Monday, April 1, 2013

Disruption beyond the MOOCs? Hva kommer etter MOOCene?

For tiden er det mye snakk om MOOCs. Stadig flere universiteter henger seg på bølgen, nå sist Australia, hvor utdanningsministeren den 21. mars åpnet den australske versjonen Open2Study.  I Tyskland utlyses det stipend på 250 000 euro for dem som kommer med gode ideer til MOOC.  Jeg har etterlyst norsk initiativ, det samme har Bent Kure ved UiO.

Så positiv som jeg enn er til MOOC, har jeg likevel noen refleksjoner.  Hvem er det som kommer til å benytte seg av disse tilbudene? Vil MOOC bli slik at mye får mer? De jeg kjenner som har hengt seg på og tatt en MOOC er folk som allerede har mye utdannelse. Det er allerede skolerte akademikere som synes dette er kjempegøy.  Jeg vet ikke, men jeg lurer. Hvem er det som tar disse kursene? Er det unge mennesker som tar det i stedet for å følge "vanlig høyere utdanning", unge som ellers ikke ville tatt høyere utdanning, fungerer de som tillegg til eksisterende utdanning eller blir de etter- og videreutdanning?

I en verden som trenger kunnskap og kompetanse mer enn noen gang sliter vi med at ungdom med utdannelse ikke får jobb, samtidig som arbeidsgivere sliter med å få fylt stillinger fordi de ikke får fatt i kvalifisert arbeidskraft. Mange ungdommer får ikke tatt utdanning fordi kostnaden ved å skaffe seg høyere utdanning er for stor, og dem som gjør starter yrkeskarrieren med stor og tung studiegjeld.

Frafall i videregående forklarer mange med at ikke alle egner seg for teoretisk kunnskap, vi må få dem i praktisk arbeid.  Dette til tross for at det knapt finnes yrker hvor ikke teoretisk kunnskap er viktig, det være seg om du skal være tømrer, elektriker, hjelpepleier eller andre "praktiske" yrker.

Hva om vi designet et system bygget for suksess? Et system som tilpasset seg den lærende og som var designet for at du skulle lykkes, i ditt eget tempo?  En som prøver nettopp det er Eugene Wade.  Han står bak UniversityNow. Dette er en utdanningsstartup basert i San Francisco (som det meste annet).  Han mener at alle kan lære, og vi trenger at alle lærer.  Det er ny semesterstart hver mandag, også i feriene, og du følger progresjonen i ditt eget tempo.






Målet er at alle som starter skal fullføre studiet sitt. Utdanning skal være tilgjengelig for alle, både praktisk ved at det er online, og økonomisk ved at det ikke koster all verden og når du ikke dine fagmål betaler du ingenting.

Nå er ikke den online-tanken det mest disruptive, men det faktum at Wade prøver å skape en plattform bygget for suksess. Han utfordrer noen idèer vi har om læring, og viser til sin egen bakgrunn, som førstegenerasjon i blandete klasser i USA. På samme måte som det ble hevdet ved innføringen av obligatorisk grunnskole at ikke alle kan lære å lese og skrive, på samme måte hevder vi i dag at ikke alle egner seg for høyere utdanning. Walde er ikke enig.  Dersom han lykkes med sin plan med UniversityNow vil det virkelig være disruptivt, det vil endre mye innen utdanning. Så har da også dette tiltaket gjort at Forbes har utnevnt UniversityNow til en av de mest disruptive businesses i 2013 og Eugene Wade til en av de 12 mest disruptive personer i 2013, foran navn som Salman Khan og Daphne Koller. Michael Horn, en av forfatterne av Disrupting Class sier da også:

 "We'll see UniversityNow and others rise up and get more attention as their ultra-affordable degrees (no government dollars or loans needed) that are aligned to real work-force needs gain increasing traction in today's market. Some will take the best from MOOCs and mash them up with teachers, tutors, coaches and more to give students a complete learning experience."

Under følger en TEDx Talk han har holdt og en video om UniversityNow. Se og døm selv.







http://blogs.hbr.org/anthony/2013/01/disruptive_trends_to_watch_in.html

http://www.forbes.com/special-report/2013/disruptors/index.html

http://www.insidehighered.com/quicktakes/2013/03/21/australian-mooc-platform

https://www.open2study.com/





3 comments:

Alastair Creelman said...

Mycket intressant June. Bara en liten detalj. Om du skriver en titel på engelska och sedan artikeln på norska blir det svårt att twittra - alla tror att artikeln är på engelska ;-)

June said...

Takk, Alastair. Point taken, som de sier på godt norsk. Ser den, henger nok sammen med min trang, noen vil vel kanskje si uvane, med å snakke newnorsk. Jeg blander nok for mye i mitt språk. Tror det blir slik når en lever med ulike språk - som en samtale jeg tilfeldigvis ble en fasinert overhører av på t-banen i dag. Det var tre damer, sannsynligvis fra nord-Afrika, hvertfall Afrika. De snakked halve setninger på flytende norsk og halve setninger på sitt språk. Det gjorde de alle tre, og det var den mest naturlige ting. Det var ikke kun enkeltord men en herlig blanding av to språk. Slo meg etterpå at jeg kan blande engelsk og norsk på samme måte. Noen vil si det ødelegger språket, andre at det beriker det. Vet ikke hva sier du, som definitivt er bilingual selv?

Lektor Thue said...

Jeg underviser 3. klasse i år, og elevene er klare for å bli studenter. Selv om de har omvendt undervisning og er svært fortrolige med videoforelesninger, samt er blitt presentert for MOOCs, er det ingen av dem som vurderer en online studentkarriere.

Det overrasker meg igrunnen ikke, og jeg tror aldri vi vil miste universitetene våre til MOOCs eller liknende. En elev som er klar for høyere utdanning vil i all fremtid søke å gjøre dette i et miljø der han/hun vil treffe likesinnede samt professorer o.l. de kan diskutere med og lære av. I tillegg er jo selve studenttilværelsen en fantastisk del av livet de aldri vil bytte ut med en MOOC.

Likevel MÅ det komme en viktig endring på universitetene og den tror jeg er at forelesningene må filmatiseres. Dette er en ønskesituasjon for alle når alt kommer til alt: Elevene foretrekker å se forelesningene på video, professorene vil foretrekke å slippe all undervisningen og få mer tid til å forske, ledelsen vil glede seg over billigere drift, og tilværelsen på Campus kan i større grad brukes til det den bør brukes til: Kollokviegrupper, veiledningsgrupper og spørretimer der professorer (men kanskje i større grad hovedfags- og doktorgradsstudenter) svarer på spørsmålene grunnfagsstudentene måtte ha.

Skal universitetene overleve, vil de bli nødt til å matche MOOCene på online forelesninger. Det vil de selvsagt klare, og når de først har klart det, vil MOOCs for alltid være en B-løsning fordi MOOCene aldri kan tilby det herlige studentlivet.