Jeg vil trekke frem noen få poenger i denne sammnhengen. Å sammenligne utdanning med utviklingen som har skjedd innen musikkindustrien synes jeg er en god sammenligning. På mange måter er utdanning der musikk var for 150 år siden. Den gangen var den eneste måten å få tilgang til musikk å være tilstede ved en live-performance. Alt skjedde der og da, og var en opplevelse for dem som var så heldige å få være tilstede. Når fremføringen var over var den kun ett minne. De som hørte musikkopplevelsen lærte ikke musikk av dette, men ble inspirert av dyktige musikere, og de som var kompetente nok snappet opp lærdom fra den som fremførte, som de selv senere prøvde ut i egen fremførelse.
Så kom der opptaksmuligheter. Nå kunne fremførelsene tas opp, bevares og distribueres
uavhengig av tid og rom. Noen opptak ble spesiallaget for distribusjon, andre var opptak av live fremføring. Nå fikk mange flere mennesker tilgang til artistene og kunstopplevelsene. Kunstformen musikk begynte å ta mange former ved at en koblet lyd og bilde, og vi fikk både animasjoner og filmer til musikken. Den ble distribuert gjennom mange ulike kanaler og formater. Noen musikere ble superstjerner, andre forble amatører. Men poenget mitt er at aldri har musikk nådd ut til så mange, aldri har vi konsumert så mye musikk, aldri har vi hatt ett så stort og variert tilbud av musikk, aldri har så mange holdt på med musikk, og aldri har den musikalske kompetanse vært så stor og utbredt. En blir ikke musiker av å gå på konsert, men en får inspirasjon, idèer, innsikt og ny kunnskap om musikkformer og uttrykk. På samme måte fungerer forelesningen. De gir inspirasjon, idèer, ny innsikt og så videre. På same måte som det er kjekt og givende å se en live fremføring av en musiker, er det kjekt og givende å se en live forelesning. Men det er ikke nødvendig for læring.
Forskning viser at studentene kun husker 10% av det de hører på en forelesning. Det er ikke fysisk mulig å ta inn fakta på fakta i en monologform i følge lege Jan Helge Halleraker som sammenligner forelesningen med teater.
Dessuten er det lite effektivt. Det er to grunner til det. Det ene er at i en verden med mer enn 7 milliarder mennesker hvor halvparten er under 30 år er det et enormt behov for utdanning. Skal en holde seg til den "tradisjonelle" face-to-face modellen er den dyr og eksklusiv. Den er lite effektiv og når få mennesker. Delvis fordi det trengs mange lærere, de er av varierende kvalitet, og ikke er det nok av dem. Påden måten blir det å få tilgang til en lærer et begrenset og eksklusivt gode. For det andre kreves det adekvat bygningsmasse, noe som er en utfordring selv i vårt rike land.
For det andre lever vi i en tid med eksponetiell vekst i informasjon. Stadig flere mennesker sitter på spisskompetanse få andre deler, men som er viktig kompetanse. Det er nok å peke på medisin: leger med spisskompetanse på sykdommer som studenter rundt i verden ønsker å lære om. Det går ikke å utdanne nok folk med denne kompetansen til å bli undervisere, ikke er det nødvendig heller.
Tilsvarende har vi i grunnopplæringen - skoler kan ikke tilby fag fordi de ikke får tak i fagkompetanse. I et digitalt univers er ikke dette noe problem da en lærer kan nå langt flere elever gjennom digitale kanaler, som er uavhengig av tid og rom. Hvilket innebærer at elever i utkant-Norge kan få lære av verdens beste.
Hvorvidt studenter lærer av disse videoene er jo Khan Accademy et bevis på. Selv har jeg førstehåndserfaring fra et prosjekt jeg leder, hvor studentene etter først å ha vært skeptisk til å erstatte forelesningen med video, nå ikke ønsker å gå tilbake til forelesningen. Som de sier: du glemmer så mye av hva om ble sagt på forelesningen på bussen hjem. Videoen kan du se om igjen, stoppe, se når det passer.
Så betyr det at forelesningen er død og uten mening? På ingen måte. På samme måte som vi fremdeles går på konsert og har stort utbytte av det vil vi fortsette med forelesninger og foredrag. Faktisk går vi mer på konsert enn noen sinne, på samme måte vil vi fortsette med forelesninger. Vi vil fortsatt bli engasjert, inspirert og kunne snappe med oss kunnskap og innsikt ved å høre en god forelesning eller foredrag. Vi får bare et rikerere repertoar av formidlingskanaler. Jeg tror at vi om 50 år vil konsumerer mange ganger å mye utdanning som i dag takket være disse digitale løsningene. Noen vil, som musikere, bli superstjerner på nett, som folk gjerne vil se live. Noen vil kun være på nett, og andre vil kun tilby "live".
Jeg ser enorme muligheter fremover, en spennende, men også en utfordrende fremtid. Ikke alle vil oppleve endringene som like behagelige. Men jeg tror fremtiden for utdanning og utdannere ser lys ut. I kunnskapssamfunnet lærer vi på mange måter, gjennom mange kanaler, av et mangfold av tilbydere.
Lenker:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Bare-10-prosent-far-med-seg-stoffet-under-forelesninger-6750700.html
http://tidsskriftet.no/article/2202993
http://www.science20.com/carl_wieman/why_not_try_scientific_approach_science_education
http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10956-007-9048-4
http://www.bt.no/jobb/Studerer-i-USA_-jobber-i-Knarvik-2864028.html
No comments:
Post a Comment