Open source

I neste uke skal jeg på Go Open i Oslo, en nordisk konferanse om fri programvare. Arrangøren er Friprogsenteret, som er "et uavhengig kompetansesenter for fri programvare, og arbeider for økt kunnskap og trygghet for valg av lønnsomme og fremtidsrettede IKT-løsninger". I 2007 ble senteret åpnet av fornyingsminister Heidi Grande Røys, og Friprogsenteret er offentlig finansiert. Dette blir nok en spennende konferanse med mange gode foredrag.

De siste dagene har det og pågått en debatt om bruk av sosial web i skolen (igjen), og da kanskje spesielt Facebook og MSN. Bedrifter, skoler og (fylkes)kommuner leter etter måter å stenge for den åpne kommunikasjonen som disse platformene åpner for. Det at elever og ansatte kan kommunisere utenfor de etablerte kanaler utfordrer en del konvensjoner og vedtatte sannheter. For eksempel er det ikke å kaste bort arbeidstiden å ta seg en røykepause, men å ta noen minutter innom Facebook kan i verste fall føre til oppsigelse. Da er det jo interessant å lese at surfing innom sosial web faktisk kan gi økt produktivitet. Denne sosiale webben er ikke umiddelbart intuitiv for dem som ikke selv er en del av den.

Den åpne digitale verdenen er i støpeskjeen og vi har mentale kart som vi manøvrerer etter for å avkode dette universet. Debatten om Pirate Bay og nå Scribd, som er bøkenes svar på Pirate Bay, viser med all tydelighet hvor vanskelig dette farvannet er. Dette er ikke bare en utfordring mellom ny og gammel kultur, det er og en utfordring mellom "gamle" og "nye" økonomier. Mange av våre foretningsmodeller blir sterkt utfordret i land som ikke i samme grad som oss har vært gjennom den industrielle revolusjon. For eksempel har Nigeria passert både India og USA som verdens største filmprodusent, men Nollywoods produksjoner er ikke av samme karakter som i Bollywood og Hollywood.

Hva så med åpne løsninger og/vs sosial web? Chris Anderson, forfatter av The Long Tail, sammenligner åpne løsninger med bedrifter og sosiale medier med land. I følge han tror vi at åpne løsninger er så demokratisk, men egentlig er de svært totalitære, styrt av noen få. Sosiale medier, som Twitter, er som land, av og for folket, og dermed mye mer demokratiske:

The point: the nature of participation is very different between open
source and social media, even though people tend to lump them together into
"peer production". Open source is hierarchical by design, while social media
structure is simply ruled by popularity.

Vi famler og føler oss frem i dette digitale landskapet som stadig er i endring. Noen valg vil vise seg helt håpløse, noen kloke og fremtidsrettete. Uansett kan vi ikke late som denne utviklingen ikke skjer. Blir spennende å høre hva de har å si på Go Open.