterLine represents the only online education source providing up to 24/7 on-demand instructional guidance. The program leverages SMARTHINKING’s online tutors, which to date have provided more that 1 million tutoring sessions to college students.
· Flexibility – Courses have no fixed start or due dates and can be completed at each individual student’s pace.

Helga Hjetland og Frank Aarebrot sa på Utdanningskonferansen at disse digitale verktøyene snarere øker behovet for lærere, enn å redusere behovet.
I Aftenposten 7. feb 2009 i 10 bud for lærere er bud nr. 6 fra en tidligere rektor i videregående skole (twittret fra Guttorm):

6. Du skal ikkje vere redd for å stille deg mellom datamaskinane og elevane.

Helga Hjetland avsluttet innlegget sitt på Utdanningskonferansen med å si:
"vi er kommet lengre enn at IKT skal ta lærerens plass".

Hva er det behov for at disse lærerne skal gjøre? Det samme som før, med strøm på?

5 comments:

Leif said...

Interessant, du har en interessant diskusjon om læreren som et luksusgode. Det er kanskje like interessant å se på eleven som dette godet. Med tanke på hvordan vi lærer og hvordan vi kontinuerlig omskoleres, er det fornuftig å holde elever igjen i skolen i 13 år? Andre land reduserer det som i praksis har vært 13 år med obligatorisk skole til 12.

June said...

Du har helt klart et poeng. Det er ingen selvfølge å ha elever, og lengden på den obligatoriske skolegangen bør en gjerne se på. Var jo tema den gangen de innførte 6-årig skolestart. De ville da kutte ut det som i dag er 10 klasse. Argumentasjonen mot var at 15 åringer var for umodne til å ta valg om hvilken vgo de ville gå på. Nå når vi ser hele løpet under ett, kanskje det er på tide å ta debatten opp igjen.

Lektor Laastad said...

Veldig interessant det du skriver her. I følge Utdanningsforbundet vil man nå trolig i løpet av en tiårsperiode måtte erstatte over 9000 lærerårsverk i alderen 50+ i videregående opplæring. Dette er jo et skremmende tall, spesielt mtp at læreryrket gjerne blir sett på som lite attraktivt. Med den lærertettheten vi har i dag, er det likevel mange som sliter med å få til en tilstrekkelig tilpasset opplæring for alle elever. Hva skjer med tilpasset opplæring dersom læreryrket blir effektivisert?

Lektor Laastad said...

...Og ikke minst, hva skjer med elevene?

June said...

@Lektor Laastad: ja, hva skjer? Et interessant og veldig viktig spørsmål. Kan vi fortsette slik vi har gjort eller må vi tenke helt nytt? Det ser ikke ut som noen har svaret enda.