Så oppsummert kan vi si at i Norge er "løsningen" på vår "skolekrise":
- mer teoretiske fag, på bekostning av praktisk-estetiske fag
- lenge leve matpakken, varm mat i skolen er for pyser
- testing, testing og atter testing, både anonymt og karakterer fra 5. klasse
- konkuranse, både mellom lærere og mellom skoler, og mellom elever
- skille gode og dårlige elever
- lekser, mye lekser
- offentliggjøring av testresultater
- private skoler
Så kan vi se hva det landet som nå i flere år har scoret på topp på Pisa gjør:
Denne artikkelen fra The Atlantic forteller det ganske så tydelig, vel verdt å lese.
Her kommer kortversjonen:
- mindre lekser
- engasjerer elevene mer i kreativ lek
- ingen private skoler (ei heller universiteter)
- ingen standardiserte tester (før etter videregående, og denne er frivillig)
- det er ingen ord for "accountabillity" - "Accountability is something that is left when responsibility has been subtracted"
- finner liker ikke konkuranse: real winners do not compete
- det er ingen lister over gode og dårlige skoler i Finland. Det som driver utdanningspolitikken er ikke konkuranse mellom skoler og mellom lærere, men samarbeid.
- I Finland er de opptatt av at skolen skal være trygge, sunne omgivelser for barn derfor har de:
- - gratis skolemat!
- -god tilgang til helsetjenenster
- - psykologisk helsetjenenste
- - individuell studieveiledning
- I Finland sier de også at problemet innen utdanningssystemet er ikke etnisk diversitet, men økonomisk ulikhet, og det er denne problemstillingen utdanningsreformen prøver å møte.
Dette er helt andre toner enn vår hjemlige utdanningsdebatt. Hvis vi vil komme i samme liga som Finland bør vi ikke da ta med disse faktorerne når vi diskuterer hva vi skal gjøre, i stedet for å tro at det er noe galt med foreldre, elever, lærere og disiplin? I Finland er elevene hele mennesker og ikke læremaskiner. Hva skal vi gjøre?
6 comments:
Veldig bra June, som jeg skulle skrevet det selv. En annen side av Finlandsdebatten er at de som vil ta livet av PCene i norske skoler fremhever (og har vært og sett) at de bruker lite PC i Finland....
Takk, Marianne.
De som vi ta livet av PC'ene har sjelden hele perspektivet til Finland. Jeg hører sjelden at de tar opp de tingene som er berørt her. Jeg tror ikke en blåkopi av Finlands utdanningssystem er løsningen, men å ta inn at elevene er hele mennensker med mange behov og ikke læremaskiner. I den sammenheng må pc'er brukes på en god måte til sitt bruk, og ikke ukritisk i alle situasjoner. Pc'er har sine styrker, men som med det meste annet: for mye og for lite ødelegger alt.
Vi trenger å innse at intet utdanningssystem blir godt om ikke elementære primærbehov og verdier blir ivaretatt. Det har finnene skjønt og derfor lykkes de. Dessuten at måling og konkurranse gjør deg ikke bedre, for læring er ikke konkurranse hvor det er vinnere og tapere. Læring er noe som skjer i den enkelte, uavhengig av hva andre lærer, men deling og samarbeid fremmer læreprosessene.
Blei veldig inspirert av dette finske prosjektet: innovativ bruk av teknologi der læringssynet og pedagogikken er grunnmuren i opplegget. Teknologien blir brukt til å forsterke aktivitetar som fører til læring. http://www.slideshare.net/mervijan/oeb2011-omniaen Det burde vere eit sjølvsagt utgangspunkt for oss også. Då slapp vi kanskje desse håplause diskusjonane med innlegg for eller mot skjerm. For eller mot blyant?
Bra poeng, Kirsten, og takk for interessant lenke.
Gode og engasjerte lærere har nok mye å si:
"
Læreryrket har også en vesentlig høyere status i Finland. Dette reflekteres i den knallsterke konkurransen om lærerskolenes studieplasser, som i tillegg til høye karakterkrav også inkluderer intervjuer og opptakstester.
"
Fra http://www.forskning.no/artikler/2013/januar/344318
Lærerutdannelsen er også lengre i Finland enn i Norge.
Hear! Hear! Godt skrevet :)
Post a Comment