Planer er oppskrytt – getting things done.

Via bloggen til Daniel Pink fant jeg dette interessante intervjuet med Googles CEO, Eric Schmidt.  Han snakker til studenter ved Carnegie Mellon, et universitet som har fostret mange sentrale personligheter innen utviklingen a computer science. Schmidt mener at grunnen til at nettopp dette universitetet har så gode resultater er fordi universitetet har en kultur for “getting things done”, det er ikke bare en teoretisk kultur. Hans hovedbudskap til studentene er at alt er om muligheter og flaks, man kan ikke planlegge innovasjon og nyskapning. Man må bare prøve å være på rett sted og være klar. “Don’t bother to have a plan at all”. Folk som lykkes arbeider hardt og tar fordel av hva som kommer forbi. Det handler om å gripe mulighetene.

“Life is what happes to you while you are buzy making other plans. If  you live your life and forgo your plan you can also forgo your fears”.

Og slipper en frykten tør en gjøre feil, og gjør en feil som en lærer av vil en være nyskapende og det er disse nyskapningene som vil bli våre muligheter i fremtiden.  Læresteder må utvikle Culture of innovation- lære av sine feil. 

Sentrale ferdigheter i dag er kognitive og analytiske ferdigheter, lederskap, personlighet, intelligens og selvsagt utdanning.

Han legger stor vekt på behovet for å gjøre ting i gruppe, grupper er smartere, sterkere, raskere enn enkeltindivider. Blant de verktøyene som kan bidra til denne samhandlingen er sosiale nettsteder som Facebook og Twitter (og da er det veldig betenkelig at vi fremdeles har en debatt om stenging for sosial web i skolen.  Hadde en samtale med en lærer på NKUL som fremhevet at nettbruken ved deres skole var gått ned 50% etter at de stengte for slike nettstder.  Men betyr det at elevene følger 50% mer med etter at det ble stengt? Eller kan det være at elevene hadde opp flere vinduer samtidig, slik jeg har nå når jeg skriver dette?)

Schmidt fremhever og betydningen av tillit:

“Trust matter in a networked world. Trust is your most important currency”.

Og noe å tenke på i skolen hvor vi er veldig opptatt av fuskproblematikk, hvilke signaler sender vi da ut til den oppvoksende slekt? Hvilke strategier gir dette i et samfunn i endring?  Og da kan jeg ikke dy meg:  eksamen.  Eksamen avvikles på et verktøy som er bygget for kommunikasjon, men hvor kommunikasjon er er det eneste du ikke får benytte under eksamen. Det må sees på eksamensordningene.