NDLA lanserer til høsten lag 2, som er tenkt som en delingsarena for lærere (og elever) for digitale læremidler og en idebank for gode læringsopplegg. Utdanningsforbundet og forlagsbransjen synes ikke dette er noen god ide, som jeg har skrevet tidligere. De tviholder på det gamle, gutenberske paradigmet om copyright. Platebransjen prøver seg og, men sliter mer enn bokbransjen foreløpig.
Er så denne åpne delings- og remixverdenen levedyktig, reint økonomisk? Har det en fremtid i den kommersielle verdenen eller er det et overgangsfenomen. Dennis Hancock spør om der er et paradoks i denne Wikionomien. At det som er bra for dem som er først, ikke blir bra når "alle andre følger etter", og da endrer innovatørene strategi (viser til det Keynesianske prinsipp om sparing).
"What I mean by this is that while application of the wikinomics principles might appear to be the right thing for many companies and industries acting in their own self-interest, everyone adopting them at once could have similarly dire consequences - again, at least in the short-term."
Kanskje er det slik, kanskje ikke. Overganger kan være utfordrende og det er noe av det Hancock er inne på, at på kort sikt er det gjerne problematisk, selvom det kan være bra på lang sikt.
I fjor var det mestselgende Mp3 album et album som var lansert under Creative Commons lisensen. I prinsippet kunne alle laste det ned gratis, likevel valgte ungdom (?) å betale for nedlastingen, noe som ga $1.6 millioner i inntekter første uken.
Tilbake til copyright vs. deling/remixing. Lawrence Lessig, som er jusprofessor ved Stanford University og grunnlegger av Stanfords Center for Internet and Society og av Creative Commons, har nylig kommet ut med en bok om emnet; Remix: Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid Economy. Her er et intervju gjort med Lessig i den forbindelse. Selvom intervjuer skal ha seg frabedt remixing av sitt arbeid, kan du finne det her på YouTube.
Er egentlig noe originalt? Copyright eller ikke, er ikke det vi stort sett gjør remixing? Vi leser noe, hører noe, erfarer noe og setter dette sammen til et nytt hele, gir det ut i bok og tar copyright på det (vet jeg provoserer nå). Men hvor mye er genuint vårt eget? Og er vi i så fall, på lang sikt, tjent med en slik eiendomsrett? Medisinske firmaer ønsker å ta pantent på mennesklige gener; kan et firma "eie" genene våre og gjøre profitt på dem? Og om de gjør profitt på dem, kan de nekte andre å gjøre det samme?
Howard Gardner snakker i boken "Five Minds for the Future", om at en av de viktigste evner i fremtiden vil være synthesizing minds, evnen til å trekke ut informasjon i vår informasjonsoverflod og sette dette sammen i en meningsfull kontekst som kan formidles til andre. Dette innebærer og evne til å skille ut relevant informasjon fra irrelevant informasjon. Det er og viktig med creative minds, evne til å avdekke og forklare nye fenomener, problemer og spørsmål.
Jeg tror jeg vil avslutte dette innlegget med et sitat fra 1100-tallet, men som absolutt er like aktuelt i dag:
"We are like dwarfs sitting on the shoulders of giants. We see more, and things that are more distant, than they did, not because our sight is superior or because we are taller than they, but because they raise us up, and by their great stature add to ours."
Newton remixet dette, i et brev til Robert Hoke, til:
"What Descartes did was a good step. You have added much several ways, and especially in taking the colours of thin plates into philosophical consideration. If I have seen a little further it is by standing on the shoulders of Giants."
... og for noen skuldre vi sitter på....
her er en annen variant av sitatet (fra Wikipedia):
"Who sees further a dwarf or a giant? Surely a giant for his eyes are situated at a higher level than those of the dwarf. But if the dwarf is placed on the shoulders of the giant who sees further? ... So too we are dwarfs astride the shoulders of giants. We master their wisdom and move beyond it. Due their wisdom we grow wise and are able to say all that we say, but not because we are greater than they"
En liten sluttkommentar:
På Chris Andersons blogg The Long Tail er der et innlegg om Open Source Hardware.
No comments:
Post a Comment