Friday, January 23, 2009

Kjedebrev - sosial web

I dag har "kjedebrevet" 7 things you don't need to know about me" eller 7 things meme gått som en farsott i blogsfæren i Norge. Dette begynte blant bloggere i USA før jul. To ting fasinerer meg med det som skjedde i dag. Jeg så på Jeanette's blogg i går kveld at hun var "tagget", og i formiddag var jeg selv "tagget". Til dette hadde jeg to reaksjoner: på den ene siden synes jeg ikke all verden om kjedebrev, og har ikke behov for å fortelle så mye om meg selv på nettet. Det er i grunnen veldig uinteressant. På den andre siden var det kjekt å bli tagget, for da er jeg ikke usynlig. Andre bloggere synes det var verdt å tagge meg. Blir litt som i en vennegjeng, du er en del av gjengen. Noe som er viktig for oss som sosiale vesener. Blir litt som å bli eller ikke bli invitert med på fest.
Det andre som fasinerte meg var hvordan folk etter hvert distanserte seg fra disse kjedebrevene, spesielt etter Arne's innlegg på sin blogg. Ble litt sånn at dette var gøy, men vi gjør egentlig ikke slikt. Jeg er helt enig med Arne i det han skrev, men hvorfor ble det viktig for oss å distansere oss fra dette, og ikke bare holde på med litt unyttig gøy?
Etter hvert som jeg beveger meg på nettet merker jeg hvordan de samme sosiale kodene som en møter i RL/1st life overføres til webben. Margretha skrev noe om kommentarer på bloggen sin. Hvordan hun føler behov for tilbakemeldinger og bekreftelser når hun skriver på nett.
Selv føler jeg på akkurat det samme. Noe av det jeg legger ut, er bare informasjon, mens andre ting jeg legger ut har jeg behov for tilbakemelding på, og får jeg ingen kommentarer kan det føles litt som å bli oversett og kanskje føler jeg meg litt dum og, var dette helt teit??. En tullete reaksjon selvsagt, men følelsen er der likevel. Kanskje fordi jeg er forholdsvis ny i bloggosfæren, og ikke er en person som har erfaring med å uttrykke meg offentlig?
Det å utrykke seg på nettet skiller seg fra "vanlig" kommunikasjon ved at en ikke umiddelbart får respons fra den en kommuniserer med, enten ved verbal eller ikke verbal tilbakemelding. På nett blir det i form av kommentarer, responsinnlegg, eller på Twitter ved retweets, og det kan ofte ta tid før den responsen kommer.
Dette kjedebrevet ble, slik Arne var inne på, litt som et sosialt lim mellom folk som kommuniserer mye med hverandre uten å se hverandre, og som en føler en kjenner og har et fellesskap med. De som ikke tar del i denne sosiale webben kan ikke forstå dette og harselerer en del med den "nettavhengigheten" folk føler. Det kan jeg godt leve med, men der blir en kløft her. For de fleste elever er del av denne sosiale webben på en eller annen måte, og har behov for den sosiale bekreftelsen som ligger i tilbakemeldinger på nett. Det å stenge dem ute fra dette sosiale fellesskapet kan føles hardt. De fleste lærere er ikke del av dette fellesskapet og forstår ikke hvordan dette oppleves, og synes det er et kjempeproblem med elevens sosiale liv online, spesielt i timene når de ønsker at der skal finne sted annen aktivitet.
Jeg er enig i at alt til sin tid, men en må kanskje finne seg strategier for å håndtere dette og det krever gjerne noen nye rutiner. Det ligger helt klart et potensiale i dette. Vi skulle sende "brevet" videre til 7 bloggere. Det tok ikke lang tid før folk gikk opp for bloggere å sende til. Dette viser hvilket potensiale som ligger i sosial web. Obama og hans folk forstod det, derfor vant han valget. Når vil norsk skole forstå det?
Så egentlig en takk til Guttorm som forsåvidt startet dette racet i går kveld, når han satte Jeanette i gang ved å gjøre henne oppmerksom på at hun var tagget.

6 comments:

Anonymous said...

Den ambivalensen du beskriver i forhold til dette fenomenet kjenner jeg meg godt igjen i!

Men perifert apropos til temaet: jeg oppdaget plutselig i kveld at jeg ikke hadde fått oppdateringer fra bloggen din i Google-leseren siden 23. desember. Dette gjelder bare din blogg - alle andre abonnementer ser ut til å komme som normalt. Har andre nevnt dette? Jeg prøvde å abonnere på nytt, men nyere poster kommer fremdeles ikke.

June said...

Takk for tilbakemelding :-). Der skjedde noe med rss-feeden min i julen. Jeg har prøvd å fikse det. Ser ut som det fungerer i alle andre lesere enn Google, har ikke funnet noen løsning på det. Om noen skulle ha et godt råd tar jeg i mot med takk :-)

Anonymous said...

Her har du summert opp samtalen vi hadde på gangen på skulen veldig bra - det var sjølvsagt som du er inne på, litt av utganspunktet for mitt innlegg som du refererer til også. Nokre gonger er det jo kjekt å prate i RL også! :) Det er veldig interessant det du seier om elevane i høve til dette med respons. Men eg veit ikkje heilt om dei er akkurat som oss, eller om dei er komne lenger - eg merkar at eg ikkje heilt kan kodane på MSN f.eks, er det OK å slutte ein samtale utan å seia at ein gjer det? Nokre elevar syns tydelegvis det, mens eg syns det er unaturleg. Må visst spørja dei!! Godt tema i norsktimane, dette!

June said...

Ja, vi hadde en interessant runde der :-) Litt mer instant communication enn det nettet tilbyr ;-)Enig med du, den virtuelle verden kan ikke erstatte RL, men de kan utfylle hverandre. Det du peker på om nettetikette blant elevene er interessant. Før telefonen var det uhøflig å snakke til noen en ikke var blitt introdusert for. Telefonen endret på det. Vi opplever det som uhøflig å ikke avslutte en samtale skikkelig, .......
De sosiale kodene og regler for skikk og bruk endrer seg. Tar vi med oss våre koder inn i cyber space, mens elevene lager seg koder i cyber space som de tar med inn i RL??? Vi får fortsette våre diskusjoner på gangen ;-))

Anne Cathrine said...

Jeg har i allefall inntrykk av at de elevene jeg har kontakt med og egne barn mener det er uhøflig å avslutte en MSN-samtale bare ved å logge av. Jeg har spurt elevene mine akkurat om det. De mener at det er som å slenge på røret uten å si "hade".

Kjenner meg forøvrig igjen i det du skriver. Jeg leser mange blogger, men jeg kommenterer ikke så ofte. Tenker at jeg skal gjøre det. Men mange ganger raser jeg gjennom og tenker videre og er logget av før jeg rekker å kommentere. Så du og andre skal vite at man blir lest(sett) men ikke alltid kommentert. Jeg er sikkert ikke alene om det. Så da var det litt artig med de 7 tingene.

June said...

Svaret jeg har fått er at dersom det er lenge siden de har snakket sammen (f.eks ikke sagt noe til hverandre på en time på MSN) sier de ikke "hade", men dersom de nylig (f.eks inne 10 min) har snakket sammen sier de "hade". Egentlig sier vel det at de avslutter pågående samtaler, men samtaler som "dør ut" henter de ikke opp igjen.
Når det gjelder å kommentere på andres blogger, har jeg og et forbedringspotensiale der.