Sunday, March 17, 2013

Akademisk bokbål?

På tirsdag er jeg invitert til å debattere læremidler i regi av Kulturutvalget og Velferdstinget under den meget  dristige tittel "Akademisk bokbål: er det krise om bokhandlerne går dukken?" Et kjempespennende og veldig relevant tema, for er bokhandlerne læremidlenes fremtid, eller står de i veien?

Debatten om læremidler er bare en del av den lenge varslete informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen vi er midt inne i. Den første revolusjonen handlet om mat.  Vi gikk fra å være avhengig av jakt og fiske til å ta kontroll over matproduksjon, det endret samfunnet.  Den neste revolusjon var varer, varer gikk fra å være et knapphetsgode til å oversvømme samfunnet vårt.  Denne revolusjonen vi er inne i nå er virtuell og intelektuell.  Stadig mer av de fysiske varer og tjenester blir immaterielle. Bankene blir nettbaserte, reisebyråene forsvinner, musikk er ikke lengre en fysisk vare. 3D printing spås å være neste store endring, hvor du i din stue kan printe ut dine nye bukser uten å måtte gå i en butikk.  Dette er bare noen få eksempler. To varer og tjenester som står fremfor en tilsvarende utvikling er utdanning og bøker. Denne utviklingen kommer, norsk boklov eller ikke. Dette må utdanningsinstitusjoner, politikere og forlagsbransje ta inn over seg. Verden er i endring, en kan lære seg å seile eller en kan gå ned med reguleringsfanen til topps.

Vi kan komme med undersøkelser som viser at det å lese på papir er bedre enn å lese digitalt, men spørsmålet er om en stiller de riktige spørsmålene, eller er slike undersøkelser som man roper i skogen får man svar? For kan vi tenke kunnskap og kompetanse slik vi "alltid" har gjort i kunnskapssamfunnet, eller må vi tenke nytt?  Må de som jobber med og mener noe om utdanning ta inn over seg at verden endrer seg, det gjør også kunnskap og kompetanse?

Kunnskap og kompetanse finnes ikke lengre kun mellom to permer. Den tiden er for evig og alltid død. Det er også den kvalitetssikrete læreboken som enkelte, som i andre sammenhenger er svært så liberalistisk, ivrer for.  Det er ikke mulig, eller ønskelig, å operere med et slikt kunnskapssyn i en verden med eksponentiell vekst i informasjon og kunnskap. Hvor farlig den "kvalitessikrete" læreboken er viser denne debatten, fordi læreboken skal, som alle andre kilder, være gjenstand for kildekritikk, men når en setter "kvalitessikret" på den skrus den kritiske vurderingen av.

Utdanning må reformeres, og som en konsekvens læremidlene. Vi ser en tsunami velte over utdanning ettersom ordningen med Massive Open Online Courses brer om seg. Dette er ikke kurs som opererer med "kvalitetssikrete lærebøker med fastpris". Det er heller ikke kurs som sier at du må ha gåttstudieforberedende for å være kvalifisert til å studere det du ønsker med minimumskarakter 4 i matematikk og sidemål, og hvor du tas inn på grunnlag av karakteren fra vgs, uavhengig av hvilken kompetanse og interesse du har fem år senere.  Det eksisterende systemet er en vanvittig sløsing med ressurser, og stenger for mye god potensiell kompetanse.  Dette tar da også myndighetene i New California konsekvensen av og gir full akademisk uttelling for studier ved disse åpne online kursene.   MOOCs omtales som den største revolusjonen innen utdanning på 200 år.

På torsdag var jeg tilstede NHOs kompetansedag og hørte på debatt om utdanning. Ingen i panelet berørte dette temaet.  I stedet snakket de om de vanlige tingene: realfagskrise, karakterkrav og styring.  Som Kunnskapsministeren sa: en utdanning skal vare lenge, du tar et valg for mange år.  Men hva om den ikke gjør det?  Hva om det akademiske byråkratiet står for fall?  Hva om vi nå har fått en ny dynamisk utdanningsmodell tilpasset et samfunn i rask endring?

MOOCs skal ikke gjennom mange kommitéer for godkjenning av fagplaner, eksamensordninger og professorale ansettelser. MOOC krever ikke at studentene går gjennom en kvern for å godkjennes. MOOCs oppstår raskt som følge av tilbud og etterspørsel. Et utdannings- og forlagssystem med sitt byråkrati klarer ikke snu seg så fort. De som klarer gjennomfører sine MOOC-kurs.  Motivasjonen er interesse og ikke at du har kommet inn på bakgrunn av kompetanser som ikke er relevant for faget.  Dårlig karakter i sidemål stenger ikke for dine sjanser til å studere realfag, eller omvendt. Du kan om du er 10 eller 50 studere de samme fagene, uavhengig av hvor i verden du befinner deg, en kjempemulighet for alle de talentfulle barn og unge som opplever en skole med få utfordringer, eller godt moden som ønsker endring eller faglig utvikling. Kostnadene ved 10 studenter er ikke så mye større enn ved 10 000. Næringslivet etterspør relevant kompetanse, klart de ikke vil overse denne. Dette er en modell som raskt kan tilpasse seg endring og utvikling i det globale arbeidsmarkedets behov for kompetanse. Tenk for en mulighet dette er til å utdanne relevant, kvalifisert arbeidskraft.

Tilsvarende endrer læremidlene seg. De går gjennom samme utvikling.  Siste tilskudd er Boundless Open Textbooks. Et to måneder gammelt delingsprosjekt for å gi tilgang til gratis læremidler. På to måneder har en halv million brukt disse læremidlene, og aktivteten tilsvarer over 5 år med interaksjon. Målet er åpne utdanningsressurser.  Kunnskap skapes i møtet mellom mennesker og ikke i møtet med en bok, noe Sokrates var opptatt av. Læreboken slik vi kjenner den, brenner det et blått lys for, men vilkårene for kunnskap og informasjon har aldri vært bedre. Den kvalitetssikrete læreboken utfordres ikke bare av slike initiativer, men vel så mye av ulike videoproduksjoner og animasjoner. YouTube er den største læreinstitusjonen som finnes.

Det er på tide å tenke nytt, vi kan ikke vedta oss vekk.  Det eneste vi da risikerer er å vedta oss vekk fra utviklingen. Er det typisk norsk å være med og være god, eller skal vi sitte her med våre reguleringer i annerledeslandet og regulere vekk noen fantastiske muligheter?







2 comments:

June Breivik said...

Jeg vil gjerne komme med en presisering til dette innlegget:

Vi må dele denne kjeden i minst tre deler: forlagene og andre innholdsprodusenter, formidlere/forhandlere, slik som bokhandlere, og eventuelle konsumenter, som blant annet vil være studenter. Det vil alltid være behov for innholdsprodusenter. Hvilket format innholdet tar kan være så ymse, hvor papir bare er en av mange muligheter. Innen musikkbransjen er ikke plateselskapene historie, ting har bare antatt litt andre modeller. Formidling har tradisjonelt bokhandlerne stått for. De vil snart være like aktuelle som platebutikkene. Kundene vil fortsatt konsumere innhold fra prodsenter, men de vil benytte andre kanaler og medier, slik transformasjonen innen film og musikk har gjort.

Jeg tror ikke fremtiden til forlagene er så dyster, gitt at de klarer å utvikle sine foretningsmodeller kan de se lyst på fremtiden - bokhandlerne derimot.....

Ann S. Michaelsen said...

Tenker som deg, lærebøker er på vei ut i mange fag, (håper jeg!) jeg kunne aldri tenke meg å gå tilbake til å bruke lærebok i engelsk, og det sier elevene også når de har prøvd det ut. Du får nevne på konferansen at min vg1 klasse skriver en bok. Det er veien å gå. Samskriving og samarbeid i et virkelighetsnært prosjekt,