For en tid tilbake leste jeg en artikkel i Illustrert Vitenskap om hvordan forskerne ved en tilfeldighet fikk et eksempel på hvordan en pandemi kunne spre seg i real life. Saken var at de som utvikler WoW hadde laget en fiende som var smittsom, og som spillerne mistet ”liv” når de var i nærkontakt med. Tanken var at bare de sterkeste spillerne skulle kunne slåss mot denne kjempen, men svakere spillere ville dø av svekkelse når de ble smittet av denne fienden. ”Problemet” var det at spillerne reagerte slik de ville ha reagert i samfunnet ellers. De teleporterte/”reiste” vekk fra denne fienden før kampen var slutt og de var døde, eller hadde vunnet. De ville jo redde avataren sin. De reiste ”hjem” til tryggere omgivelser. Det de ikke tenkte på, var at de var smittsomme, selv om de ikke døde, og dermed smittet de svakere avatarer. Dette utviklet seg til en utilsiktet pandemi i WoW. Forskerne fikk et helt overraskende innblikk i hvordan mennesker opptrer i ”kriser”, og hvordan pandemier sprer seg.
Kan vi hente erfaringer fra andre sider av livet i slike virtuelle univers? Der finnes jo spill som simulerer ”real life” situasjoner. Vi lever i dag i en verden som er svært kompleks og hvor knapt noen kan si å forstå de mekanismer som styrer de ulike prosessene. Dersom vi har ”kontrollerte” omgivelser hvor folk kan følge hverdagslogikk, vil dette da kunne gi oss større innsikt i globalitetens logikk?
No comments:
Post a Comment