Wednesday, April 10, 2013

Hvem eier deg?

Samfunnet er i endring, teknologisk utvikling og økt kunnskap utvider grensen for hva i vet og hva vi kan gjøre. Dette utfordrer de modeller vi opererer med innen økonomi og lovgivning, og nå er det på tide å våkne.  Det første prøverørsbarnet medførte at vi kunne skape mennesker i petriskåler, sauen Dolly at vi kunne reprodusere/klone patterdyr.  Etterhvert som DNA- forskningen går sin gang kan grensene mellom biologi og teknologi viskes ut. Dersom vi fortsetter med tankegang fra industrisamfunnet kan dette få katatrofale konsekvenser. Etter Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten kom ideen om opphavsrett, copyright og patenter.  Kunnkap ble noe som noen eide og skulle beskytte.  Kunnskap gikk fra å være et kollektivt fenomen frembrakt gjennom samarbeid, deling og akumulasjon av kunnskapsutvikling til å bli en vare, havne i privatsfæren og betraktes som en eiendom.

Ettersom teknologi og kunnskapsutvikling i samarbeid gir oss stadig ny innsikt, mener noen at de har rett til  eie denne kunnskapen. Bioteknologifirmaer og legemiddelfirmaer samler inn genprøver fra deg og meg, og gjennom den kunnskapen skaffer det seg kunnskap om vårt genmateriale, som de tar på patent på! Patent på mennesklige gener? I tillegg bruker de den kunnskapen de tilegner seg til å modifisere maten vår, som mais. Nå må bønder betale de som eier patenten på genmodifisert mais for å få lov å dyrke den.  Bøndene må bevise at de ike dyrker denne genmodifiserte maisen, men i praksis blir de tvunget til å dyrke den. Vår hverdagsmat, frembrakt gjennom Moder Naturs utvikling skal plutselig patenters av noen multinasjonale aktører som dermed får kontroll over verdens mat.  Dette oppropet sier vel sitt:

It’s unbelievable, but Monsanto and Co. are at it again. These profit-hungry biotech companies have found a way to exclusively ‘own’ something that freely belongs to us all -- our food! They’re trying to patent away our everyday vegetables and fruits like cucumber, broccoli and melons, forcing growers to pay them and risk being sued if they don’t. But we can stop them from buying up Mother Earth. Companies like Monsanto have found loopholes in European law to get away with this, so we just need to close them shut before they set a dangerous global precedent. And to do that, we need key countries like Germany, France and the Netherlands -- where opposition is already growing -- to call for a vote to stop Monsanto’s plans.

Et annet problem er de store nettaktørene som Google og ikke minst Fcebook.  De skaffer seg en uendelig rekke med informasjon om deg og meg som de gjør om til en vare som de tjener gode penger på.  Selv om du bruker deres tjenester, betyr det at de har rett til å samle inn all den informasjonen? Informasjon du ikke en gang vet de samler om deg. At de har rett til å selge den videre? Facebook, som er den absolutt råeste aktøren i markedet, lar deg ikke en gang selv bestemme hva som skal deles av informasjon om deg.  Selv om du vokter på deres stadig endrete privacy-innstillinger, er det ikke mulig å fullt ut styre hva som deles hvor. Dessuten hva skjer med all den informasjonen de har lagret om deg? Facebook er virkelig Hotel California på sitt verste: you can check out any time you like but you can never leave.

Nå er det på tide at hvermansen og politikere tar denne utviklingen på alvor, og i stedet for å løpe de internasjonale plate- og filmselskapenens ærend og jakte på ungdom som leter etter film og musikk på nett og gjøre dem til kriminelle, er oppmerksom på en utvikling som er mye mer problematisk.
Hvem eier deg?  Dersom Facebook eier informasjonen om deg (sjekk hva du har godtatt når du ble medlem) og bioteknologiselskapene eier genene og maten din, hva står da igjen? Hvilken rett har Mark Zuckerberg til å si at "privacy is history" og definere hvilken informasjon om deg som skal deles og komersialiseres, og til hvem? Som det står i denne artikkelen: "Facebook 'erodes any idea of privacy' ".

Teknologisk utvikling er bra, sosiale medier er bra, men ikke at noen få aktører får drive selvtekt og beslaglegge det som tilhører deg og meg, og oss alle, våre barn og vår fremtid, kalle det privat eiendomsrett og ha lover som patentregime og copyright, som gjør deg og meg til en kriminell bare for å leve et normalt liv. Skal de få lov til å styre hva vi spiser eller ta kontroll over informasjonen om vårt privatliv bare fordi vi bruker deres tjenester?


3 comments:

Kjell Arild Welde said...

Svaret på siste spørsmål er selvfølgelig ja! De som kommer først tar det de vil ha. Lovene kommer bestandig senere og det er bestandig lurt å ha en god advokat.

We are programmed to receive, not to leave.

De største vinner.

Asa Linderborgs pappa sa: "Meg eier ingen." Det ble også tittelen på henne selvbiografiske bok. Jeg synes det er et fint motto, selv om jeg det ikke er sant.

Paul Chaffey said...

Jeg skal ikke stille spørsmålstegn ved engasjementet, men jeg skulle ønske du var litt mer presis i påstandene dine. For eksempel i forhold til to tre sentrale poenger når det gjelder lovgivning om immaterielle rettigheter:

1) Hemmelighold hindrer deling av kunnskap, lovhjemlede ordninger (patenter, opphavsrett og designbeskyttelse) gjør det motsatte.

2) Man kan ikke opphavsrettsbeskytte kunnskap. Det er åndsverk som har fått et vern mot at andre kan dele noe som tilhører deg. Hadde det ikke vært slik vile det vanskelig å være forfatter eller fotograf.

3) Du blandet sammen en rekke ulike typer IPR. Patenter er ikke det samme som opphavsrett. Patenter har en levetid på bare 20 år. Det er ikke meningen å låse noe inne for alltid. Tvert imot er det en samfunnskontakt for å sørge for spredning av kunnskap (i motsetning til hemmelighold).

4) Opphavsrett inntrer automatisk for alle som produserer noe med verkshøyde og har ingen ting med store og rike bedrifter å gjøre.

Når du er så negavtiv burde du forklare hva du vil ha i stedet for dagens IPR-lovgivning. Stortinget har en stortingsmelding om IPR til behandling akkurat nå. Da er det viktig å spille inn eventuelle forslag til endringer.

June said...

Dette er komplisert, Paul. I en så kort artikkel som det blogginnlegget jeg skrev kan jeg umulig dekke alle fasetter. Blogginnlegget var ikke ment å gi svar, men mer å stille noen spørsmål. Det du peker på viser mye av utfordringen i dette regimet: hva er kunnskap og hva er åndsverk. Hva kan en opphavsrettsbeskytte og hva kan en ta patent på?

For å ta det siste du skrev: opphavsrett skjer automatisk for alle. Jeg har da ikke påstått noe annet. Det jeg stiller spørsmål ved er om den informasjonen en del aktører (store eller små) får tak i om det er av en slik karakter at de kan kreve opphavsrettsbeskyttelse eller ta patent på den. Ta for eksempel gener - kan noen kreve patentrett på gener?

Som du sier en kan ikke opphavsrettsbeskytte kunnskap, hva er da gener? Når noen har patent på gener som finnes i genmodifisert mais, og bønder mer eller mindre tvinges til enten å dyrke denne maisen eller kunne bevise at deres mais ikke inneholder de patentbeskyttete genene hva betyr det for samfunnet? Dette er mat vi er avhengige av og som moder natur i utgangspunktet har gitt oss.

Denne artikkelen sier at patent på gener er til hinder for medisinsk fremskritt: http://www.wired.com/business/2013/04/gene-patents-are-impeding-the-future-of-medicine/

Se også denne fra USA hvor et legemiddelfirma trekkes for retten nettopp rundt denne problemstillingen http://singularityhub.com/2013/04/22/us-supreme-court-to-decide-whether-or-not-genes-can-be-patented/

Hvor ligger samfunnskontrakten når forskere går til sak fordi det hindrer forskningen. Det er også en rekke eksempler på patent-troll, hvor firmaer bruker patentregimet for å forhinder konkurenter uten selv å ha intensjon om å sette produktene i produksjon , eller at de ikke bruker patenter de sitter på (NPE). Er det i tråd med samfunnskontrakten?

Dessuten kan komplekse produkter tilskrives en enkelt produsent? Ta saken mellom Apple og Google hvor Apple mente Motorola tok for høy avgift på sine patenter, eller saken om Apple og Samsung.

Hva med at Amazon har tatt patent på bruktsalg? Er det noe en kan ta patent på? Videresalg av ting en har kjøpt? http://www.forbes.com/sites/timworstall/2013/02/06/is-the-patent-system-broken-well-amazons-just-patented-the-sale-of-second-hand-goods/

Kan gener, enten de er funnet i regnskogen i Brasil eller i menneskropper behandles slik som produkter som er "funnet opp"? Hvor går grensene?

Med hensyn til opphavsrettsbeskyttelse er den modellen vi har designet for en analog tid. Det fantes ikke slike lover før Gutenberg. Kan vi fortsette å tenke i de samme baner om opphavsrett slik vi har gjort. Hva er genuine åndsverk og hva skapes av flere? Når er opphavsrett overtrådt? Hvordan ivareta det du skriver i en digital tidsalder?

Når du bruker en tjeneste i skyen, hvilken informasjon har tjenesteleverandørene rett til å samle om deg? Hvordan har de rett til å bruke den? Gir du fra deg aller rettigheter om din informasjon selv om du bruker slike tjenester, og kan selskapene kreve det av deg? Hvilken informasjon om deg eier du?

Jeg har ikke svarene, men jeg mener dette er problemstillinger i en viktig debatt.


Se forøvrig denne, en god artikkel på emnet.
http://midimagic.sgc-hosting.com/copyrong.htm