Den digitale verden utvikler seg i rasende fart, såkalt eksponensiell vekst. Det må jeg virkelig si jeg føler på om dagen. Når jeg var ny på Twitter, var det en engere krets som Twittret og det var relativt lett å “hente seg inn igjen” på Twittringene nå en hadde vært off-line. Det har jeg ingen mulighet til lengre, da mengden Twittringer er så stor at jeg stort sett kun får med meg dem som Twittrer mens jeg er on-line. Min interesse for Twitter har og dalt litt når mengden med informasjon er så stor at det krever mye av meg å følge med.
Tilsvarende er det for blogger. Listen min over blogger jeg følger med på vokser stadig, etter hvert som jeg oppdager spennende blogger å lese, men tid og kapasitet til å lese alle disse bloggene hvor tar jeg den fra? Samt alle andre spennende nettsteder med mye interessant å lese.
I tillegg er det mange nettsamfunn en etter hver er medlem av, disse skal en holde seg oppdatert på. Av dem er Facebook det som krever minst. Alle disse fagrelaterte nettsamfunnene med stor aktivitet, mange diskusjoner, blogger og mange gode tips og lenker, som en burde følge med på.
Jeg har en stor bunke bøker som jeg skal lese, en dag. Lesningen min på papir er gått betydelig ned etter hvert som mer og mer av lesingen min er digital. For jeg finner stadig flere interessante bøker, rapporter og tidsskrifter på nett. Og enda har jeg ikke vært innom en eneste avis, eller lest epost, eller…
Vi bombaderes av en informasjonsoverflod, og jeg kan til tider bli litt matt av all denne informasjonen. Det blir spennende å se om det annonserte web 3.0, den såkalte semantiske webben, vil gjøre noe med det. Se denne videoen fra Kevin Kelly om web 3.0 Den er veldig interessant og tankevekkende. Kan dette hjelpe på denne informasjonsoverfloden, eller blir det en ny utfordring? Det som hvertfall er er helt klart at evne og kompetanse til å håndtere denne informasjonsoverfloden er en basisferdighet i både dagens og morgendagens samfunn.
1 comment:
Jeg har tenkt litt det samme i forhold til twitter - for mange tweets og jeg detter av. Ta igjen går ikke an.
Derfor har jeg valgt å være veldig kresen på hvem jeg følger - blir det for mye uinteressant, stryker jeg dem heller fra listen - men de må gjerne følge meg dersom de har tid til det...
På samme måte begynner jeg å kutte ut blogger, snevrer inn til det som virkelig angår meg, ikke bare det som kan være interessant i ny og ne. Skal jeg lese alt jeg kommer over som kan være litt interessant, kommer jeg ikke til å gjøre annet.
Post a Comment