For tiden driver forlagsbransjen klappjakt på NDLA og mener at hele prosjektet bør skrinlegges, det beste læremiddelet er og vil fremdeles være den trykte boken. Tatt i betraktning de store summene som hvert år brukes på læremidler er det ikke rart forlagene har dette utgangspunktet, hele deres foretningside er jo truet av et initiativ som NDLA. Nå er jo ikke fylkeskommunenes ansvar å holde liv i forlagsbransjen, men å sørge for god opplæring og ditto læremidler til elevene (går ikke her inn i diskusjonen om leverandørproblematikk). Nå kan en ha ulike meninger om NDLA og NDLA’s fremtid, men det som er helt klart er at NDLA’s inntreden på læremiddelarenaen har medført utfordringer, nytenkning og nyutvikling i forhold til læremiddeltenkningen som ikke hadde kommet i samme grad uten dette fylkeskommunale initiativet. Når forlagsbransjen holder et seminar om digitale læremidler uten at deltakerne har mulighet til å komme online gjør en seg jo noen tanker.
Kanoniseringen av læreboken som det saliggjørende læremiddel er nok et overgangsfenomen. Etterhvert som vi får øynene opp for de mulighetene som ligger i bruk av digitale verktøy vil bokens plass bli redusert. Utfordringen ligger i den endrete praksis (og evaluering) som er en nødvendig konsekvens av at boken ikke lengre er det sentrale læremiddel. Og jeg kan ikke dy meg og legger ved denne videoen:
No comments:
Post a Comment