I kjølvannet av nye vurderingsforskrifter har det vært debatt om krav til fremmøte for å få vurdering i et fag i vgs. Selv kommer jeg fra grunnskolen hvor vi måtte gi alle elevene vurdering uavhengig av fremmøteprosent. I livet til en elev kan det skje mye som av ulike årsaker gir fravær, og at dette fraværet skal få så dramatiske konsekvenser som manglende vurdering blir en tilleggsbelastning for eleven. I grunnskolen har lærere ikke anledning til å nekte en elev å være tilstede i undervisningen (og dersom konsekvensen i tillegg er manglende vurdering får jo eleven dobbelt straff). Skal en elev ut av undervisning er det en sak for administrasjon/rektor.
Vi har en tendens til å fokusere på skolen som suveren læringsarena. Nå som vi tar i bruk digitale medier i undervisning og mange gjør en veldig god jobb her, undervurderer vi læring, og muligheten for vurdering, uavhengig av fysisk tilstedeværelse i klasserommet. Poenget må jo være kompetansen til eleven og ikke fremmøteprosent. Vi har kanskje for lite fokus på dette emnet: hvor skjer læring? Dr. Brigid Barron blir her intervjuet om hennes forskningsarbeid på nettopp dette emnet.
Se omtale av forskningen hennes her og. Jeg undervurderer på ingen måte betydningen av skole og undervisning, og det som skjer der. Det jeg imidlertid tror er at andre læringsarenaer, som et supplement, blir undervurdert, spesielt nå med mange nye verktøy og arenaer tilgjengelig.
I dette intervjuet med Nichole Pinkard, Director of Innovation at the University of Chicago’s Urban Education Institute, snakker hun om undervisning og læring i en digital verden. Dette inkluderer en utviding av rollen til læreren og undervisningsbegrepet.
Digital Media and Learning from carnegie commons on Vimeo.
Og som en sluttkommentar til læring viser jeg til denne artikkelen fra Daily News, hvor elevene blir oppfordret til å legge vekk blyanten til fordel for joystick med følgende begrunnelse:
We need to let go of the "old school" belief that devices like the Wii, Xbox, DS and iPhone are mindless distractions from education. Research has shown that interactive game play is among the most powerful drivers for learning the skills children need for 21st century success.
Står noen vedtatte sannheter for fall?
3 comments:
(Har ikke lest på noen av lenkene dine, uttaler meg bare basert på det du har skrevet.)
Det er forskjell på fravær. Jeg synes det er feil å være forpliktet til å gi vurdering til en elev som ikke legger to pinner i kors for å møte opp, levere inn arbeid osv. Derimot har vi en viktig oppgave i å legge til rette dersom elever har problemer av en eller annen art. Og det gjør vi. Noen av mine kolleger strekker seg til det ytterste for å klare å skaffe vurderingsgrunnlag for enkeltelever med medisinske problemer. Og kollegene fortviler, for de har ingenting å vurdere, eller svært lite. Men gudene skal vite at de forsøker.
Jeg tenker heller som så at dersom en elevs livssituasjon er slik at det ikke er praktisk mulig å gjennomføre en tilnærmet normal skolegang (med fremmøte, deltakelse, innleveringer, vurderingssituasjoner), så må de ha et ANNET tilbud. Nettbasert undervisning, et opplegg der de kan velge sitt eget tempo, eller rett og slett innse at skole må vente til livet fungerer litt bedre. Den offentlige skolen i Norge er ikke helt lagt opp til sånne "avvik" - og jeg er blant dem som mener at det her er et marked for private aktører... (Jeg er ikke blant de klassisk rød-grønne lærere... ;-) )
June, har for det første lyst til å takke deg nok en gang for et veldig inspirerende innlegg. Har vendt tilbake til dette igjen og igjen de siste dagene.
Andre læringsarenaer har vel alltid vært viktige og sikkert undervurdert, men kanskje er de enda viktigere nå med den digitale utviklinga? Å si høyt at læring skjer mange steder tror jeg er veldig viktig.
Mange lærer veldig mye mer i løpet av en sommerferie enn i løpet av to skolemåneder - kanskje er skolens egentlige samfunnsfunksjon mer oppbevaring, utjevning av forskjeller og pensumdefinering enn faktisk læring?
Har gått litt tid før jeg har fått svart på disse komm:
@Kjemikeren: hvis vi har et system som baserer seg på at alle skal gjennom vgs mener jeg at det er en systemfeil om ikke klarer å gjennomføre det. Videregående skole har gått fra å være et elitefenomen til å bli et massefenomen, uten at systemet har tatt tilstrekkelig hensyn til det. Dette mener jeg både lærere og elever lider under. Mange lærere sliter seg ut for å prøve å overleve i et system som stiller krav og forventninger de ikke klarer å leve opp til.
Og ja, jeg er enig med deg, skolen er ikke lagt opp for avvik, men jeg er ikke så sikker på om det er det store skillet mellom private og offentlige, de er underlagt samme lover, regler og avtaleverk.
@Martin: Takk for hyggelig tilbakemelding. Ja, jeg tror det er helt nødvendig å tenke nytt og alternativt. Hva som er skolens egentlige mål og funksjon, og anerkjenne flere sider ved livet og læring enn det som skjer i de 38ukene skoleåret varer, og at vi lærer ulikt.
Post a Comment