Monday, March 4, 2013

Disrupsjon er nå....

Utdanning er i endring. Det er ikke farlig, tvert i mot, det åpner for ufattelige muligheter. Muligheter som ikke er innen den eksisterende modellen. Når Daniel Bell i 1974 snakket om The Coming of Post-Industrial Society snakket han om det kunnskaps- og informasjonssamfunnet vi er på vei inn i.  Det samfunnet hvor utdanning og kompetanse følger noen andre variabler enn i industrisamfunnet.

Dette er imidlertid en krevende øvelse, noe Clayton Christensen, faren til teoriene om disruptive innovasjoner, viser. Han hevder i dette intervjuet at ærverdige Harvard Business School er modent for disrupsjon, men de skjønner ikke dette ved Harvard. Han påpeker at å studere ved Harvard koster skjorten, samtidig som du mister to år med lønn. Når folk går ut fra Harvard får de lønninger som bare noen få, store firmaer kan betale. Disse firmaene lager nå sine egne corporate universities. I tillegg vokser det frem MOOCs og andre onlinetilbud.

Kjernen i Christensens teorier er at vi ikke skal fokusere på teknologien, men hvilken jobb som skal gjøres. Dersom vi hele tiden har fokus på jobben, og ikke teknologien, og det kommer en ny teknologi som gjør jobben bedre, vil vi være på hugget og utnytte teknologien, i stedet for å avvise den til fordel for den eksisterende.

Dessverre har vi en lei tendens innen utdanning å fokusere på teknologien, enten den heter lærer, blyant, bok eller forelesning. Vi avviser ikt basert på noen premisser på hvordan vi vil ha det, heller enn å se hvilken jobb kan denne teknologien løse/gjøre. Hvis spill som DragonBox kan lære barn matematikk hvorfor implementerer vi den ikke i skolene? Hvis Wolfram Alpha har løsninger for matematikk hvorfor bruker vi det ikke i skolene? Argumentet er alltid det samme: maskiner kan ikke erstattet mennesker, vi trenger mennesker. Når vi da har studenter som lovpriser "videoforelesninger" fremfor "vanlige" forelesninger hva betyr da det? Er sosial interaksjon og det vi i dag definerer som læring ulike størrelser? Eller er egentlig læring i den eksisterende modellen så sosial?  Hva er så sosialt med å høre på en som snakker for så å løse oppgaver hver for seg?

Jeg havner alltid i diskusjon om dokumentasjon. Men dokumentasjon krever praksis før vi kan ha noe å dokumentere.  Hvis vi alltid ventet på dokumentasjon ville vi brukt steinøkser fremdeles. Vi må være innovative. Vi må utnytte muligheter.

Dette skjer NÅ! Utdanning på alle nivåer må være oppmerksom på dette.  Ikke minst våre politikere.  Vi står fremfor en valgkamp hvor alle vil sloss om å mene noe om utdanning. Det som kommer til å stå i fokus er basisferdigheter, læreren, karakterkrav til lærerutdanning, lønn, disiplin.  En debatt som om vi fremdeles er på 50-tallet. Imens bygger Sugata Mitra sin skole i skyen slik at alle barn kan lære seg selv.

2 comments:

Odin Nøsen said...

Alltid kjekt å lese bloggen til en som skriver godt og som jeg stort sett er enig med :-)

Jeg tenkte jeg ville føye til en kommentar som er _litt_ på siden, men som berører liknende tema. I diskusjonen om 1-til-1, eller IKT i skolen generelt, dukker argumentet om at det er jobben og ikke teknologien som er det viktige. Eller sagt på en annen måte, 1-til-1 er ikke viktig det er hva du gjør med maskinene som teller.

Selvfølgelig er/bør ingen være uenig i dette, fordi det er helt riktig. Men - som du selv skriver, noen ganger må en trø ting igang _uten_ nødvendig forskningsbasert dokumentasjon rett og slett fordi verden går foran skolen - og innen IKT, så veldig langt foran.

Min tese har derfor ofte vært at det er viktigere å få inn f.eks. 1-til-1 i grunnskolen, fordi _uten_ dette vil vi ikke kunne begynne å tenke på alt det nye og fabelaktige vi kan gjøre annerledes i skolen. Det kan godt hende at ting ikke tar av etter dag 1, men la noen spydspisser gå foran og sørg for at skoleledelsen støtter opp med forventninger om god endring ved hjelp av teknologi - si at jobben skal gjøres og den gjøres nå på andre måter enn før. Vi kan på ingen måte forvente å endre skoledagen _før_ elever og lærere har nødvendig teknologi tilgjengelig, og det er etter min erfaring at det oftest er der det strander i grunnskolen.

Et godt eksempel på dette er innføringen av Google Apps på Harestad og Grødem skole. Vi har egentlig ikke gjort så mye for at det skal skje (utenom å ha gitt dem tilgang til det), men du verden så store endringer det å la lærerne oppdage dette nye verktøyet selv har ført til.

June Breivik said...

Takk, Odin. Tror jeg skal fortsette enigheten ;) Jeg er enig med deg at det er viktig å få ut "verktøyene" fordi uten dem kan ikke erfaringer høstes og praksis endres. Skal vi vente med å få ut pcér til dess skolen er "moden" skal vi få vente. Til det du sier om 1-til-1 og hva du gjør. Hva du gjør er ikke mulig uten tilgang. Så å "pushe" utstyr er nok nødvendig for å få til ny praksis. :)

Spennende med det du skriver om Google Apps. Kunne tenkt meg mer info :)