Wednesday, January 21, 2009

Hønen og egget

Teknologi former samfunn og menneskene i det. I samfunn som har oppfunnet hjulet tenker og oppfører menneskene seg helt anderledes enn i hjulløse samfunn, og samfunn med skriftkultur er kvalitativt ulikt samfunn uten skriftkultur. Når det gjelder den teknologien vi for tiden driver å innfører i skolen, er retorikken at når den er usynlig er den blitt funksjonell. Et motargument er at teknologien aldri vil bli usynlig, da vi lever i en konstant og never ending teknologisk utvikling, så vi vil hele tiden slite med "imigrant" problematikken, jfr. bil, telefon, tv, pc, etc.

Skolen er et system med stort kontrollbehov. Det er bygget opp rundt forutsigbarhet, kunnskap og kompetanse. Lærerne går på skole og tilegner seg en kompetanse som de etter gitte premisser videreformidler. Slik får vi kvalitetskontroll av det arbeidet som gjøres og skolen leverer kompetanse til samfunnet. Inn i dette ordnete systemet dukker der plutselig opp uorden i form av en liten boks. Denne boksen utfordrer alle de rammer som skolen er bygget opp rundt; kontroll, forutsigbarhet, kompetansehierarki, kunnskapssyn, etc. Naturlig nok gjør dette at organisasjonen skole havner i en tilstand av kos og handlingslammelse, for den er ikke strukturert for disse utfordringene, har ikke strategier for å løse dem eller begrepsapparat til å fortolke det. Veldig mange mennesker møter denne type utfordringer med motstand eller fornektelse, lærere er intet unntak. Det vanligste argumentet mot PC'er er at det ble innført uten de nødvendige forberedelser, både i form av organisatoriske tiltak og kompetanseheving av lærere, de tradisjonelle modellene vi bruker i skolen. Det snakkes og mye om at vi må ha en pedagogikk som er tilpasset dette paradigmet.

Men, kravet om digital kompetanse i skolen er ikke nytt, L97 sa noe om det. Pc'er har vært i skolen siden jeg gikk på gymnaset på 80-tallet, uten at det har fått nevneverdige konsekvenser. Sjefen min, Opplæringsdrektøren i Hordaland fylkeskommune, sa ved innføringen av elevPC'ordningen at han håpet at dette ville bli en brekkstang for endring inn i skolen. Og da er vi til poenget med innlegget mitt, kan den endringen vi er på jakt etter skje på bakgrunn av en teoretisk tilnærming eller må vi bare "hoppe ut på dypt vann og lære oss å svømme"? Det vil si "presse" PC'ene inn i skolen og leve i en midlertidig tilstand av kaos og fustrasjon?

I disse dager har vi erfaringsssamlinger for skolene i Hordaland, og jeg å si at jeg er imponert over hva som har skjedd på det 1,5 året vi har hatt elevPC'ordningen. Fra å være i en tilstand av handlingslammelse, med fokus på tekniske utfordringer, tar nå skoler og lærere grep og kontroll, og utnytter de mange mulighetene de har fått. Lærene endrer på undervisningsoppleggene sine, får nye rutiner, samarbeider på nye måter, deler opplegget og tips. De ser nye muligheter for læring og tilpasset undervisning, som ikke var mulig uten teknologien, og dette bare øker etter hvert som de får nye erfaringer og økt kompetanse. Fra å være samlinger hvor mye fustrasjon luftes ut, er nå dette samlinger hvor lærerne tar en offensiv holdning. Fra å være litt i en offerrolle er de nå aktive i å forme sin egen tilværelse.

Rett skal være rett, ikke alle lærere er der enda, og dette handler om kompetanse. De må ha en viss minimumskompetanse for å oppleve mestring i Den digitale skole. Ikke alle har denne, og ikke alle klarer å mobilisere nok energi til å skaffe seg den. Dette er en kjempeutfordring, for strekket i laget blir bare lengre og lengre. Noen lærere raser av gårde og blir fustrert og fortvilet over sinkene i kollegiet, og "sinkene" blir tilsvarende fustrerte over følelsen av tilkortkommenhet. Argumentet om at vi må bare vente til disse går av med pensjon holder ikke av mange grunner. For det første bør disse lærerne få lov til å bli pensjonister med flagget til topps (med verdighet), ikke gå av som avdanket "vrakgods, som er gått ut på dato". For det andre har elevene rett på samme kvalitet på opplæringen uvhengig av hvem som underviser dem. Vi hadde ikke godtatt at en lærer fant ut at basiskompetansen skriving dropper vi i mine timer. Stakkars de elevene som har mange lærere i den kategorien, eleven får ikke sitt undervisningsår om igjen.
Fremdeles er vi i en tilstand av kaos i skolen, fremdeles har ikke Den digitale skole funnet sin form, men vi er på vei. Denne utviklingen tror jeg ikke hadde vært mulig om ikke lærere og elever hadde fått den tilgangen på teknologi som egen bærbar pc innebærer. Og nå når de har teknologien, endres og rammer og paradigmer - og handlingsmønstre. Ett og et halvt år er ikke lang tid (ja, jeg vet at vi har hatt pc'er i skolen lengre, men det var likevel et avgrenset fenomen). Om nok halvannet år er hele vgo i Hordaland fulldigitalisert. Blir spennende å se hvor vi er da.

7 comments:

bjolav said...

Vi er nok i en startfase mht digital skole selv om mange skoler har holdt på en stund. Savner at noen tar tak i og definerer hva som egentlig ligger i begrepet digital kompetanse og hva som er minstemål vi skal sette til lærerstanden når de gjelder å implementere dette i egne fag. Variasjonen er veldig stor her. Det betyr at enkelte elever kan få veldig forskjellig undervisning.

June said...

Det har du helt rett i, det er store sprik i synet på digital kompetanse. Nå jobbes det med akkurat det du peker på, så forhåpentligvis kommer det noe snart. Uansett tror jeg det er et bevegelig mål. Digital kompetanse i dag kommer ikke til å være det samme om 5 år, men det må ikke forhindre oss fra å ta tak i det.

kjemikeren said...

Flott innlegg!

På samlingen hos oss i dag ble det en del diskusjon omkring dette med kontroll/juks i diverse prøvesituasjoner - fra småprøver til eksamen. Jeg skrev ikke noe referat, dessverre.

Angående digital kompetanse er vel et av problemene at den må balansere mellom teknisk kompetanse (kjenne til programvare, søkefunksjoner, formattering osv) og en generell bruk (som et slags usynlig verktøy i annet arbeid, samarbeidsverktøy, wewb 2.0 osv). Denne balansen er fryktelig vanskelig å definere. Jeg har tro på at vi må begynne med helt konkrete minstekrav i tekniske ferdigheter, så vil resten komme lettere. Disse kravene må være uttalte, og settes til både lærere og elever. Lærerne trenger ikke å kunne MER enn elevene her. Men de må klare å utfordre elevene slik at elevene utvikler ferdigheter og etterspør f.eks. effektive måter å bruke pc på.

June said...

Takk :-) Jeg tror du er inne på noe veldig viktig. Men som du sier balansen er vanskelig å finne.

Liv Marie Sørjordet Schou said...

Veldig bra innlegg, det er stor forskjell innad i lærerkollegiet når det gjelder digital kompetanse, ikke alle er med i denne utviklingen, men vi må fortsette utviklingen og utdanningen av dem som går den digitale veien. De andre gjør en god jobb andre på andre områder, som du så godt sier. Det er viktig å huske på i denne prosessen.

Svend Andreas Horgen said...

Dette var et veldig godt skrevet innlegg og setter ord på det mange opplever. Jeg observerer også at når du kaster ut noe, så går det en tid og så skjer det noe mer enn en skulle tro. Skoleverket består av intelligente mennesker, men det er klart at noen trenger mer tid enn andre.

Jeg tror det viktigste for å lykkes er å sette inn katalysatorer. Ting Tar Tid, men det må ikke få ta for mye tid. Gode eksempler, samlinger, fokus på god bruk er viktig.

Jeg likte spesielt fokuset ditt på at de som ikke vil, de som ikke har energi, må kunne gjøre det gamle og gå av med verdighet, uten å føle seg ubrukelig. Det er trist dersom teknologien får ødelegge selvfølelsen. Vi må derfor formidle teknologi som en mulighet. Dette er vanskelig.

June said...

Takk for hyggelige kommentarer. Vi har et godt stykke igjen før digitale verktøy er en naturlig del av skolen. Det er store utfordringer, og enda har vi ikke alle svarene.