Jeg har vært to dager med lærerutdanningen ved UiB og de praksisskolene de har samarbeid med. Var invitert med som ”ekspert” på dette med IKT i utdanningen. Vet ikke hvor mye ekspert jeg er, men jeg jobber jo med det, så forhåpentligvis hadde jeg noe å bidra med. Det som er med sånne ting, heldigvis, er at utbyttet går ikke bare en vei. Jeg har hatt stort utbytte av denne første dagen hvor det har vært to gode foredrag. Jeg vil si litt om dem her. Når det gjelder det første vil det bli en blanding av norsk og engelsk. Mine tanker og kommentarer på foredraget er på norsk, men utdrag fra foredraget er på engelsk, som var det språket som ble bruk.
Dr. Alexander Sokol fra Latvia hadde et veldig interessant foredrag som het Teaching Thinking Strategies. Reflections on our teaching philosophy and the place of thinking skills in the classroom.
Et generelt pedagogisk foredrag, hvor IKT ikke ble nevnt en eneste gang, men problemstillingene er relevant for Den digitale skole. Den digitale skole handler jo ikke om dippedutter, men om hvilke konsekvenser får disse nye verktøyene for læring, kunnskap og kompetanse? (Samt hvilke pedagogiske muligheter får en når en har disse verktøyene tilgjengelig)
Sokol var opptatt av tenkning, og når foregikk der tenkning. Han kom med følgende sitater:
Educators don’t argue that education is about accumulating large repertories of facts and routines. But this is overwhelmingly what happens in classrooms, as in others settings; actions speak louder than words (D. Perkins 1995:35)
Thinking
Education is always about thinking. It is impossible to teach without developing thinking. (Common educational wisdom)
Vs.
Remember that a person’s head doesn’t produce any thinking. Thinking goes through our head and occasionally gets richer. Thinking as such belongs not to a person, but society as whole and it might only be taken by separate people (Leontev, in Schedrovitsky 1989)
Andreas Lund var inne på disse tankene på ITU-foredraget i forrige uke, dette er litt av filosofien i The Wisdom of Crowds og er definitivt noe Daniel Pink peker på i A Whole New Mind.
Teaching thinking movement
Key messages:
Thinking must be taught explicitly!
Encouraging students to think does NOT mean helping them to become better thinkers.
Current situation in Education:
Theoretical (researcher) perspective:
It is necessary to ‘teach thinking’ in school curricula
Practical (teacher) perspective:
We have always developed learners’ thinking
I følge Sokol står forskningens syn på tenkning i motsetning til skolens egenoppfatning. Han stiller følgende, gode spørsmål til oss:
What is our current teaching philosophy?
What is the purpose of education?
How do people learn?
What am I supposed to do in the classroom?
What are my pupils supposed to do in the classroom?
What are good learning materials?
What should be taught/learnt?
Who should reflect and what about?
I forhold til innføring av digitale læremidler i skolen er dette absolutt relevante spørsmål. Dette er problemstillinger alle som jobber med læring burde reflektere over med jevne mellomrom.
Han sier videre at We are preparing for the future, but we have no idea what this future is. Det kom da en kommentar fra salen på at dette er ikke det eneste målet med utdanningen:
Education is not only for the future, but also for the presence, to be able to handle the presence.
Han baserte resten av foredraget på følgende klassifiseringer:
In the box-philosophy – what most of us do or are taught to do
On the box philosophy- what a modern teacher is expected to do
Out of the box philosophy –what a teacher is thinking about the current tendencies in education
På denne bakgrunn ble læring delt inn i:
Linear –
kunnskap sett på som et tau
- forberedt til timen, nøye forberedt struktur –tradisjonelle lærebøker fragmentert kunnskap
Cyclic –
læring sett på som mange løst bundne tau –
moderne kursbøker om systematisk kunnskap
non-linear –
kunnskap som et nett (contextual factors) læreren kan undervise hva som helst i hvilken som helst time ingen bøker (oppgaver)
systematisk kunnskap
I denne sammenhengen får en dikotomien mellom læreren som er her for å ”transmit”, det vil si fortelle, forklare, kontrollere og organisere læringen. I motsetning til den som skal fungere som et ”scaffold” – mentoren som skal komme med problemer, vise, gi verktøy og hjelpe til selv-evaluering.
Så stilte han et utfordrende spørsmål:
Are you ready when it comes to the subject matter to have a lesson/whole semester to not explain??
For i følge han var The efficiency of explaining usually not very high.
Sokol mener at den lærende er i skolen for å
Soak up - sponge; listen. drill, memorizing
‘Discover’ – maze; define, describe, search
Invent – lego; questioning, construct, test
Hvor går vi i skolen, hva gir vi videre til elevene våre? Han kom med flere sitater på bakhodemodeller.
I’m the boss and I’m responsible for everything. I know both subject and how it can be learnt much better than any learner. I don’t like these ‘democracy’ games, so I don’t give away anything. I do things – it’s my job and I get paid for it.
Noen som kjenner seg (eller en kollega) igjen???
Hvor går vi i forhold til skolen/utdanning. Her begynner det å bli interessant i forhold til Den digitale skole:
Absolute teacher-reliance –dictatorship
– learners makes no decisions (teacher =boss)
Independent ‘right’ choice – republic in a union
– learners make non-threatening decisions
True autonomy
– Sovereignty
- learners makes all possible decisions
Pc’enes disruptive (se tidligere blogginnlegg) karakter kjører skolesituasjonen mot høyre (true autonomy). Dette frustrerer lærerne, som prøver å dra det tilbake mot venstre (absolute teacher-reliance). Det utvikles kontrollmekanismer og programmer som i stedet for at de digitale verktøyene blir disruptive, blir de konserverende. Denne spenningen lever lærere og elever i, og vi har enda ikke funnet en vei i denne materien. Har skolepolitikere og byråkrater lagt inn en logikk i systemet som styrer mot venstre (tester, kontroll), samtidig som de vil bevege seg mot høyre (Kunnskapsløftet?), men høyre er usikkert. Dilemma!!
Content of learning
Factual (non-problematic) – in the box thinking (automatic application of tools
- low or no learning potential
Problembased
on-the box thinking
-tools for getting knowledge from the outside
– zone of proximal development (ZPD) (learning strategies)
Problem centered
out of the box
-tools for creating new knowledge
– beyond ZPD (we are moving in this direction) (thinking skills) (we don’t have readymade answers)
Disse dilemmaene er de fundamentale utfordringene vi har i den digitale skole, teknologien har et disruptive potensiale. Sokols foredrag var at vi må fremme tenkning i skolen, og i det samfunnet med informasjonsoverflod er definitivt viktig å lære elevene å tenke. Gjør vi det i dagens skole?
There can be no fair wind if you don’t know where you’re going.
Not all roads leads to Thinking.
Kari Smith snakket om en undersøkelse hun har gjort blant lærerstudenter ved UiB og veiledere i skolen. Foredraget het Assessing the Practicum in Teacher Education
Do mentors and students agree?
Praksis er den viktigste delen av lærerutdanningen; alle undersøkelser viser det.
Vurderingen av studentens prestasjoner i praksisen er problematisk. Hvordan skal en vurdere work-based learning? Hva er hensikten med praksisundervisningen. Hva er hensikten med vurderingen av denne undervisningen.
I følge Kari Smith skal veileder hjelpe studenten til å bli bedre lærer, komme videre, være gatekeeper – passe på at de som kommer inn i profesjonen skal bevare navn og rykte og heve profesjonen, men svært få studenter kommer ikke gjennom praksis.
Hun snakket en del om vurdering, men så kom hun til det som jeg synes er veldig viktig for de spørsmål som jeg jobber med. I følge Smith var det stor uenighet mellom veileder og student om hva som er god undervisning. Dette er viktig for det gjennomsyrer hele utdanningen, og er nok noe av grunnen til at vi har de debattene vi har om pc’er i klasserommet. HVA ER GOD UNDERVISNING? I forhold til det kan en jo bare vise til ovenfornevnte foredrag som viser veldig ulike tilnærminger til denne problemstillingen.
Denne manglende avklaringen gjelder og vurdering. Smith mente at vi må få en felles forståelse av hva vurdering er. Hvilke vurderingsverktøy skal vi bruke? Hva er bestått og hva er ikke bestått. Hvem har ansvar for hva?? (universitet, mentor/skole/veileder, student?) Hvordan komme til enighet. Kommentar fra salen var at vi mangler et felles språk for vurdering – når Kunnskapsløftet kom skulle en lage kriterier for vurdering, dette er umulig uten et felles språk. Skoleeier må sterkere inn i bildet.
En annen kommentar fra salen var at om vi blir for strenge i vurderingen av lærerstudenter er der en fare for at vi bare slipper gjennom de som ”er lik oss selv”, det som er bra med skolen er de store forskjellene, det er mange som passer inn.
Som sagt, to gode foredrag, som jeg hadde stort utbytte av.
No comments:
Post a Comment