Ingunn Kjøl Wiig filosoferer på bloggen sin om klasserom 2.0, og at der er grenser for hvor mange verktøy en kan forholde seg til i hverdagen. Dette er en utfordring for oss alle slik jeg ser det. Pc'en kan fort bli en tidstyv, man mister litt begrep om tid og rom når en er online. En annen utfordring er at nettet er så fullt av spennende nettsteder, verktøy, m.m. og det å holde seg oppdatert og ajour er en fulltidsjobb. Da er det godt når noen prøver å gi en felles platform for dette. Social Media Class Room er et forsøk på dette. Dette er et gratis, open source, online undervisningsverktøy, et læringsmiljø for "social media" Dette kan være et godt supplement til LMS'ene for å administere alle disse web 2.0 "dippeduttene" en bruker. Mannen som står bak denne siden, Howard Rheingold, skrev allerede i 1993 om viruelle samfunn. Tanken er at lærere skal bidra for å gjøre denne plattformen funksjonell.
Her kan du se en video om hvordan denne plattformen skal fungere, et interessant poeng som Rheingold har er at dersom du skal holde deg oppdatert, ikke prøv å holde deg oppdatert på teknologien og alle verktøyene, men hold deg oppdatert på "the literacy" disse verktøyene muliggjør. Lærer vi dette på skolen?
Min datter går i 10. klasse, og for et par dager satt jeg og øvde med henne til en prøve i sjangeranalyse. Stoffet til prøven kom fra en forholdsvis god, ny norsklærebok (etter K06), men alle sjangerene hun var innom kom fra det analoge boksamfunnet: skjønnliterær vs. saktekst, osv. Ikke en eneste gang var sjangrer en finner på de digitale mediene nevnt. Kan de tradisjonelle sjangerbegrepene dekke de ulike sjangerne en finner online?
1 comment:
Dette ser veldig interessant ut. Jeg skal sette meg inn i det når jeg får tid(!). Det er trist at nye skolebøker tar så lite høyde for at vi nå har en digital verden som er en selvfølgelig del av hverdagen til våre barn og unge. Jeg er enig med deg, nettekster er noe annet enn avisartikler, romaner og noveller, og bør behandles som det og ikke som en sklags digitale kopier av tradisjonelle papirsjangre.
Post a Comment